GBNA1210 Naturfag 1, emne 2

Innhold og oppbygning

Studenter ved naturfagstudiet skal gjøre seg kjent med innholdet i denne fagplanen.

Dette er Naturfag GBNA1210 for 1.-7. trinn. De nasjonale retningslinjene for grunnskolelærerutdanningen beskriver to emner i naturfag, Naturfag 1 og Naturfag 2, begge emnene med et omfang på 30 stp. Naturfag 1 er delt i to deler, hver del med et omfang 15 stp. Begge emnene går over ett studieår.

• Naturfag GBNA1110: Går første studieår, begge semestre.
• Naturfag GBNA1210: Går andre studieår, begge semestre.

Dersom påbyggingsenheten Naturfag 2, 30 sp, tilbys i tredje eller fjerde studieår, kan en utvide faget til 60 sp samlet.

Fagplanen for Naturfag bygger på Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen (2010) og inngår i en fireårig grunnskolelærerutdanning. Denne utdanningen inkluderer en bachelorutdanning som kan være en del av en femårig lærerutdanning med master ved Høgskulen på Vestlandet.

Faget skal gi faglig og fagdidaktisk grunnlag for å undervise naturfag på grunnskolens 1.-7. trinn. Utdanningen skal være knyttet til praksisfeltet, og gi studentene grunnlag for, på egen hånd og i samarbeid med andre, å utvikle sine kunnskaper og arbeidsmåter. Det legges vekt på forsknings-basert kunnskap om begynneropplæring og elevers faglige utvikling i naturfag. Utdanningen skal gi erfaring med varierte arbeidsformer og didaktisk refleksjon som forbereder til en lærerrolle som fremmer elevenes læring og utvikling av grunnleggende ferdigheter; muntlige ferdigheter, uttrykke seg skriftlig, å kunne lese og regne og utvikle digitale ferdigheter. Videre skal faget stimulere til undring, interesse for og positiv opplevelse av naturfaget. Grunnskolelæreren skal kunne ta utgangspunkt i elevenes hverdagserfaringer i planlegging av undervisning og bruke nære og lokale læringsarenaer på en slik måte at fagstoffet konkretiseres og støtter utviklingen av det naturfaglige språket. Læreren skal også kunne ivareta flerkulturelle perspektiver i naturfags-undervisningen og bidra til respekt for samers og andre urfolks tradisjonskunnskap om naturen og bruk av naturressursene.

Naturvitenskap og teknologiske nyvinninger har vært en grunnleggende forutsetning for utviklingen av vår sivilisasjon. Vi står i dag overfor utfordringer i samfunn og miljø der kunnskap i naturvitenskapsfagene vil være avgjørende både nasjonalt og globalt. Utdanning for bærekraftig utvikling krever at grunnskolelærere har kunnskaper om både lokale og globale miljø-utfordringer. De må kunne tilrettelegge for læring som fremmer elevenes naturglede og ansvars-følelse og som etter hvert utvikles til kunnskap og engasjement for miljøet. Faget skal vise at naturvitenskapelige og teknologiske vurderinger gjøres i forhold til etiske verdier og idealer. Faget skal legge grunnlag for å se naturvitenskapens verdensbilde som et kulturprodukt, der observasjoner, eksperimenter, drøftinger og teorier gradvis endrer vår erkjennelse.

Naturfag henter sine kunnskaper fra naturfagdidaktikk, biologi, fysikk, kjemi, geofag, astronomi og teknologi. Grunnskolelæreren på 1.-7. trinn skal kunne planlegge og gjennomføre undervisningen som et helhetlig fag tilpasset alle elever.

omhandler relevante områder av naturfag for 1.-7. trinn. Det legges vekt på å utvikle kunnskaper om bærekraftig utvikling og kompetanse i å introdusere de yngste elevene i naturfaget. Det å kunne utvikle elevenes sansing, oppdagerglede, undring, naturglede og naturfagspråk, er en vesentlig del av denne kompetansen. Emnet skal gi grunnlag for å kunne bruke elevaktive læringsformer på ulike læringsarenaer.

I emnet som går andre studieår, legges hovedvekten på den levende delen av naturen (biologi), og hvordan denne forholder seg til den ikke-levende del av naturen (jfr. GBNA1110). Menneskets biologi (humanbiologi) og hvordan biologi kan undervises på 1.-7. trinn i grunnskolen, har også en sentral plass i dette emnet.

Læringsutbytte

Ved fullført emne skal studenten ha følgende totale læringsutbytte

Studenten

• har kjennskap til vanlige begrunnelser for naturfagets plass i skolen
• har kunnskap om begynneropplæring og grunnleggende ferdigheter i naturfag
• har kjennskap til navn, egenskaper og karakteristiske trekk til noen vanlige arter/grupper av organismer
• har kjennskap til naturlige og menneskeskapte faktorer som former populasjoner, biotoper og økosystemer, og kan ta utgangspunkt i lokale eksempler
• har oversikt over kroppens organsystemer og hovedfunksjoner med spesielt fokus på menneskets sanser
• har kjennskap til sammenhenger mellom helse og livsstil
• har kunnskap om menneskets utvikling fra befruktning til voksen
• har kjennskap til sentrale stoffers kretsløp i naturen
• har kjennskap til begrepet bærekraftig utvikling og miljøutfordringer knyttet til biologisk mangfold

Studenten

• kan planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i naturfag
• kan anvende naturfaglig kunnskap i samtaler med elever om naturen og naturfaglige fenomener
• kan anvende relevant naturfagsutstyr, flere modeller og praktiske aktiviteter som støtte for elevers læring
• kan anvende varierte undervisningsmetoder inne og ute, som fremmer elevers undring og læring i naturfag
• kan tilrettelegge naturfagundervisning som fremmer alle grunnleggende ferdigheter
• kan vurdere elevenes måloppnåelse og gi læringsrettede tilbakemeldinger
• kan drøfte problemstillinger i naturfagundervisningen knyttet til tilpasset opplæring og undervisning i et flerkulturelt miljø
• kan bruke resultater fra naturfagdidaktisk forskning i planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning
• kan bruke naturfag som støttefag i tverrfaglige og flerfaglige sammenhenger
• kan bruke naturfag som utgangspunkt for utvikling av elevers kompetanse om bærekraftig utvikling og globale miljøutfordringer

Studenten

• har innsikt i hvordan gjeldende læreplan for grunnskolen kan brukes som utgangspunkt for naturfagundervisning
• har god forståelse av sin egen rolle og praksis som naturfaglærer
• har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger
• kan analysere fagtekster i forhold til akademisk skriving

Undervisnings- og læringsformer

Undervisningen går over ett studieår.

Arbeidsformene vil variere mellom forelesninger, demonstrasjoner, feltarbeid, ekskursjoner, laboratorieøvelser, oppgaveløsning, undervisningsøvelser, didaktiske oppgaver og muntlige argumentasjonsøvelser. Gjennom disse varierte arbeidsformene vil de grunnleggende ferdigheter bli anvendt og utviklet. De praktiske arbeidsformene er viktige. Studentene vil få erfaring med arbeidsformer som kan anvendes i grunnskolen.

Studentene skal arbeide individuelt og i grupper. Deler av studieenhetens pensum må leses som selvstudium. Det anbefales at lærestoffet bearbeides gjennom kollokviearbeid.

Det legges vekt på ekskursjon i naturen som arbeidsmetode. I høstsemesteret inngår det flere dagsekskursjoner. Disse kan ha varighet som er lenger enn en vanlig undervisningsdag. Ved slutten av vårsemesteret avvikles et 3 dagers feltkurs. Kurset blir lagt til kyst / lavland (Skjergardsheimen, Øygarden). Feltkurset vil være med å legge et faglig grunnlag for arbeid med friluftsliv og uteskole. Feltkurset er viktig del av studiet, og det forutsettes at studentene deltar på dette. Det kreves godkjente rapporter fra feltkurset. Rapporter skal blant annet gi øvelse i å uttrykke seg skriftlig i naturfag. Studentene må selv dekke utgiftene til transport og opphold på feltkurs og ekskursjoner. Kostnad ca kr. 1200. Det er mulig å søke om kompensatorisk arbeidskrav.

Obligatoriske arbeider utføres fortløpende gjennom studieåret. Studentene skal levere journaler fra pålagte øvelser og didaktiske arbeider. Nærmere spesifikasjon med frister for innlevering blir gitt i semesterplaner. Its learning er høgskolens studiestøttesystem, og det forutsettes brukt både til informasjon og til læringsaktiviteter. Studentene vil få veiledning både individuelt og i grupper gjennom hele studiet.

Obligatorisk læringsaktivitet

• Studentene skriver en midtveisevaluering på 1-2 sider (skriftstørrelse 11 og linjeavstand 1.5). Evalueringen skal inneholde noe om 1) egeninnsats og egen læring, 2) læringsmiljøet og 3) profesjonsorientering i studiet. Faglærer oppgir frist for innlevering på Itslearning. Studentene oppfordres til å skrive en egen logg som grunnlag for midtveisevalueringen. Midtveisevalueringen er grunnlag for diskusjon i klassen og i fagutvalgene.
• Det vil i 2. studieår bli arrangert et obligatorisk seminar i akademisk skriving, der studentene skriver en tekst og kommenterer medstudenter sine tekster. Det vil foreligge retningslinjer for seminaret.
• Laboratorieoppgaver, didaktiske oppgaver, feltkurs og ekskursjoner med bestått journalføring.
• Artsprøve del 1 i oktober / november
• Artsprøve del 2 i april / mai

Studentene får underveisvurdering for læring ved at det gis tilbakemelding på obligatorisk innleverte arbeider.

Alle arbeidskrav må være godkjent for å kunne fremstille seg til eksamen.

Alle arbeidskrav er gyldige i 3 påfølgende semester etter avslutning av emnet.

Vurderingsform

Individuell skriftlig skoleeksamen, 6 timer.

Tid og sted for eksamen blir opplyst på Studentweb.

Karakterskala A-F, der F tilsvarer ikke bestått.

Hjelpemidler ved eksamen

Ingen.

Mer om hjelpemidler