GB4KH213 Kunst og handverk 2
Emneplan for studieåret 2017/2018
Innhald og oppbygging
Kunst og handverk 2, 30 sp (GB4KH213) undervisast i vårsemesteret i fjerde studieår.
Kunst og handverk er eit dannande fag, der kunnskap vert bygt gjennom praktisk og estetisk skapande handling, og kritisk refleksjon. Faget er forankra i kommunikasjons- og produksjonsformer knytet til visuell og materiell kultur. Fagleg og fagdidaktisk refleksjonsevne vert utvikla i møtet mellom eige skapande arbeid, praksisen til grunnskulen og teoretiske kunnskapar og referansar. Forskingsbasen i faget omfattar det estetiske utøvande feltet, det fagdidaktiske feltet, og samanhengen mellom desse.
Kunst og handverk er delt i områda bilete, skulptur, design og arkitektur. På alle fire område vert utvikla og vert brukt kunnskap og ferdigheter i arbeid med materialar, teknikkar, visuell kommunikasjon og estetiske verkemiddel. Faginnhaldet vert knytt til kunst- og formuttrykk frå ulike tidsepokar, kulturar og den fleirkulturelle kvardagen til elevane. Duodji/duodje/duedtie som er ein sentral del i samisk kultur, er integrert i faget.
Handlingskompetansen til studenten vert utvikla gjennom øving og røynsle med skapande prosessar. Kunnskap om barn og dei kulturelle uttrykksformene til unge i møte med materialar og symbol ligg til grunn for profesjonsutøvinga. Studenten skal kunna bruka gjeldande læreplan for kunst og handverk i grunnskulen, og sikra alle elevar si læring i faget ut frå føresetnadene til den enkelte og elevgruppa. Studenten skal kunna skapa eit læringsmiljø som stimulerer til oppleving, utfoldelse og refleksjon rundt aktualitet, kvalitet og berekraftig utvikling.
Ut frå faget sitt eigenart skal studenten bruka dei grunnleggjande ferdighetane: Å kunne uttrykkja seg munnleg og skriftleg, å kunna lesa og rekna og å kunna bruka digitale verktøy som ein integrert del av arbeidet med kunst og handverk. I vekselverknad mellom utøving, teori og tradisjon skal studenten utvikla ei medviten haldning til innhaldet til faget, relevans og verdi for individ, skule og samfunn.
Kunst og handverk 2 byggjer på kunst og handverk 1 og gjev fordjupa kunnskap gjennom skapande arbeid, fagdidaktisk refleksjon og utvida innsikt i faget sitt visuelle og materielle forankring i kulturen. Gjennom studiet skal studenten vidareutvikla eigen praktisk ferdighet i faget og få røynsle med eit utval av materialar og arbeidsmåtar som gjev læringsutbytte i tilhøve til læreplan for grunnskulen med særleg vekt på barnetrinnet. Tilhøvet mellom læreplan og praksis vert problematisert gjennom kritisk gransking av oppgåver, undervising, rettleiing og vurdering. Samanhengen mellom leiken til barn og læring i faget vert løft fram.
Bilete, skulptur, design og arkitektur
I studiet vil studentane arbeida med
- ulike materialar og dessutan analoge og digitale reiskapar og teknikkar knyttet til arbeid med layout, bilete, skulptur, arkitektur og design
- formale verkemiddel og estetiske funksjonar
- designprosessar og funksjonsanalysar knytet til objekt og arkitektur
Fagdidaktikk og kunst og formkultur
Fagdidaktikk omhandlar læring i faget og undervising i faget i grunnskulen. Fagdidaktiske emneområde vil knytast opp mot øvrige studiekomponentar.
I studiet vil ein arbeide med
- planlegging, organisering, praktisk leggja til rette av læring, og dessutan læringsfremmende vurdering i kunst og handverk
- utforming av verkstader og skulen sin visuelle miljø
- lærebøker, digitale ressursar og føremålstenlege læremiddel i faget
- ulike teoriar knytte til barn og utviklinga til unge og læring i arbeid med to- og tredimensjonal form
- lærings- og erkjennelsesformer knytt til kunst og handverk
- kunstformidling for barn
Kunst og formkultur inngår i studiet som kunnskap om formene til kulturen og som referansar for arbeid med eigne uttrykk. Kunst og formkultur vil knytast opp mot øvrige studiekomponentar.
I studiet vil ein arbeide med
- kunst og formkultur; biletkunst, skulptur, design og arkitektur i nyare tid
- visuell kommunikasjon
Fordjuping
Fordjupingsarbeidet, som vert lagt til vårsemesteret 4. studieår, skal omfatta skapande arbeid med materialar, kunst og formkultur og fagdidaktiske refleksjonar. Studenten vil her få høve til å arbeidde både teoretisk og praktisk i eit avgrensa fagområde.
I studiet vil ein arbeide med
- utvikling av problemstilling, strategi og metode
- innhenting og dokumentering av relevant kunst og handverksfagleg informasjon og referansestoff
- eksperimentering og utforsking forbundet med vald problemstilling
- praktisk skapande arbeid
- fagdidaktiske refleksjonar
- presentasjon og dokumentasjon av fordjupingsprosjektet; utstilling og digital rapport
Læringsutbytte
Etter endt studium skal studenten ha kunnskap om :
- biletkunst, skulptur, design og arkitektur dei siste 200 år med vekt på nyare uttrykksformer, og korleis desse kan brukast i arbeid med barn
- bilete som språklege uttrykk, nytta til barn av bilete og symbol som ein måte å forstå den verda dei lever i, samt kjennskap til arbeidsmåtar i byrjaropplæringa som støttar bildespråklig læring hos barn.
- skulptur, installasjon og design og korleis desse uttrykksformene kan sjåast i samanheng med leiken til barn og stimulera til kreativt skapande arbeid
- barn sin leik i rom og korleis denne kan knytast til arbeid med arkitektur i nærmiljøet som referanse for skapande verksemd i arbeid med blant annan estetikk og geometri
- læring og erkjenning knytt til kunst og handverk som estetisk skapande, praktisk handlande og visuelt kommunikativt fag
- psykologiske og kulturelle faktorar som verkar inn på utviklinga av formspråket til barn, identitet og kreativitet
Etter endt studium skal studenten kunne:
- velja ut og utnytta nytteeigenskapane til materialar og estetiske uttrykkskvalitetar i praktisk skapande arbeid og utøvt medvite skjønn ved bruk av estetiske verkemiddel
- bruka metodar for problemløysing i design og teknologi og inspirera elevane til å utforska eigne ider i møte med materialar, teknikkar og arbeidsmåtar i faget
- analysera og vurdera kunst, kvardagsestetikk og trivialkultur og setja ulike formuttrykk inn i ein kunsthistorisk samanheng
- vera medvite rolla si som kulturformidlar og bruka musé og samlingar i elevar sine læringsarbeid og eige skapande arbeid
- nytta ulike skrifttypar, layout og visuell kommunikasjon for å synleggjera arbeidsprosessane til elevar og resultat, og for å formidla av eigne og andres formuttrykk
- bruka fagspråk sikkert og funksjonelt, og rettleia elevar i utviklinga av fagbegreper i arbeidet med bilete, skulptur, design og arkitektur
- planleggja og organisera læring i kunst og handverk med utgangspunkt i elevane sin livsverden og framme samarbeid og likestilling mellom kjønn og kulturar
- lage lokale planar for kunst og handverk og utnytta relevant teori i arbeid med tilpassa opplæring for elevar med spesielle evner, interesser eller vanskar
- skildra måloppnåelse i kunst og handverk, gje læringsfremmende tilbakemeldingar og bidra til at elevar kan vurdera eigen læring
- vurdera kvalitet i lærebøker og digitale ressursar og velja føremålstenlege læremiddel knytet til gjennomføring av undervising i kunst og handverk
- vurdera estetiske kvalitetar og praktisk tilrettelegging i skulen sin innemiljø og uterom som ramme om arbeidet til elevane med faget
- organisera føremålstenlege verkstader for undervising i kunst og handverk tilpassa barnetrinnet
Etter endt studium skal studenten kunne:
- stimulera til oppleving, skapande uttrykk og refleksjon og rettleia eleven i arbeidsmetodar som fremjar kreativitet og nyskaping
- arbeid sjølvstendig og saman med andre for å identifisera, analysera og lause problem knytte til elevar sine læring i kunst og handverksfaget
- bruka gjeldande læreplanar for grunnskulen som utgangspunkt for fagleg utviklingsarbeid med ein systematisk og forskingsmessig tilnærming og kjenne normer for ansvarleg nytte av innsamla informasjon
Undervisnings- og læringsformer
Praktisk skapande arbeid med bilete, skulptur, design og arkitektur vil utgjera den største delen av studiet.
Fagdidaktikk og kunst og formkultur vil handsamast på ulike måtar gjennom studiet. Desse fagområda vil knytast til praktisk skapande arbeid.
Studentane vil få røynsle med gruppe- og individuelt arbeid, førelesningar, rettleiing og vurdering, presentasjonar, utstillingar; arbeidsformer som og kan nyttast i 1. - 7. klasse i grunnskulen.
I tillegg vert det arrangert ein ekskursjon til Madrid - fem dagar /6 overnattingar. Kostnaden er ca. kr. 5000 (ekskl. mat). Dette inkluderar flybillett, overnatting i leilegheit, inngangsbillettar og transport. Studentane kan søke om kompensatorisk arbeidskrav.
Det vert føresett at studentane tileignar seg ein stor del av teoretisk og praktisk kunnskap gjennom sjølvstudium. Høgskulen nyttar eit studiestøttesystem, og det vert føresett at studentane brukar dette aktivt. Mange av studieaktivitetane og mykje av kunnskaps- og informasjonsutvekslinga skjer innanfor høgskolens læringsplattform.
Det vil gjerast felles innkjøp av materialar. Kvar student betalar materialpengar tilsvarande 50,- pr studiepoeng. Beløpet dekker utgifter til materialar knytte til arbeid med obligatoriske oppgåver. Dersom studentane ynskjer å arbeida i eit større omfang enn forventa eller ynskjer å bruka materialar skulen ikkje har på lage, må dei sjølv skaffa/dekke dette. Studentane må i tillegg rekna med å halda noko utstyr sjølv.
Obligatorisk læringsaktivitet
- Det er obligatorisk studiedeltaking i all praktisk/metodisk undervising, praktisk arbeid og gruppearbeid. Oppgåver som vert gjeve i løpet av året, er obligatoriske og skal verta til innlevert avtalt tid.
Arbeida skal visast til og drøft med faglærer undervegs i arbeidsprosessen. - Om konsekvensar av fråvær:
Studentar med fråvær i obligatoriske delar av studiet står i fare for ikkje å få godkjent studieeininga og vil normalt ikkje kunna følgja vanleg studieprogresjon. Studentar med stort fråvær vil verta pålagd ekstra arbeidskrav for å kunna melda opp seg til eksamen og å få avsluttande vurdering. Lærarane i faget avgjer i kvart tilfelle når fråværet kan kompenserast med ekstra arbeidskrav og korleis dette eventuelt kan gjerast. - Arbeidskravet i fagdidaktikk og kunst og formkultur vert knytt til studieturen. Studentar som ikkje kan delta på studieturen, må gjennomføra eit alternativt arbeid. Desse studentane skal leggja opp eit tilleggspensum i kunst og kunstformidling på 50 sider og oppsøkja tre kunstutstillingar. Med utgangspunkt i utstillingane skal studentane skriva ein didaktisk oppgåve om kunstformidling som skal presenterast for klassa. Oppgåva skal vera på 8-10 sider pluss biletstoff, vedlegg og litteraturliste.
Alle arbeidskrav er gyldige i 3 påfølgjande semester etter avslutning av emnet.
Vurderingsform
Praktisk skapande arbeid med prosessdokumentasjon.
Alle løysingar på gjevne oppgåver i praktisk skapande arbeid med tilhøyrande prosessdokumentasjon og fagdidaktiske refleksjonar skal leggjast fram. Arbeida vert presentert i form av ei utstilling med tilhøyrande arbeidsbok.
Nærare skildring av vurderingskriterium og kjenneteikn på måloppnåelse vert gjeve i den enkelte oppgåva.
Tid og stad for eksamen vert opplyst på faget sitt læringsplattform.
Karakterskala A-F, der F er ikkje greidd.
Ved utsett/ny eksamen leverast individuelt omarbeidde arbeidar.