KJE100 Generell kjemi

Innhold og oppbygning

Målet med emnet er å gi studenten kunnskaper i grunnleggende kjemiske teorier og prinsipper samt generelle ferdigheter for kjemisk laboratoriearbeid og analyse.

 

Innhold

• Atomenes oppbygging og det periodiske system.
• Kjemisk binding og molekylær geometri.
• Navnsetting.
• Fast stoff, væske og gassegenskaper.
• Konsentrasjonsenheter.
• Arbeidsmiljøforhold ved omgang med kjemiske stoffer.
• Målinger og signifikante siffer.
• Reaksjonslikninger og støkiometriske beregninger.
• Kinetikk.
• Kjernekjemi.
• Kjemisk likevekt.
• Syre-base reaksjoner og bufferløsninger.
• Fellingsreaksjoner og kopleksionreaksjoner.
• Termodynamikk.
• Red-oks reaksjoner, galvaniske celler, elektrolyse og korrosjon.

Læringsutbytte

Ved fullført emne KJE100 Generell kjemi skal studenten kunne:

• Beskrive oppbyggingen av det periodiske system.
• Beskrive struktur og bindingsforhold i atomkjerner, atomer, molekyler, gasser, væsker og faste stoffer.
• Beskrive hovedtypene av kjemiske reaksjoner.
• Beskrive hovedprinsippene i reaksjonskinetikk, og sammenhengen mellom kinetikk og likevekt.
• Forklare begrepene entalpi, entropi, og fri energi og beskrive hvordan disse størrelsene gir sammenhengen mellom termodynamikk, elektrokjemi og kjemisk likevekt.
• Forklare virkemåten til galvaniske celler og elektrolysekar.

• Sette navn på enkle kjemiske forbindelser.
• Balansere reaksjonslikninger.
• Utføre støkiometriske beregninger og bestemme konsentrasjoner og partialtrykk ved kjemisk likevekt.
• Utføre grunnleggende beregninger innen reaksjonskinetikk, termodynamikk (entalpi, entropi og fri energi) og elektrokjemi (galvaniske celler og elektrolyse).
• Utføre enkle kjemiske reaksjoner og laboratorieforsøk med både kvalitative og kvantitative bestemmelser.
• Beskrive og forklare resultatene fra laboratoriearbeidet ved bruk av resultatark og flervalgstester.

• Samarbeide i grupper både med praktisk og skriftlig arbeid.
• Ha innsikt i forskriftsmessig håndtering av kjemikalier på grunnlag av HMS-data og fra laboratorieerfaring.

Krav til forkunnskaper

Studiets opptakskrav.

Undervisnings- og læringsformer

Forelesninger og kollokvier. Regneøvelser. Praktiske laboratorieøvelser.

 

Obligatorisk læringsaktivitet

Laboratoriekurset må være godkjent før eksamen kan avlegges. Godkjent laboratoriekurs er gyldig i 6 påfølgende semestre.

Vurderingsform

Deleksamen med 2 deler som hver for seg må være bestått for å få sluttkarakter i faget:

Del1:
Aktiviteten på laboratoriekurset (punktlighet, fokus på sikkerhet, krav til nøyaktig arbeid, rapportering). Denne vurderingen er ikke etterprøvbar, og vil være gyldig så lenge godkjenningen av laboratoriekurset er gyldig.

Del2:
Skriftlig midtsemestereksamen (flervalgstest), 2 timer + skriftlig slutteksamen (4 timer). Den skriftlige midtsemestereksamen er frivillig. Den kan bare avlegges, og telle med i karakteren første gang en tar dette faget.

Bokstavkarakter settes på grunnlag av følgende:

Del 1 teller 20% av sluttkarakter

Del 2 teller 80% av sluttkatakter
Dersom midtsemestereksamen ikke er avlagt eller
dersom midtsemestereksamen er avlagt men resultatene fra denne er prosentvis dårligere enn resultatet på slutteksamen, beregnes bokstavkarakter på del 2 bare ut fra resultatet på slutteksamen.
Dersom midtsemestereksamen er avlagt og resultatene fra denne er prosentvis bedre enn resultatet på slutteksamen, beregnes bokstavkarakter for del 2 på følgende måte: midtsemestereksamen teller 1/4 og slutteksamen teller 3/4.

Hjelpemidler ved eksamen

Enkel kalkulator.

 

Mer om hjelpemidler