GB4SF2213 Historie, nærmiljø og lokalbasert læring

Innhold og oppbygning

Samfunnsfag 2 (emne 1 og 2) bygger på Samfunnsfag 1 (emne 1 og 2). Studiet gir en fordypning bestående av kunnskap og metode fra geografi, historie og samfunnskunnskap. Temaer som tas opp er relevante for opplæringen i samfunnsfag på 1.-7. trinn i grunnskolen.

Samfunnsfag 2 skal gi mer inngående kunnskap og innsikt i sentrale deler av samfunnsfaget og samfunnsfaglige arbeidsmåter og metoder. Sammenhengen mellom teoretiske perspektiver og didaktiske spørsmål, og kritisk vurdering av ulike sider ved samfunnsfagundervisning for 1.-7. trinn står sentralt.

Samfunnsfag 2 (fordypning) for GLU 1-7 tilbys i 3. og 4. studieår. Faget omfatter både geografi, samfunnskunnskap og historie, og er delt i to emner på 15 studiepoeng hver. Emne 1 går om høsten og emne 2 om våren.

Emne 2 - Historie, nærmiljø og lokalbasert læring
Emnet inneholder to fordypningstemaer som tar opp sentrale kompetansemål fra Kunnskapsløftets læreplan for trinn 1-7. Det første temaet fokuserer på hvordan hjemstedet kan være utgangspunkt for faglige refleksjoner og læring av en rekke forhold knyttet til identitet, tilhørighet og kultur. Det andre temaet tar for seg sosiale, økonomiske, politiske og kulturelle sider ved samfunnsutviklingen i Europa i middelalderen og tidlig moderne tid. Samfunnsfagdidaktikk og metode er en integrert del av undervisningen.

• Hjemstedet mitt

Dette temaet fokuserer på hvordan elevene kan arbeide med historiske spor i sitt eget lokalmiljø for å bli kjent med hvordan levemåter og levekår har endret seg i lokalsamfunnet og kanskje også i egen familie. Det handler også om å sette hjemstedet inn i en større sammenheng. Hva kjennetegner hjemstedet og de som bor der, og hva er forholdet mellom kultur, identitet og sted? I videre forstand omhandler temaet også begreper som toleranse og kulturforskjeller.

• Norge og Europa ca. 500-1800

Dette temaet fokuserer på hovedtrekkene ved samfunnsutviklingen i Norge og Europa fra tidlig middelalder til tidlig moderne tid. Forståelse av sentrale trekk ved tidsepokene middelalder, renessanse og opplysningstid i Europa er viktig, og problematisering av slike epokeskiller. Kunnskap om historiske kilder og kildekritikk inngår også i temaet.

Læringsutbytte

Studenten

• har kunnskap om forholdet mellom naturgrunnlag og levekår
• har kunnskap om eldre norsk og europeisk historie
• har kunnskap om forskjellige typer kilder og kildekritikk
• har kunnskap om forholdet mellom tilhørighet, identitet og hjemsted
• har inngående kunnskap om samfunnsvitenskapelige teorier og metoder
• har kjennskap til sentrale fagdidaktiske spørsmål
• har kunnskap om sentrale sider ved det norske samfunnet i en global verden

Studenten

• kan arbeide selvstendig med faglige spørsmål og analysere faglig- og fagdidaktiske problemstillinger
• kan planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning slik at det tas hensyn til mangfoldet i elevgruppen
• kan bruke og vurdere faglige hjelpemidler og ressurser i samfunnsfag
• kan gjøre faglig begrunnede valg av læringsaktiviteter
• kan vurdere egen praksis i forhold til gjeldende læreplan

Studenten

• kan stimulere til kritisk refleksjon hos elevene
• kan oppdatere seg faglig og reflektere over egen praksis
• kan arbeide selvstendig og sammen med andre for å identifisere, analysere og løse problemstillinger knyttet til læring og utvikling i samfunnsfaget

Undervisnings- og læringsformer

Undervisningen foregår som en kombinasjon av forelesninger, diskusjon, muntlige fremlegg, ekskursjoner og skriftlige arbeid. Høgskolen bruker Itslearning som læringsplattform. Her vil all faglig informasjon blir lagt ut fortløpende.

Det blir arrangert en heldagsekskursjon til Hyllestad i forbindelse med temaet "Hjemstedet mitt" for å se på et formidlingsopplegg som fokuserer på arbeid med historiske spor i lokalmiljøet.

Det blir arrangert en studietur i løpet av vårsemesteret. Studenter som ikke deltar på studietur vil måtte gjennomføre et kompenserende arbeid på egenhånd.

Vurderingsform

Eksamen består av to deler:

• Individuelt skriftlig prosjektarbeid (60 % av endelig karakter)
• Skriftlig kunnskapstest (40 % av endelig karakter).

Karakterskala A-F, der F tilsvarer ikke bestått. Begge deler må være bestått for å få karakter i emnet. Ved ikke bestått på en av delene, kan den delen som ikke er bestått bli tatt som utsatt/ny eksamen.

Individuelt skriftlig prosjektarbeid
Innleveringstidspunkt blir oppgitt på Studentweb og digitalt eksamenssystem.

Skriftlig kunnskapstest, 135 minutter
Tid og sted for kunnskapstest oppgis på Itslearning.
Ingen hjelpemidler er tillatt.

Utsatt/ny eksamen
Ved første utsatte/nye eksamen etter ordinær eksamen skal eksamen arrangeres som ordinær eksamen.
Utsatt/ny eksamen på et senere tidspunkt må gjennomføres som 6 timers skriftlig individuell skoleeksamen.