Hopp til innhald

GMH2112 Mat i et kultur- og miljøperspektiv

Emneplan for studieåret 2017/2018

Innhold og oppbygning

Det forutsettes at studenter ved studiet gjør seg kjent med innholdet i denne emneplanen.

Studiet i Mat og helse består av Mat og helse 1 og Mat og helse 2, som begge består av to emner på 15 sp.

  • Mat og helse 1, emne 1: Mat i et læringsperspektiv.
  • Mat og helse 1, emne 2: Mat i et helseperspektiv.
  • Mat og helse 2, emne 1: Mat i et kultur- og miljøperspektiv.
  • Mat og helse 2, emne 2: Mat i et folkehelse- og danningsperspektiv

De fire emnene belyser til sammen helheten og bredden i faget mat og helse. Undervisningen i et emne relateres til og utdypes i forhold til tema i tidligere emner. Denne emneplanen beskriver Mat og helse 2, emne 1, Mat i et kultur og miljøperspektiv. Emnet er lagt til høsten i enten tredje eller fjerde studieår og undervisningen foregår samlet for studenter i grunnskolelærerutdanningen 1.-7 og 5-10.

Emneplanen for Mat og helse bygger på Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen (2010) og er del av en fireårig grunnskolelærerutdanning. Denne utdanningen inkluderer en bachelorutdanning som kan inngå i en femårig lærerutdanning med master ved Høgskulen på Vestlandet, for eksempel masterstudiet Fysisk aktivitet og kosthold i et skolemiljø, studieretning Mat og helse.

Faget mat og helse i grunnskolelærerutdanningen er et allmenndannende, praktisk og estetisk profesjonsfag og skal forberede studentene til å undervise i faget i grunnskolen. Gjennom studiet skal studentene utvikle kompetanse innenfor fagområdets helsefremmende, miljømessige og kulturelle dimensjon. Studentene skal tilegne seg kunnskaper og ferdigheter som gjør barn og unge i stand til å foreta helsefremmende og forebyggende kostholdsvalg, gjøre barn og unge i stand til å opptre som ansvarlige forbrukere på matområdet og gi dem forståelse for den kulturelle betydningen mat og måltider har for enkeltindivider og samfunn. Samiske mattradisjoner, måltidsskikker og tradisjonelle måter å utnytte matressurser fra naturen skal integreres i faget.

Mat i et kultur- og miljøperspektiv utdyper mat og måltiders kulturelle og miljømessige dimensjoner.

Læringsutbytte

Studenten

  • har kunnskap om hovedtrekk i utviklingen av kostholdet og ernæringspolitikken i Norge
  • har kunnskap om særtrekk ved barns og unges matkultur og deres rolle som forbrukere på matområdet
  • har kunnskap om mat og måltiders symbolfunksjoner i ulike kulturer, og hvordan mat og måltider inngår i barns og unges identitetsutvikling og sosialisering
  • har kunnskap om hvordan matvaresystemet påvirker forbrukernes mattilbud og handlingsmuligheter
  • har kunnskap om hvordan egenskaper ved råvarer og teknologi er knyttet til tradisjon og innovasjon

Studenten

  • kan gjennomføre og kommunisere underveisvurdering og sluttvurdering i skolefaget mat og helse og begrunne den vurderingen som er gjort
  • kan iscenesette måltider innenfor ulike kulturelle og sosiale kontekster og bruke disse ferdighetene som en ressurs i undervisningen
  • kan anvende innovative ferdigheter til å skape og prøve ut nye produkter, og bruke disse ferdighetene som en ressurs i undervisningen
  • kan planlegge, gjennomføre og rapportere prosjekt basert på vitenskapelige innholdsstandarder som er relevant for undervisningen i faget eller skolens oppgaver

Studenten

  • har innsikt i hvordan ny viten innenfor fagområdet mat og helse er forankret og etablert, og kunne diskutere yrkesetiske og fagteoretiske problemstillinger
  • kan delta i et profesjonelt lærerfellesskap og bidra i lokalt læreplanarbeid
  • kan implementere styringsdokumenter som er relevante for undervisningen i mat og helse

Undervisnings- og læringsformer

Emnet er lagt til tredje studieår og undervisningen foregår samlet for studenter i grunnskolelærerutdanningen 1.-7 og 5-10. Undervisningen er knyttet til sentralt teoretisk lærestoff og utprøving/eksperimentering med dette stoffet i praktisk arbeid.

Sentrale arbeidsformer i emnet: Individuelt arbeid, gruppearbeid, forelesning, ekskursjon (2 dager), selvstudium, praktisk kjøkkenarbeid, praksis i grunnskolen og veiledning individuelt og i grupper. Studenten forplikter seg til å delta i studentaktiv undervisning, med de rettigheter og forpliktelser det innebærer. Hver student betaler ved semesterstart kr 500,- i materialpenger og ca. kr 1000,- for ekskursjonen.Det er mulig å søke om kompensatorisk arbeidskrav.

Obligatorisk læringsaktivitet

  • Studenten skal delta i minst 80 % av de praktiske leksjonene. Ved for stort fravær må forsømt studiedeltakelse tas igjen neste gang emnet arrangeres.
  • Studenten skal besvare en skriftlig oppgave og gi tilbakemelding på en annen students besvarelse. Nærmere krav fastsettes av faglærer.
  • Studenten skal individuelt eller i gruppe (maks. tre) holde et foredrag/kåseri (20-25 min.) over ett mathistorisk tema (råvare, matrett) der de undersøker variasjoner i tillagingsmåter og bruk, m.m. og hvordan temaet kan anvendes i mat- og helseundervisningen. Foredraget skal i tillegg leveres skriftlig i Its Learning. Nærmere krav fastsettes av faglærer.

Studentene skriver en midtveisevaluering på 1-2 sider (skriftstørrelse 11 og linjeavstand 1.5). Evalueringen skal inneholde noe om 1) egeninnsats og egen læring, 2) læringsmiljøet og 3) profesjonsorientering i studiet. Faglærer oppgir frist for innlevering på Itslearning. Studentene oppfordres til å skrive en egen logg som grunnlag for midtveisevalueringen. Midtveisevalueringen er grunnlag for diskusjon i klassen og i fagutvalgene.

For å kunne framstille seg til eksamen må studentene tilfredsstille krav til frammøte (over) og ha godkjent alle obligatoriske arbeidskrav.

Alle arbeidskrav er gyldige i 3 påfølgende semester etter avslutning av emnet.

Vurderingsform

Individuell skriftlig skoleeksamen, 6 timer.

Tid og sted for eksamen blir opplyst på Studentweb.

Karakterskala A-F, der F tilsvarer ikke bestått.

Hjelpemidler ved eksamen

Ingen

Mer om hjelpemidler