Hopp til innhald

LU2-MAT115 Matematikk 1a 5.-10.

Emneplan for studieåret 2017/2018

Innhold og oppbygning

Denne emneplanen bygger på hva de ¿De nasjonale retningslinjene for grunnskolelærerutdanningen 5.-10. trinn¿ sier om matematikkfaget, der målet er å utdanne matematikklærere som kan legge til rette for helhetlig matematikkundervisning i tråd med relevant forskning og gjeldende læreplan.

 

 

Dette innebærer ulike typer kompetanse som å kunne:

  • analysere elevenes matematiske utvikling
  • være gode matematiske veiledere og samtalepartnere
  • velge ut og lage gode matematiske eksempler og oppgaver
  • evaluere og velge materiell til bruk i matematikkundervisningen
  • se på matematikk som en skapende prosess og stimulere elevene til å bruke sine kreative evner

 

 

For å utvikle den nødvendige kompetansen skal studentene gjennom matematikkfaget for trinn 5-10 utvikle undervisningskunnskap i matematikk som inneholder både faglige og didaktiske kunnskaper. Studentene skal ha en solid og reflektert forståelse for den matematikken elevene skal lære og hvordan denne utvikles videre på de neste trinnene i utdanningssystemet. Det betyr blant annet at de må kunne gjennomføre og forstå matematiske prosesser og argumenter. I tillegg må studentene ha matematikkfaglig kunnskap som er særegen for lærerprofesjonen. Det innebærer at de i tillegg kan analysere matematiske prosesser og argumenter som foreslås av andre og vurdere deres holdbarhet og eventuelle potensial.

Studentene skal ha didaktisk kompetanse som gjør at de kan sette seg inn i elevenes perspektiv og læreprosesser, gjennom variasjon og tilpasning kunne tilrettelegge matematikkundervisning for elever med ulike behov og med ulike kulturell og sosial bakgrunn på en slik måte at matematikk framstår som et meningsfylt fag for alle elever.

 

Matematikk 1 er delt i to emner som bygger på hverandre: Matematikk 1A (15 stp) og Matematikk 1B (15stp).

 

 

Emnet omfatter matematikkdidaktiske og matematikkfaglige tema som er viktige for de som skal undervise i matematikk på trinnene 5-10. De fleste temaene vil være aktuelle i begge emnene, men vi vil fordype oss i utvalgte tema i de ulike emnene for å utvikle teoretiske og praktiske redskaper som kan brukes for videre arbeid. Til sammen skal disse emnene gi studentene mulighet for å inneha læringsutbytte for matematikk 1 beskrevet i ¿De nasjonale retningslinjene for grunnskolelærerutdanningen 5.-10. trinn.¿

De matematikkfaglige temaene i dette emnet er; tall og tallforståelse, algebra.

Dette innebærer arbeid med utviklingen av tallbegrepet fra heltall til rasjonale og reelle tall, og tilhørende utvikling av algoritmer for tallregning. Ulike aspekter ved brøk, og sammenheng mellom brøk, desimaltall og prosent og koblingen til proporsjonalitet behandles grundig. Ulike aspekter ved algebra, herunder funksjonsaspektet og variabelbegrepet behandles.

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

 

 

  • har inngående undervisningskunnskap i matematikken elevene arbeider med på trinn 5-10, særlig tallforståelse og regning, overgangen fra aritmetikk til algebra, algebra og funksjoner
  • har kunnskap om språkets rolle for læring av matematikk
  • har kunnskap om vanlige interaksjonsmønster og kommunikasjon knyttet til matematikkundervisning
  • har kunnskap om den betydningen semiotiske representasjonsformer har i matematikk, og hvilke utfordringer som er knyttet til overganger mellom representasjonsformer
  • har undervisningskunnskap om betydningen av regning som grunnleggende ferdighet i alle skolefag
  • har kunnskap om å uttrykke seg muntlig, lese, uttrykke seg skriftlig og kunne bruke digitale verktøy i matematikkfaget
  • har kunnskap om matematikkfagets innhold på de ulike trinnene i grunnskolen, og om overgangene mellom trinnene i grunnskolen
  • har kunnskap om ulike teorier for læring, og om sammenheng mellom læringssyn og fag- og kunnskapssyn
  • har kunnskap om et bredt metoderepertoar for undervisning i matematikk
  • har innsikt i og erfaring med bruk av ulike læremidler, både digitale og andre, og muligheter og begrensninger ved slike læremidler

Studenten

  • kan planlegge, gjennomføre og vurdere matematikkundervisning for alle elever på trinn 5-10, med fokus på variasjon og elevaktivitet, forankret i forskning, teori og praksis
  • har gode praktiske ferdigheter i muntlig og skriftlig kommunikasjon i matematikkfaget, og kompetanse til å fremme slike ferdigheter hos elevene
  • kan bruke arbeidsmåter som fremmer elevenes undring, kreativitet og evne til å arbeide systematisk med utforskende aktiviteter, begrunnelser, argumenter og bevis
  • kan bruke og vurdere kartleggingsprøver og ulike observasjons- og vurderingsmåter, for å tilpasse opplæringen til elevenes ulike behov
  • kan vurdere elevenes måloppnåelse med og uten karakterer, og begrunne vurderingene
  • kan kommunisere med elever, enkeltvis og i ulike gruppesammensetninger, lytte til, vurdere og gjøre bruk av elevers innspill, og institusjonalisere kunnskap
  • kan analysere og vurdere elevers tenkemåter, argumentasjon og løsningsmetoder fra ulike perspektiver på kunnskap og læring
  • kan forebygge og oppdage matematikkvansker og tilrettelegge for mestring hos elever med ulike typer matematikkvansker

Studenten

har innsikt i matematikkfagets rolle innenfor andre fag og i samfunnet for øvrig

  • har innsikt i matematikkfagets betydning for deltakelse i et demokratisk samfunn

Krav til forkunnskaper

 Ingen

Anbefalte forkunnskaper

 

Undervisnings- og læringsformer

Studenten har selv ansvar for å erverve seg kunnskaper, ferdigheter og kompetanser som uttrykkes i læringsutbytte ovenfor. Lærerne vil være pådrivere og tilretteleggere for dette arbeidet gjennom undervisning, veiledning, teori- og praksisstudier, oppgaver og andre aktiviteter. Vi vil vektlegge arbeidsformer som fremmer undring, utforskning, refleksjon og kreativ problemløsning med og uten digitale verktøy. Dette medfører en stor grad av studentaktivitet gjennom hele studiet.

Arbeid med matematikkfaglige og matematikkdidaktiske temaer skal sikre et vekselspill mellom faglige og didaktiske kunnskaper og ferdigheter som legger til rette for studentens faglige og didaktiske utvikling og refleksjon. Aktuell forskning er retningsgivende i dette arbeidet. Gjennom arbeid med aktuell litteratur, utvikler studenten kunnskap og ferdigheter for refleksjon og utvikling. Praksis er en arena hvor studenten får erfaringer med å ta i bruk, reflektere omkring og videreutvikle kunnskap og ferdigheter, derfor vil praksis være en naturlig samarbeidspart. Undervisning vil være en arena der litteratur og praksis sammenbindes, hvor kunnskap, erfaringer og ferdigheter blir synlige og utvikles gjennom konkrete aktiviteter, forelesninger, diskusjoner og veiledning. Samarbeid på andre fag vil være aktuelt. Studenten vil underveis i studiet arbeide med oppgaver individuelt og i grupper for å støtte opp om studentens faglig og didaktisk utvikling og refleksjon.

Obligatorisk læringsaktivitet

1.  Muntlige og skriftlige oppgaver som spesifiseres i semesterplanen

2.  Det er  minst 80% obligatorisk frammøte

Vurderingsform

Skriftlig eksamen

Hjelpemidler ved eksamen

-

Mer om hjelpemidler