GBRLE1210 Kristendommen, filosofi i klasserommet, etikk og menneskerettigheter

Innhold og oppbygning

Studenter ved RLE-studiet skal gjøre seg kjent med innholdet i denne fagplanen.

Dette er emne 2 i faget Religion, livssyn og etikk (RLE) 1 for 1.-7. trinn i grunnskolelærerutdanningen. Faget består av følgende to emner, hvert på 15 studiepoeng (sp):

• Emne 1: Religion og livssyn, fagdidaktikk og rolleforståelse, som går første studieår
• Emne 2: Kristendommen, etikk, filosofi og menneskerettigheter, som går andre studieår

En må ha bestått emne 1 for å kunne gå opp til eksamen i emne 2.

Fagplanen for Religion, livssyn og etikk (RLE) bygger på Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen (2010) og inngår i en fireårig grunnskolelærerutdanning. Denne utdanningen inkluderer en bachelorutdanning som kan være en del av en femårig lærerutdanning med

KRLE er et skolefag i grunnskolen og RLE er et valgfag i GLU 1-7. Faget har en lang utviklingshistorie. I sin nåværende form kan det spores tilbake til KRL-faget som ble etablert i grunnskolen fra 1997 og tilsvarende i lærerutdanningen fra 1998. Fagplanen under må ses i sammenheng med Kunnskapsløftet L-06, revidert læreplan i KRLE (2015).

Enkelte deler av planen forutsetter at en har kjennskap til tilsvarende planer for andre fag i grunnskolelærerutdanningen og i grunnskolen.

Overordnede mål for GLU 1-7 er å kvalifisere lærere for undervisning i grunnskolen i samsvar med skolens planer og prinsipper, til tverrfaglig arbeid og til å ivareta elevers og foreldres/foresattes rettigheter i forbindelse med opplæringen. RLE-kandidater med fordypning (samlet 60 sp) vil kunne bli gode ressurspersoner i faget og bidra til økt kvalitet og utvikling av i KRLE i grunnskolen.

Etter fullført RLE-studium skal studenten ha tilegnet seg grunnleggende kunnskaper og kompetanse for å kunne undervise i KRLE i grunnskolen. Dette innebærer bl.a. at studenten må ha tilegnet seg fagkunnskap, basisferdigheter og yrkesnær forståelse, slik at hun/han kan arbeide reflektert med lærestoffet og på relevante måter selv planlegge og gjennomføre undervisning i praksis.

Etter studiet skal studenten ha kunnskap om terminologi og det særegne ved religion og livssyn som fenomen, konkretisert ved utvalgte verdensreligioner og livssyn. Studenten skal ha tilegnet seg akademisk dannelse og ha blitt seg bevisst etiske utfordringer i læreryrket. Studenten skal ha tilegnet seg arbeidsformer i lærerrollen som passer i møte med barn og unge under utdanning, slik at barnas og hjemmenes integritet og rettigheter ivaretas og respekteres.

I RLE 1, emne 2 legges det særlig vekt på den kristne bibelen og kristendommens historie, etikk m. yrkesetikk, filosofi og menneskerettigheter.

Læringsutbytte

Etter gjennomført studium kan studenten

• gjengi hovedtrekkene i de mest sentrale bibeltekstene som blir brukt i grunnskolen
• gjøre rede for Bibelens innhold og tilblivelse, ulike bibelsyn og tolkningsprinsipper
• vise god kjennskap til den historiske bakgrunnen for og framveksten av kristendommens konfesjoner
• vise kjennskap til vestlig filosofihistorie, med vekt på menneskesyn og etikk, og bruke dette i undervisning og samtale med barn og unge i skolen
• vise kunnskap om og gjøre seg nytte av etiske teorier i arbeidet med verdiformidling og etiske dilemmaer
• gjøre rede for grunnleggende menneskerettigheter, FNs barnekonvensjon og barn, unge og foreldres/foresattes rettigheter i forbindelse med opplæringen.

Etter gjennomført studium kan studenten

• planlegge, utføre og drøfte undervisning i KRLE
• kombinere kravet om objektiv, kritisk og pluralistisk undervisning i KRLE med varierte, elevaktive og engasjerende arbeidsmåter
• samarbeide med andre lærere, elever og hjemmet om faget og kunne gjennomføre tilpasset opplæring i KRLE
• lese og tolke tekster og gjenstander (artefakter) på bakgrunn av historiske forhold og religion som et sammensatt og flerdimensjonalt fenomen
• gjennomføre en etisk analyse
• lede en filosofisk samtale med barn og unge
• drøfte fagets innhold og arbeidsformer i relasjon til menneskerettigheter, demokrati og medborgerskap
• analysere fagtekster i forhold til akademisk skriving

Etter gjennomført studium kan studenten

• bidra til tverrfaglig undervisning med utgangspunkt i KRLE
• forberede, gjennomføre og bearbeide lokalt basert KRLE-undervisning (bl.a. ekskursjoner) ¿ individuelt eller i samarbeid med andre fag og lærere
• integrere estetiske uttrykk i undervisningen
• vise didaktisk begrunnet bruk av IKT og informasjonskompetanse i undervisningen
• være seg bevisst undervisning som et etisk anliggende og reflektere yrkesetisk og kritisk over egen og skolens virksomhet i forhold til kvalitet og likeverd for alle elever i et flerkulturelt samfunn
• identifisere praksissituasjoner som innebærer etiske dilemma og være med på å finne mulige løsninger.

Undervisnings- og læringsformer

Den organiserte undervisningen i RLE utgjør inntil 3 t pr. uke. Fagdidaktikk og praksisnærhet skal prege alle sidene ved undervisningen og studiet. Studiearbeidet veksler mellom forelesninger ved faglærere, selvstudium og individuelt forberedelsesarbeid, ekskursjoner, kollokvier og gruppearbeid, presentasjoner av fagstoff og diskusjoner.

Studenten har selv ansvaret for helhetsdekningen av pensum og for framdriften i sitt eget studium. En kan ikke regne med at hele pensumet blir gjennomgått innen den organiserte undervisningen.

Studenten skal få trening i å vurdere seg selv, andre medarbeidere, grunnskolelærerutdanningen og skolen, og hun/han skal både ta imot veiledning og gi veiledning til medstudenter og elever, individuelt og i grupper. Løpende veiledning og vurdering inngår derfor i læringsprosessen. Konstruktiv, saklig veiledning og studievurdering skal bidra til at studenten får et reflektert og kyndig forhold til lærerrollen, til målene for lærerutdanningen og til sin egen innsats og atferd. Veiledningen kan være både formell og uformell.

Itslearning er høgskolens studiestøtteprogram, og det forventes at studentene bruker det aktivt.

Obligatorisk læringsaktivitet

Detaljerte retningslinjer for de obligatoriske arbeidskravene vil foreligge ved studiestart. Obligatoriske arbeidskrav må være godkjent for at studenten skal ha rett til å gå opp til eksamen.

• Studiedeltakelse: Undervisningen baserer seg på at studentene deltar aktivt i ulike læringsforløp. Det kreves minimum 80 % studiedeltakelse. Hovedregelen er at fravær utover 20 % medfører at studenten ikke kan melde seg opp til eksamen. I helt spesielle tilfeller kan fagmiljøet i RLE gi unntak fra regelen om studiedeltakelse til enkeltstudenter.
• Studentene skriver en midtveisevaluering på 1-2 sider (skriftstørrelse 11 og linjeavstand 1.5). Evalueringen skal inneholde noe om 1) egeninnsats og egen læring, 2) læringsmiljøet og 3) profesjonsorientering i studiet. Faglærer oppgir frist for innlevering på Itslearning. Studentene oppfordres til å skrive en egen logg som grunnlag for midtveisevalueringen. Midtveisevalueringen er grunnlag for diskusjon i klassen og i fagutvalgene.
• Én gruppeoppgave i etikk med et muntlig fremlegg i klasseundervisningen basert på et skriftlig arbeid.
• Én individuell, skriftlig oppgave (1500 - 1800 ord).

Det vil ved studieårets start foreligge nærmere retningslinjer for oppgavene.

Alle arbeidskrav er gyldige i 3 påfølgende semester etter avslutning av emnet.

Vurderingsform

Individuell skriftlig skoleeksamen, 5 timer.

Grunnlag: Alle deler av pensum innenfor emnet.

Tid og sted for eksamen blir opplyst på Studentweb.

Karakterskala A-F, der F tilsvarer ikke bestått.