Hopp til innhald

GBSF1213 Samfunnsfag 1, emne 2

Emneplan for studieåret 2017/2018

Innhold og oppbygning

Samfunnsfag 1 omfatter like deler historie, geografi og samfunnskunnskap. I historie står konflikter og samfunnsendring fra antikken frem til i dag sentralt, i tillegg til historiebruk og fortidsforståelse hos barn og ungdom. I geografi vektlegges samspillet mellom natur og samfunn og globale geografiske hovedtrekk. I samfunnskunnskap legges det vekt på sosiale, politiske, økonomiske og kulturelle samfunnsforhold.

Studiet skal gi studenter i grunnskolelærerutdanningen 1-7 faglige og fagdidaktiske forutsetninger for begynneropplæring og undervisning i samfunnsfag på barnetrinnet, og skal forberede studentene på sin fremtidige lærerrolle.

Begynneropplæring i samfunnsfag betyr en vektlegging av faglige og didaktiske utfordringer knyttet til undervisning av de yngste barna. Utfordringer knyttet til tid og rom er sentrale, samt begrepsdannelse og konkretisering av fagstoff. Dannelsesperspektivet står sentralt i samfunnsfag, blant annet med vekt på globale prosesser i tid-rom, forhold mellom det lokale og det globale, samt bærekraftig utvikling.

Samfunnsfag 1 går over de to første studieårene, Emne 1 - 15 sp første studieår, og Emne 2 - 15 sp andre studieår.

I historie fokuseres detpå utviklingen i Norge og verden etter 1800. I geografi fokuseres det på demografiske prosesser, kulturelle og sosiale forhold. I samfunnskunnskap legges det vekt på økonomi, politikk og menneskerettigheter, nasjonalt og internasjonalt. Studiet settes inn i et fagdidaktisk perspektiv og skal forberede studenten til yrkesrollen som samfunnsfaglærer.

Sentrale temaer i Emne 2:

  • Økonomi og arbeidsliv
  • Ulikhet, likestilling og makt
  • Politiske prosesser, system og undervisning i demokrati
  • Massemedier og påvirkning
  • Barn og unges menneskerettigheter
  • Norge fra 1814 til 2. verdenskrig
  • Nasjonalisme og imperialisme
  • Den russiske revolusjon og kommunisme
  • Nazismen og Holocaust
  • Etterkrigstid og kald krig
  • Demografi og demografiske endringsprosesser
  • Matproduksjon og jordbruk i endring
  • Økonomiske og sosiale globaliseringsprosesser
  • Kulturgeografi
  • Fagdidaktisk tilnærming til ulike samfunnsfaglige temaer
  • Digitale verktøy i samfunnsfag

Læringsutbytte

Studenten

  • har kunnskap om nasjonal og internasjonal politikk, rettsvesen, økonomi og arbeidsliv
  • har kunnskap om barns og unges rettigheter, demokrati, politisk og økonomisk deltagelse
  • har kunnskap om demografi, det kulturelle og sosiale landskapet
  • har kunnskap om landbruk, matproduksjon og ressurser i en global verden
  • har kunnskap om den historiske utviklingen i Norge og verden etter 1800
  • har kjennskap til historiske kilder og bruken av disse
  • har kjennskap til samfunnsfaglige teorier og metoder
  • har kunnskap om samfunnsfag som skolefag og samfunnsfagdidaktikk
  • kjenner til undervisningspraksis og ¿utfordringer i samfunnsfag på 1.-7. trinn

Studenten

  • kan arbeide selvstendig og analysere faglige spørsmål og problemstillinger ut fra fakta og teorigrunnlag
  • kan anvende faglige og fagdidaktiske kunnskaper og ferdigheter i geografi, historie og samfunnskunnskap i henhold til læreplan og egen undervisning
  • kan bruke samfunnsfaglige kilder og materiale i utviklingen av elevenes grunnleggende ferdigheter
  • kan bruke og vurdere relevansen av faglige hjelpemidler og uttrykksformer i samfunnsfag
  • kan kritisk vurdere lærebøker og andre læremidler til bruk i opplæringen
  • kan planlegge, lede og vurdere elevers læringsarbeid

Studenten

  • kan reflektere kritisk over samfunnsfaglige spørsmål og stimulere til kritisk tenkning
  • kan forstå aktuelle samfunnsforhold i et historisk perspektiv
  • har innsikt i barns og ungdoms forståelse av faget
  • kan reflektere over egen praksis og oppdatere seg faglig
  • kan analysere fagtekster i forhold til akademisk skriving

Undervisnings- og læringsformer

Det legges vekt på å bruke ulke arbeidsmåter som blir benyttet i grunnskolen: forelesninger, oppgaveskriving, gruppearbeid, ekskursjoner, undersøkelser og ulike former for individuelt arbeid. IKT spiller en viktig rolle og studiestøttesystemet Itslearning benyttes. Det forventes at studentene skal arbeide i kollokvier.

Praksis er en integrert del av lærerstudiet og inngår i alle fagene. Studiet legger opp til helhet og sammenheng mellom teori- og praksisstudier i nært samspill med partnerskolene. Praksis er læringsarena på linje med høgskolen.

Studentene skal derfor - enkeltvis eller i grupper - planlegge, gjennomføre og vurdere undervisningsopplegg i faget i skolen. Slike opplegg skal forberedes faglig og didaktisk, gjennomføres og bearbeides i samarbeid med praksislærere ved våre partnerskoler og høgskolens lærere.

Arbeidsoppgaver for studenten i forbindelse med praksisopplæringen er å lage planleggingsdokumenter, svare på praksisoppgaver, føre praksislogg, skrive refleksjonsnotat og gjennomføre selvevaluering.

Se ellers felles plan for praksis som gjelder grunnskolelærerutdanningen ved HVL.

Obligatorisk læringsaktivitet

  • Studentene skriver en midtveisevaluering på 1-2 sider (skriftstørrelse 11 og linjeavstand 1.5). Evalueringen skal inneholde noe om 1) egeninnsats og egen læring, 2) læringsmiljøet og 3) profesjonsorientering i studiet. Faglærer oppgir frist for innlevering på Itslearning. Studentene oppfordres til å skrive en egen logg som grunnlag for midtveisevalueringen. Midtveisevalueringen er grunnlag for diskusjon i klassen og i fagutvalgene.
  • To individuelle, skriftlige oppgaver / prøver. Dersom en eller begge ikke godkjennes har studenten anledning til å levere ny oppgave / prøve innen en bestemt tidsfrist gitt av faglærer (senest fire uker før eksamen). Nærmere retningslinjer og tidsplan deles ut ved studiestart.
  • Deltakelse i praktisk undervisning (ekskursjoner, undersøkelser og lignende). Nærmere retningslinjer og tidsplan deles ut ved studiestart.

Alle arbeidskrav er gyldige i 3 påfølgende semester etter avslutning av emnet

Vurderingsform

Individuell skriftlig skoleeksamen, 6 timer.

Tid og sted for eksamen blir opplyst på Studentweb.

Karakterskala A-F, er F tilsvarer ikke bestått.

Hjelpemidler ved eksamen

Ingen

Mer om hjelpemidler