LU2-KR115 Idrett/Kroppsøving 1a, 5-10. trinn

Innhold og oppbygning

 Kroppsøving har sin egenart i fysisk aktivitet gjennom ulike former for leik, dans, idrett og friluftsliv.

 

Faget skal være en viktig bidragsyter når det gjelder å bygge opp under bevegelseskultur og videreutvikling av studentenes interesser for fysisk aktivitet for egen glede og helse. Det er et mål å stimulere til varige aktivitetsvaner hos studentene.

 

Kroppsøving skal særlig kvalifisere studentene til å bli gode lærere for elevene sin utvikling, slik at faget blir en positiv opplevelse for alle og er tilpasset den enkelte sine behov og forutsetninger

 

Planene for Årsenheten Idrett-Kroppsøving ligger innenfor de rammene Nasjonalt fagråd i idrett har satt for studier i kroppsøving og idrett, dermed kan enheten Idrett-Kroppsøving 1 sammen med Idrett-Kroppsøving 2 gå inn som et første år i en bachelorgrad i idrett/kroppsøving. Enheten Idrett-Kroppsøving 1 gir undervisningskompetanse i kroppsøving i grunnskolen. En full årsenhet gir i tillegg undervisningskompetanse i kroppsøving i den videregående skolen.

 

Faget i utdanningen:

Faget kroppsøving i lærerutdanningen skal kvalifisere for undervisning i kroppsøving i grunnskolen.Undervisningen i faget skal være forskningsbasert og profesjonsorientert. Den tar utgangspunkt i kroppsøving som et allmenndannende fag og skal være knyttet til praksisfeltet. Kroppsøving skal gi studentene solid pedagogisk og fagdidaktisk kompetanse til å arbeide ut fra gjeldende læreplan, men også til å utvikle faget i framtida og på et bredere grunnlag ivareta de kroppslige dimensjonene ved det å være menneske.Studentene skal tilegne seg kunnskaper om og erfaring med ulike bevegelsesmiljø og bevegelses-kulturer. Faget skal gi studentene grunnlag for å utvikle sin lærerkompetanse individuelt og i samarbeid med andre og for å fremme fysisk aktivitet og bevegelsesglede. Det skal styrke studentenes allmenndanning og profesjonsidentitet i respekt for ulike kulturer og verdier, deriblant samiske.

 

Presentasjon av emnet:Emnet er en innføring i det å være lærer i kroppsøving i grunnskolen. Det legges vekt på kroppsøving som en del av begynneropplæringen med særlig ansvar for allsidig kroppslig utvikling, opplevelse og læring. Kroppsøving i ulike bevegelsesmiljø, tilrettelegging for lek og begynneropplæring i idrett, svømming, dans og friluftsliv står sentralt.Fagdidaktikken i emnet bygger på en eksemplarisk og praktisk tilnærming. Studentene får både prøve seg selv i ulike bevegelsesaktiviteter og i varierte arbeidsmåter som er egnet til å fremme kroppslig utvikling, læring, kreativitet og bevegelsesglede for alle elevene. Kjennskap til alderstypiske trekk for elever i 5. - 10. trinn og samarbeid med praksis om å møte eleven og elevgrupper i kroppsøving er av vesentlig betydning for å nå målsetningene i emnet.

 

Faglig innhold :

Kroppsøving 1a (15 sp) har følgende faglig innhold og tema:

Faglige teoretiske emner:

Fagdidaktikk Kroppsøving, Praksis (se praksisplan), Motorikk og Leik.

Faglige praktiske emner:

Aktivitetslære 1a: Motorikk, Leik, Idrett, Dans, Svømming og Friluftsliv.

 

Tilleggsinformasjon: 

Ut fra omfanget av læringsutbytteformuleringene framgår det at studentene i løpet av sitt studium i Kroppsøving vil få undervisning i forskjellige emnekurs. Det som binder disse sammen og skaper kontinuitet er kroppsøvingsdidaktikk og metodikken i de ulike emnekursene. Der det er naturlig i didaktisk og metodisk sammenheng vil temaer som grunnleggende ferdigheter, tilpasset opplæring, internasjonale forhold og kulturelt mangfold være en integrert del av undervisningen og relatert til praksisfeltet.

 

Det blir lagt stor vekt på å gjøre erfaringer i ulike naturtyper til ulike årstider. Studentene må dekke utgifter til mat, reise og opphold selv (ca. 1o00 kr).

Læringsutbytte

  Studenten

• har kunnskap om kroppsøvingsfagets egenart
• har faglig og fagdidaktisk kunnskap til å gjøre overveielser knyttet til undervisning og læring i kroppsøving
• har kunnskap i leik, idrett, svømming, dans, friluftsliv og tidsaktuelle bevegelsesformer i ungdoms oppvekst
• har kunnskap om eleven med utgangspunkt i teorier om fysisk og motorisk utvikling, betydning av kjønn, sosial bakgrunn, etnisitet, evne og funksjonsnivå knyttet til kroppsøving og kroppslig læring
• har kunnskap om hvordan kroppsøving kan bidra til utvikling av de grunnleggende ferdighetene; uttrykke seg muntlig, lese, uttrykke seg skriftlig, regne, bruke digitale verktøy i begynneropplæringen, og hvordan det ut fra fagets egenart er naturlig å inkludere disse
• har kunnskap om motorisk læring og betydningen av dette i utvikling og ferdighetslæring

 

Ferdigheter:

 

Studenten

• kan planlegge, gjennomføre og kritisk vurdere undervisning i kroppsøving ut fra lovverk, gjeldende læreplan og profesjonsetiske krav
• kan gjøre faglige og fagdidaktiske overveielser knyttet til undervisning og læring i kroppsøving
• kan legge til rette for og lede læringsarbeid gjennom varierte arbeidsmåter i leik, idrett, svømming, friluftsliv og tidsaktuelle bevegelsesformer som er aktuelle
• kan identifisere farer og ivareta elevenes sikkerhet i ulike aktiviteter og bevegelsesmiljø
• kan utføre livreddende førstehjelp, svømme og utføre livredning i vann

 

Generell kompetanse:

 

Studenten

• kan kommunisere med elever, foresatte og kolleger om problemstillinger knyttet til kroppsøving og kroppslig læring
• kan forstå, utøve og utvikle egen profesjonalitet som kroppsøvingslærer

Krav til forkunnskaper

 Ingen 

Anbefalte forkunnskaper

Ingen

Undervisnings- og læringsformer

 I kroppsøvingsfaget vil mye av tiden gå med til å arbeide med praktiske aktiviteter. Ulike arbeidsformer blir benyttet etter hva som passer best for det aktuelle lærestoffet. Dette gjelder både arbeid med teoretiske og praktiske emner.

• Forelesing
• Problembasert læring i grupper eller individuelt
• Praktisk arbeid med aktiviteter i ulike miljø
• Lærer- og studentstyrte oppgaver i studiet
• Studentene skal jobbe med ulike praktisk-metodiske oppgaver gjennom studiet
• Veiledning individuelt eller i grupper
• IKT: IKT blir brukt til formidling av informasjon til studentene og kommunikasjon mellom studentene og de ansatte. IKT blir trukket inn i fagene der det er naturlig.
• Friluftslivturer:

Obligatorisk læringsaktivitet

 Emnekurs = teoretiske og praktiske deler i faget som blant annet fagdidaktikk, kropp- kultur og samfunn, håndball, svømming, skøyter

 

• Godkjent på ferdigheter og innsats i hvert enkelt av de ulike emnekursene. Ferdighetene blir vurdert ut fra studenten sine forutsetninger. Studenten må vise progresjon. Studiekravet gjelder vurderingsdel 1 (Motorikk og Leik skriftlig eksamen), vurderingsdel 2 (Praktisk Metodisk del eksamen) og vurderingsdel 3 (Praktisk Metodisk med muntlig)
•  Praksis knyttet til studiet må være godkjent. Studiekravet gjelder vurderingsdel 3 (Praktisk Metodisk med muntlig).
• Alle emnekursrelevante arbeidskrav må være innfridd. Dette kan f.eks. dreie seg om mindre arbeid gjennom året. Informasjon om disse vil finnes i semesterplan eller egne dokument. Slike arbeid er obligatoriske og skal være gjennomført til fastsatte frister. Arbeidene må tilfredsstille de formelle og faglige krav gitt i retningslinjer. Studiekravet gjelder vurderingsdel 1 (Motorikk og Leik skriftlig eksamen) og vurderinsdel 3 (Praktisk Metodisk med muntlig).

100 % deltakelse på alle turer. Studiekravet gjelder vurderingsdel 3 (Praktisk Metodisk med muntlig).

Vurderingsform

 Skriftlig eksamen, praktisk metodisk eksamen og praktisk metodisk eksamen med muntlig

Hjelpemidler ved eksamen

-

Mer om hjelpemidler