Hopp til innhald

LU2-KRO230 Idrett/kroppsøving 2 5-10

Emneplan for studieåret 2017/2018

Innhold og oppbygning

 Kroppsøving har sin egenart i fysisk aktivitet gjennom ulike former for leik, dans, idrett og friluftsliv.

 

Faget skal være en viktig bidragsyter når det gjelder å bygge opp under bevegelseskultur og videreutvikling av studentenes interesser for fysisk aktivitet for egen glede og helse. Det er et mål å stimulere til varige aktivitetsvaner hos studentene.

 

Kroppsøving skal særlig kvalifisere studentene til å bli gode lærere for elevene sin utvikling, slik at faget blir en positiv opplevelse for alle og er tilpasset den enkelte sine behov og forutsetninger.

 

Planene for Årsenheten Idrett-Kroppsøving ligger innenfor de rammene Nasjonalt fagråd i idrett har satt for studier i kroppsøving og idrett, dermed kan enheten Idrett-Kroppsøving 1 sammen med Idrett-Kroppsøving 2 gå inn som et første år i en bachelorgrad i idrett/kroppsøving. Enheten Idrett-Kroppsøving 1 gir undervisningskompetanse i kroppsøving i grunnskolen. En full årsenhet gir i tillegg undervisningskompetanse i kroppsøving i den videregående skolen

Faget kroppsøving i lærerutdanningen skal kvalifisere for undervisning i kroppsøving i grunnskolen.

 

Undervisningen i faget skal være forskningsbasert og profesjonsorientert. Den tar utgangspunkt i kroppsøving som et allmenndannende fag og skal være knyttet til praksisfeltet. Kroppsøving skal gi studentene solid pedagogisk og fagdidaktisk kompetanse til å arbeide ut fra gjeldende læreplan, men også til å utvikle faget i framtida og på et bredere grunnlag ivareta de kroppslige dimensjonene ved det å være menneske.

 

Studentene skal tilegne seg kunnskaper om og erfaring med ulike bevegelsesmiljø og bevegelses-kulturer. Faget skal gi studentene grunnlag for å utvikle sin lærerkompetanse individuelt og i samarbeid med andre og for å fremme fysisk aktivitet og bevegelsesglede. Det skal styrke studentenes allmenndanning og profesjonsidentitet i respekt for ulike kulturer og verdier, deriblant samiske.

Emnet kan bygge på og være en videreutvikling av innholdet i Idrett-Kroppsøving 1 med vekt på fordypning i et utvalg av bevegelsesaktiviteter og arbeidsmåter. Fagets legitimering og historie utdypes, og det arbeides med å se kroppsøving i tverrfaglige sammenhenger i skolen. I emnet inngår kunnskap om og erfaring med forskning og utviklingsarbeid knyttet til kroppsøving. Gjennom arbeidet med Idrett-Kroppsøving 2 skal studentene utvikle selvstendig refleksjon og vurdering av egen undervisning.

Ut fra omfanget av læringsutbytteformuleringene framgår det at studentene i løpet av sitt studium i Idrett-Kroppsøving vil få undervisning i forskjellige emnekurs. Det som binder disse sammen og skaper kontinuitet er kroppsøvingsdidaktikk og metodikken i de ulike emnekursene. Der det er naturlig i de didaktiske og metodiske neksus vil temaer som grunnleggende ferdigheter, tilpasset opplæring, internasjonale forhold og kulturelt mangfold være en integrert del av undervisningen og relatert til praksisfeltet.

Idrett-Kroppsøving 2 (30 sp) har følgende faglig innhold og tema:

Faglige teoretiske emner:

Fagdidaktikk Kroppsøving, Praksis (se praksisplan), Kropp-Trening og Kropp Kultur Samfunn.

Faglige praktiske emner:

Aktivitetslære 2: Idrett, Dans og Friluftsliv.

Læringsutbytte

 

 

 

Studenten

  • har kunnskap om kroppsøvingsfagets utvikling og legitimering
  • har kunnskap om vurdering og dokumentasjon av læring i lys av kroppsøvingsfagets egenart
  • har kunnskap om forsknings- og utviklingsarbeid knyttet til kroppsøving
  • har kunnskap om trening, treningsprinsipper og treningsledelse egnet for ulike aldersgrupper i klassetrinnene 5. ¿ 10.
  • har kunnskap om kroppen i bevegelse, spesielt med tanke på læring av kroppslige og idrettslige ferdigheter

 

 

Studenten

  • kan videreutvikle egne kunnskaper og ferdigheter i leik, idrett, dans, friluftsliv og tidsaktuelle bevegelsesformer med tanke på undervisning i kroppsøving
  • kan vurdere bevegelsesmiljøer, aktivitet og trening egnet for de ulike aldersgrupper vi finner på 5. ¿ 10. trinn
  • kan vurdere fagdidaktiske problemstillinger og bruke relevant teori og forskning med sikte på å forbedre undervisning og læring i kroppsøving
  • kan gjennomføre forsøks- og utviklingsarbeid knyttet til egen lærerkompetanse i kroppsøving
  • kan utvide eget repertoar av aktiviteter og arbeidsmåter med tanke på undervisning i kroppsøving

 

 

 

Studenten

  • kan arbeide tverrfaglig med utgangspunkt i kroppsøving
  • kan bidra til nytenking og innovasjon i faget kroppsøving
  • kan reflektere omkring kroppsøving som del av norsk kultur, samisk kultur og i et flerkulturelt og internasjonalt perspektiv

Krav til forkunnskaper

 Ingen

Anbefalte forkunnskaper

 LU2-KRO130

Undervisnings- og læringsformer

I kroppsøvingsfaget vil mye av tiden gå med til å arbeide med praktiske aktiviteter. Ulike arbeidsformer blir benyttet etter hva som passer best for det aktuelle lærestoffet. Dette gjelder både arbeid med teoretiske og praktiske emner.

 

 

  • Forelesing
  • Problembasert læring i grupper eller individuelt
  • Praktisk arbeid med aktiviteter i ulike miljø
  • Lærer- og studentstyrte oppgaver i studiet
  • Studentene skal jobbe med ulike praktisk-metodiske oppgaver gjennom studiet
  • Veiledning individuelt eller i grupper
  • IKT: IKT blir brukt til formidling av informasjon til studentene og kommunikasjon mellom studentene og de ansatte. IKT blir trukket inn i fagene der det er naturlig.
  • Friluftslivturer: Det blir lagt stor vekt på å gjøre erfaringer i ulike naturtyper til ulike årstider. Studentene må dekke utgifter til mat, reise og opphold selv (ca. 2500 kr).

Obligatorisk læringsaktivitet

Emnekurs = teoretiske og praktiske deler i faget som blant annet fagdidaktikk, kropp- kultur og samfunn, håndball, svømming, skøyter 

1. Godkjent på ferdigheter og innsats i de ulike emnekursene. Ferdighetene blir vurdert ut fra studenten sine forutsetninger. Studenten må vise progresjon (gjelder vurderingsdel og ).

2. Praksis knyttet til studiet må være godkjent (gjelder vurderingsdel ).

3. Alle emnekursrelevante arbeidskrav må være innfridd. Dette kan f.eks. dreie seg om mindre arbeid gjennom året. Informasjon om disse vil finnes i semesterplan eller egne dokument. Slike arbeid er obligatoriske og skal være gjennomført til fastsatte frister. Arbeidene må tilfredsstille de formelle og faglige krav gitt i retningslinjer (gjelder vurderingsdel , og ).

4. 100 % deltakelse på alle turer (gjelder vurderingsdel).

Vurderingsform

To sktiftlige eksamen.To praktisk metodisk eksamen - en med muntlig 

Hjelpemidler ved eksamen

-

Mer om hjelpemidler