Hopp til innhald

GBNA2114 Naturfag 2, emne 1

Emneplan for studieåret 2017/2018

Innhold og oppbygning

Studenter ved naturfagstudiet skal gjøre seg kjent med innholdet i denne emneplanen.

Dette er emneplanen til Naturfag GB4NA2114 for 1.-7. trinn.

De nasjonale retningslinjene for grunnskolelærerutdanningen beskriver to emner i naturfag, Naturfag 1 og Naturfag 2, begge emnene med et omfang på 30 sp. Naturfag 2 er delt i to deler, hver del med et omfang på 15 sp. Den ene delen har fagkode GBNA2114, og består av fysikk og kjemi. Den andre delen har fagkode GBNA2214, og består av celle- og humanbiologi.

Naturfag 1 og 2 kan velges i studentenes 4. studieår.

  • Naturfag GB4NA1114, 15 sp: Går høstsemester.
  • Naturfag GB4NA1214, 15 sp: Går høstsemester.
  • Naturfag GBNA2114, 15 sp: Går vårsemester.
  • Naturfag GBNA2214, 15 sp: Går vårsemester.

Dersom man tar både naturfag 1 og 2 gir dette 60 sp samlet.

Emneplanen for Naturfag bygger på Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen (2010) og inngår i en fireårig grunnskolelærerutdanning. Denne utdanningen inkluderer en bachelorutdanning som kan være en del av en femårig lærerutdanning med master ved Høgskolen i Bergen.

Faget skal gi faglig og fagdidaktisk grunnlag for å undervise naturfag på grunnskolens 1.-7. trinn. Utdanningen skal være knyttet til praksisfeltet, og gi studentene grunnlag for, på egen hånd og i samarbeid med andre, å utvikle sine kunnskaper og arbeidsmåter. Det legges vekt på forsknings-basert kunnskap om begynneropplæring og elevers faglige utvikling i naturfag. Utdanningen skal gi erfaring med varierte arbeidsformer og didaktisk refleksjon som forbereder til en lærerrolle som fremmer elevenes læring og utvikling av grunnleggende ferdigheter; muntlig ferdigheter, uttrykke seg skriftlig, å kunne lese og regne og utvikle digitale ferdigheter. Studentene skal gjennom aktiv muntlig deltagelse bidra til utforskende samtaler om naturfaglige emner, de skal skriftlig kunne ytre seg på en faglig hensiktsmessig måte, de skal kunne tolke og forstå faglige uttrykk, symboler og illustrasjoner, de skal kunne bruke passende måleenheter og utføre og tolke beregninger og de skal kunne bruke digitale ferdigheter til søk i databaser og presentasjon av faglig kompetanse i rapportskriving.

Videre skal faget stimulere til undring, interesse for og positiv opplevelse av naturfaget. Grunnskolelæreren skal kunne ta utgangspunkt i elevenes hverdagserfaringer i planlegging av undervisning og bruke nære og lokale læringsarenaer på en slik måte at fagstoffet konkretiseres og støtter utviklingen av det naturfaglige språket. Læreren skal kunne ivareta flerkulturelle perspektiver i naturfagundervisningen. Det vil derfor i undervisningen av studenter legges vekt på begrepsforklaringer, begrepsutvikling og utvikling av ordforråd i naturfag, med fokus på utfordringer hos minoritetsspråklige elever. Læreren skal også bidra til respekt for samers og andre urfolks tradisjonskunnskap om naturen og bruk av naturressursene.

Naturvitenskap og teknologiske nyvinninger har vært en grunnleggende forutsetning for utviklingen av vår sivilisasjon. Vi står i dag overfor utfordringer i samfunn og miljø der kunnskap i naturvitenskapsfagene vil være avgjørende både nasjonalt og globalt. Utdanning for bærekraftig utvikling krever at grunnskolelærere har kunnskaper om både lokale og globale miljø-utfordringer. De må kunne tilrettelegge for læring som fremmer elevenes naturglede og ansvars-følelse og som etter hvert utvikles til kunnskap og engasjement for miljøet. Faget skal vise at naturvitenskapelige og teknologiske vurderinger gjøres i forhold til etiske verdier og idealer. Faget skal legge grunnlag for å se naturvitenskapens verdensbilde som et kulturprodukt, der observasjoner, eksperimenter, drøftinger og teorier gradvis endrer vår erkjennelse.

Naturfag henter sine kunnskaper fra naturfagdidaktikk, biologi, fysikk, kjemi, geofag og teknologi. Grunnskolelæreren på 1.-7. trinn skal kunne planlegge og gjennomføre undervisningen som et helhetlig fag tilpasset alle elever.

Naturfag 2 (30 sp) bygger på og videreutvikler fagkompetansen fra første 30 studiepoeng, for å øke faglig trygghet på hele bredden av grunnskolefaget 1.-7. trinn. På noen sentrale faglige og fagdidaktiske områder skal det også utvikles dypere kunnskap. Det legges vekt på å fortsette utviklingen av kompetansen i å undervise barn så de videreutvikler sansing, oppdagerglede, undring og natur-glede. Ferdigheter og generelle kompetanse som grunnskolelærer for 1.-7. trinn videreutvikles fra første 30 studiepoeng. Emnet skal gi økt erfaring i å bruke elevaktive læringsformer på flere ulike læringsarenaer.

GB4NA2114 (15 sp), vårsemesteret: Denne delen legger hovedvekten på den ikke-levende delen av naturen der kunnskap for en stor del hentes fra fagene fysikk, kjemi og miljølære. Det vil også bli lagt vekt på naturvitenskapelig metode og hvordan en kan undervise disse fagområdene i grunnskolens 1.-7. trinn.

Læringsutbytte

Studenten

  • har kjennskap til eksempler på hvordan naturvitenskapene har utviklet seg gjennom historien
  • har kjennskap til hovedtypene av kjemiske reaksjoner og fysiske fenomener på makro- og mikronivå, og hvordan disse kan relateres til fenomener i hverdagen og i naturen
  • har kunnskap om kjemiske stoffer på et kvantitativt nivå
  • har oversikt over oppbygning og egenskaper av de viktigste organiske stoffgruppene
  • har oversikt over global oppvarming, ozonproblematikk og noen andre miljøutfordringer knyttet til kjemiske stoffers innvirkning på miljøet, samt konsekvenser av disse miljøutfordringene
  • har gode kunnskaper om energibevaring, energikvalitet, fornybare og ikke-fornybare energikilder
  • har kunnskaper om grunnleggende mekanikk, elektrisitet og magnetisme, og kjenner relevante forsøk og enkle beregninger
  • har kjennskap til oppbyggingen og utviklingen av universet og vårt solsystem

Studenten

  • kan utvikle undervisningsopplegg som fremmer elevers undring og læring i naturfag
  • kan anvende relevant naturfagutstyr, flere modeller og praktiske aktiviteter
  • kan utøve en helhetlig vurderingspraksis og gi tilpasset tilbakemelding
  • kan håndtere kjemikalier og lage kjemiske løsninger
  • kan finne, vurdere og henvise til naturfaglig informasjon og fagstoff, og anvende det i undervisning og drøftinger med kolleger
  • kan planlegge, gjennomføre og vurdere teknologi- og designprosjekter med et flerfaglig perspektiv

Studenten

  • har forståelse av rolle, praksis og utviklingsmuligheter som naturfaglærer
  • har god innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger

Undervisnings- og læringsformer

Undervisningen går over ett semester. Arbeidsformene vil variere mellom forelesninger, demonstrasjoner, laboratorieøvelser, oppgaveløsning, forklaringsaktiviteter, didaktiske oppgaver og muntlige argumentasjonsøvelser. De praktiske arbeidsformene er viktige. Studentene vil få erfaring med arbeidsformer som kan anvendes i grunnskolen.

Studentene skal arbeide individuelt og i grupper. Deler av studieenhetens pensum må leses som selvstudium. Det anbefales at lærestoffet bearbeides gjennom kollokviearbeid.

Obligatoriske arbeider utføres fortløpende gjennom studieåret. Studentene skal levere journaler fra pålagte øvelser og didaktiske arbeider. Nærmere spesifikasjon med frister for innlevering blir gitt i semesterplaner.

Itslearning er høgskolens studiestøttesystem, og det forutsettes brukt både til informasjon og til læringsaktiviteter.

Studentene vil få veiledning både individuelt og i grupper gjennom hele studiet.

Obligatorisk læringsaktivitet

Laboratorieoppgaver med bestått journalføring og godkjente didaktiske oppgaver.

Alle obligatoriske arbeidskrav må være godkjente for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen.Godkjente arbeidskrav er gyldige i 3 påfølgende semester.

Studentene får skriftlig underveisvurdering for læring ved at det gis tilbakemelding på obligatorisk innleverte arbeider, og ved at studentene om nødvendig får mulighet til å utvikle og forbedre det de har levert. Videre legges det til rette for at studentene får trening i å vurdere eget og andre studenters arbeider, og for at studentene kan be om muntlig tilbakemelding på egen forståelse av faget. Sluttvurdering av studentenes kompetanse baseres på en skriftlig eksamen.

Vurderingsform

Individuell skriftlig skoleeksamen, 6 timer.

Tid og sted for eksamen vil bli opplyst på Studentweb.

Karakterskala A-F, der F tilsvarer ikke bestått.

Hjelpemidler ved eksamen

Fysiske og kjemiske tabeller.
Kalkulator

Mer om hjelpemidler