GBMA2212 Anvendelser og problemløsning i matematikk

Innhold og oppbygning

Studenter ved studiet skal gjøre seg kjent med innholdet i denne fagplanen.

Dette er emne 2 i faget Matematikk 2, 30 sp. Matematikk 2 består av to emner:

• Emne 1 (GBMA2112) : Matematikk som undersøkende og resonnerende virksomhet
• Emne 2 (GBMA2212) : Anvendelser og problemløsning i matematikk

Matematikk 2 vil bli undervist felles for studenter som velger matematikk 2 som valgfag tredje og fjerde studieår.

Gjennom arbeidet med faget Matematikk 2 skal studentene utvikle faglig og didaktisk grunnlag for å kunne planlegge, gjennomføre, kritisk vurdere og videreutvikle matematikkundervisning fra 1.trinn til og med 7. trinn etter gjeldende læreplaner for grunnskolen og i tråd med relevant forskning. Det legges vekt på en undersøkende tilnærming til de matematiske temaene, og studentene vil få anledning til å gjennomføre egne matematiske oppdagelsesprosesser. Som del av dette vil en reflektere over læringssamtalens rolle i matematikkfagets praksis. De fem grunnleggende ferdighetene er et gjennomgående tema i begge emner. Studiet er mer forskningsrettet enn Matematikk 1 og gir en innføring i matematikkdidaktisk forskning som er relevant for utvikling av undervisningskunnskap i matematikk relatert til elevers matematikklæring på barnetrinnet.

I emne 2 arbeider studentene med klassiske emner i tallære og med nyere matematikk i form av funksjonslære, statistikk og sannsynlighetsregning. Grunnleggende matematiske metoder studeres og settes i relasjon til matematikken elevene arbeider med på barnetrinnet. Det legges vekt på å synliggjøre hvordan matematikken i kurset inngår i praktiske problemstillinger i samfunnet, hvilket har betydning for faget som meningsbærende konstruksjon. Dette inkluderer oppmerksomhet på matematikkens rolle i andre fagområder, som økonomi eller naturfag. Emnet gir også innsikt i hvordan IKT og matematisk modellering kan brukes som verktøy og undervisningsform.

Læringsutbytte

Studenten

• Har kunnskap om matematikkdidaktisk forskning med relevans for elevers læring i tallære, statistikk og sannsynlighetslære på barnetrinnet
• Har inngående undervisningskunnskap knyttet til progresjonen i matematikkopplæringen innen tallære, funksjonslære, sannsynlighetslære og statistikk gjennom barneskolen og i overgangene fra barnehage til skole og fra barnetrinnet til ungdomstrinnet
• Har undervisningskunnskap knyttet til den systematiske oppbygningen av matematiske emner. Matematisk teoridannelse i forhold til tallære vil være sentralt, men også andre emner kan være aktuelle.
• Har kunnskap om hvordan viten i tallære, funksjonslære, statistikk og sannsynlighetslære utvikles gjennom undersøking, eksperimentering og påfølgende bevisføring.
• Har kunnskap om ulike typer matematiske bevis, argumentasjonsformer og modeller innen tallære, funksjonslære, statistikk og sannsynlighetslære.
• Har kunnskap om anvendelser av matematiske modeller i andre fag og samfunnet for øvrig, eksempelvis innenfor politiske beslutninger, realfagene og økonomi.

Studenten

• Kan bruke kvalitative/kvantitative forskningsmetoder til å gjennomføre matematikkdidaktiske undersøkelser
• Kan bruke varierte undervisningsformer forankret i teori og egen erfaring, herunder valg, vurdering og utforming av oppgaver og aktiviteter.
• Kan undersøke sammenhenger og gjennomføre elementære bevis i tallære
• Kan legge til rette for og ta i bruk modellering og problemløsning i undervisningen
• Kan bruke IKT som hjelpemiddel for å arbeide undersøkende i matematikk, særlig i statistikk og funksjonslære

Studenten

• Kan delta og bidra i FoU-prosjekter og andre samarbeidsprosjekter med tanke på å forbedre matematikkfagets praksis

Krav til forkunnskaper

Faget bygger på GBMA1110 og GBMA1210 eller tilsvarende.

Undervisnings- og læringsformer

Detaljene i forbindelse med organiseringen av undervisningen på kurset, vil finnes i fremdriftsplanene som deles ut av faglærer på kurset. Deler av pensum skal arbeides med som selvstudium.

Gjennom studiet skal studentene få erfaring med arbeidsformer som er relevante i grunnskolen og som skal gi grunnlag for diskusjoner om skolens arbeidsformer i matematikkfaget. Arbeidsformene vil avspeile at matematikk har en teoretisk og en praktisk dimensjon. Disse vil vektlegge muntlighet og visualisering og vil være preget av at matematikk sees på som en skapende prosess. Gjennom eksperimenterende og utforskende tilnærminger søker en å stimulere matematisk og didaktisk kreativitet.

Det forventes at studentene møter til undervisning og bidrar til det faglige miljøet på kurset gjennom hele studieåret. Studiet krever at en legger fram fagstoff for medstudenter for respons og diskusjon. I tillegg skal studentene gjennomføre praktiske oppgaver, øvelser og arbeid i grupper. Studentene har selv ansvar for å holde seg orientert om det som foregår i undervisningstiden. Dette gjelder også undervisning som ikke er betegnet som obligatorisk. Innholdet fra undervisningen er relevant for eksamen.

Det anbefales at lærestoffet bearbeides gjennom kollokviearbeid som studentene selv organiserer. Det knyttes veiledning til dette arbeidet.

Veiledning inngår som en naturlig del i de fleste aktiviteter.

• Itslearning
• Pedagogisk programvare
• Lommeregner
• Regneark
• Dynamisk geometriprogram
• Matematisk tekstbehandling

Faglærer vil gi nærmere opplysninger om annet utstyr.

Praksis er en integrert del av lærerstudiet og inngår i alle fagene. Studiet etterstreber sammenheng mellom teori- og praksisstudier. Praksisskolen er læringsarena på linje med høgskolen.

Studenter som tar Matematikk 2 i 4.studieår har praksis bare i vårsemesteret. Disse studentene skal ta del i lokalt utviklingsarbeid knyttet til matematikkundervisning i denne praksisperioden.

Obligatorisk læringsaktivitet

1. Gruppeoppgave knyttet til læringsutbyttemålet: «Studenten kan bruke kvalitative/kvantitative forskningsmetoder til å gjennomføre matematikkdidaktiske undersøkelser.» Studentene skal gjennomføre en systematisk observasjon i klasserommet knyttet til kvalitativ/kvantitativ datainnsamling. Resultatene fra undersøkelsen presenteres muntlig for faglærer og resten av klassen etter praksisperioden. Studentene oppfordres til å søke veiledning etter behov. Oppgaven blir vurdert til godkjent/ikke godkjent.

2. Obligatorisk deltagelse i undervisning. Deler av undervisningen er obligatorisk. Dette vil framgå av semesterplanen som deles ut ved semesterstart.

Studentene skriver en midtveisevaluering på 1-2 sider (skriftstørrelse 11 og linjeavstand 1.5). Evalueringen skal inneholde noe om 1) egeninnsats og egen læring, 2) læringsmiljøet og 3) profesjonsorientering i studiet. Faglærer oppgir frist for innlevering på Itslearning. Studentene oppfordres til å skrive en egen logg som grunnlag for midtveisevalueringen. Midtveisevalueringen er grunnlag for diskusjon i klassen og i fagutvalgene.

Studenten(e) som ikke får godkjent et (eller flere) av de obligatoriske arbeidskravene 1- 2, får en (1) ny mulighet til å rette opp feil og mangler. Nytt forsøk må skje i inneværende studieår og etter avtale med faglærer og i henhold til gjeldende frister, men senest innen 2 uker før eksamensperioden begynner. Konsekvenser av ikke godkjente arbeidskrav: Begge arbeidskravene må være godkjent før studenten kan gå opp til eksamen i emnet. Studenter som etter to forsøk ikke får godkjent alle arbeidskravene, må gjennomføre aktuelle arbeidskrav neste studieår for å kunne gå opp til ordinær eksamen. Dersom et arbeidskrav blir vurdert som ikke godkjent, skal det gis skriftlig tilbakemelding om dette.

Alle arbeidskrav er gyldige i 3 påfølgende semester etter avslutning av emnet.

Vurderingsform

Individuell skriftlig skoleeksamen, 6 timer.

Vurderingen omfatter matematisk og fagdidaktisk kunnskap og innsikt, evne til refleksjon og evne til å formidle fag og fagforståelse.

Tid og sted for eksamen blir opplyst på Studentweb.

Karakterskala A-F, der F tilsvarer ikke bestått.

Hjelpemidler ved eksamen

Kun lommeregner og formelsamling godkjent for videregående skole er tillatt under skriftlig eksamen.

Mer om hjelpemidler