GMH1210 Mat i et helseperspektiv

Innhold og oppbygning

Det forutsettes at studenter ved studiet gjør seg kjent med innholdet i denne fagplanen.

Studiet i Mat og helse består av Mat og helse 1 og Mat og helse 2, som begge består av to emner på 15 sp.

• Mat og helse 1, emne 1: Mat i et læringsperspektiv.
• Mat og helse 1, emne 2: Mat i et helseperspektiv.
• Mat og helse 2, emne 1: Mat i et kultur- og miljøperspektiv.
• Mat og helse 2, emne 2: Mat i et folkehelse- og danningsperspektiv.

Mat og helse 1 emne 1 går over første studieår og emne 2 går over andre studieår. Mat og helse 2 går tredje studieår.

De fire emnene belyser til sammen helheten og bredden i faget mat og helse. Undervisningen i et emne relateres til og utdypes i forhold til tema i tidligere emner. Denne emneplanen beskriver Mat og helse 1, emne 2, Mat i et helseperspektiv

Emneplanen for Mat og helse bygger på Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen (2010) og er del av en fireårig grunnskolelærerutdanning. Denne utdanningen inkluderer en bachelorutdanning som kan inngå i en femårig lærerutdanning med master ved Høgskulen på Vestlandet, for eksempel masterstudiet Fysisk aktivitet og kosthold i et skolemiljø, studieretning Mat og helse. Faget mat og helse i grunnskolelærerutdanningen er et allmenndannende, praktisk og estetisk profesjonsfag og skal forberede studentene til å undervise i faget i grunnskolen. Gjennom studiet skal studentene utvikle kompetanse innenfor fagområdets helsefremmende, miljømessige og kulturelle dimensjon. Studentene skal tilegne seg kunnskaper og ferdigheter som gjør barn og unge i stand til å foreta helsefremmende og forebyggende kostholdsvalg, gjøre barn og unge i stand til å opptre som ansvarlige forbrukere på matområdet og gi dem forståelse for den kulturelle betydningen mat og måltider har for enkeltindivider og samfunn. Samiske mattradisjoner, måltidsskikker og tradisjonelle måter å utnytte matressurser fra naturen skal integreres i faget.

Emne 2, Mat i et helseperspektiv, fokuserer særlig på mat og måltiders helsemessige dimensjon.

Læringsutbytte

Studenten har kunnskap

• om sentrale trekk ved utviklingen i norsk kosthold, bakgrunnen for og hovedinnholdet i norsk ernæringspolitikk og de nasjonale kostanbefalingene og næringsstoffanbefalingene
• om de viktigste ernæringsutfordringene blant barn og unge og hvordan en gjennom engasjement hos elevene kan tilrettelegge for et helsefremmende kosthold
• om funksjon, omsetning, behov og utnyttelse av makro- og mikronæringsstoff
• om kostholdsrelaterte sykdommer og tilstander
• om hvordan bearbeiding av matvarer og sammensetning av maten påvirker den ernæringsmessige kvaliteten av måltidet

Studenten kan

• planlegge og lage trygg og innbydende mat i tråd med de nasjonale kostanbefalingene
• redegjøre for omsetningen av næringsstoffer og deres betydning for helsen, og kan kommunisere denne kunnskapen til de ulike aktørene i skolen
• bruke digitale verktøy til å beregne næringsstoffinnhold og vurdere matens ernæringsmessige kvalitet
• finne fram til, lese og vurdere innholdet i vitenskapelige artikler og rapporter med relevans for faget mat og helse
• omforme vitenskapelige funn til praktiske råd om kosthold
• vurdere påstander om mat, ernæring og helse og vurdere ulike læremidlers relevans for faget
• vurdere elevens måloppnåelse med og uten karakterer, og begrunne vurderingene

Studenten

• kan formidle sentralt fagstoff, problemstillinger og løsninger og bidra til utvikling av en profesjonell lærerrolle
• kan bruke fagspråk og veilede elevene i deres utvikling av fagspråk

Undervisnings- og læringsformer

Emnet er lagt til andre studieår og undervisningen foregår samlet for studenter i grunnskolelærerutdanningen 1.-7 og 5-10. Undervisningen er knyttet til sentralt teoretisk lærestoff og utprøving/eksperimentering med dette stoffet i praktisk arbeid.

Sentrale arbeidsformer i emnet: Individuelt arbeid, gruppearbeid, forelesning, selvstudium, praktisk kjøkkenarbeid (med fokus på fisk, grove korn- og kornprodukter, frukt og grønnsaker, sunt matfett, relevante matlagingsteknikker, og måltidets rolle i utjevning av sosiale ulikheter i helse), ekskursjon i nærmiljøet, praksis i grunnskolen og veiledning individuelt og i grupper. Hver student betaler ved semesterstart kr 500,- i materialpenger.

Obligatorisk læringsaktivitet

1. Studenten skal delta i minst 80 % av de praktiske leksjonene/ekskursjon. Ved for stort fravær må forsømt studiedeltakelse tas igjen neste gang emnet arrangeres.

2. Studentene skriver en midtveisevaluering på 1-2 sider (skriftstørrelse 11 og linjeavstand 1.5). Evalueringen skal inneholde noe om 1) egeninnsats og egen læring, 2) læringsmiljøet og 3) profesjonsorientering i studiet. Faglærer oppgir frist for innlevering på Itslearning. Studentene oppfordres til å skrive en egen logg som grunnlag for midtveisevalueringen. Midtveisevalueringen er grunnlag for diskusjon i klassen og i fagutvalgene.

3. Studenten skal ha fullført en elektronisk test basert på pensum. Nærmere krav fastsettes av faglærer.

4. Studenten skal utarbeide en arbeidsmappe hvor følgende elementer inngår:

Matvareutprøving
Studenten skal individuelt bruke Kostholdsplanleggeren som forarbeid for praktisk utprøving av en matrett/matvaregruppe relevant for undervisningen i mat og helse eller skolens helsefremmende kostholdsarbeid, samt foreta en praktisk utprøving. Det skal skrives en rapport over arbeidet. Nærmere krav fastsettes av faglærer.

Litteraturstudie
Studenten skal individuelt gjøre en litteraturstudie av et bestemt tema innenfor mat og måltiders helsemessige dimensjon basert på 2-3 vitenskapelige artikler. Artiklene skal være funnet ved søk i internasjonale databaser. Nærmere krav fastsettes av faglærer.

Publisert læremiddel
Studentene skal i praksisgruppene prøve ut og evaluere et publisert læremiddel og som er relevant for hovedområdet mat og livsstil i grunnskolen. Nærmere krav fastsettes av faglærer.

For å kunne fremstille seg til eksamen må studentene ha bestått alle arbeidskrav.

Alle arbeidskrav er gyldige 3 påfølgende semester etter avslutning av emnet.

Vurderingsform

Individuell vurderingsmappe.

Vurderingsmappen består av bekreftelse på elektronisk test og to av elementene i arbeidsmappen, hvor faglærer bestemmer det ene elementet mens studenten selv velger det andre elementet som skal inngå. Faglærer offentliggjør hvilket element som skal inngå 7 dager før innlevering.

Tid for innlevering av vurderingsmappen blir opplyst på Studentweb og digitalt eksamenssystem.

Karakterskala A-F, der F tilsvarer ikke bestått.

Ny/utsatt eksamen: Ved første utsatte/nye eksamen etter ordinære eksamen leveres en individuelt bearbeidet vurderingsmappe. Ved seinere eksamensforsøk gjennomføres en 4 timers individuell skriftlig skoleeksamen uten hjelpemidler.