LU2-PE115 Pedagogikk og elevkunnskap 1a, 5-10

Innhold og oppbygning

 Pedagogikk og elevkunnskap er et overordnet profesjonsfag i lærerutdanningen. Det skal være samlende og utgjøre den lærerfaglige plattformen i grunnskolelærerutdanningen, sammen med de andre fagene og praksisopplæringen. Under hele utdanningen vil styrking av studentenes danning og profesjonsidentitet i respekt for ulike kulturer og verdier og lærerrollen være sentrale fokusområder.

Kjernen i faget er hvordan oppdragelse og undervisning kan bidra til alle elevers faglige, sosiale og personlige læring og utvikling. Utvikling av studentens profesjonskunnskap med vekt på relasjonskompetanse, motivasjon og mestring. Bevissthet om kulturell variasjon i oppdragelsen vil være avgjørende i møtet med samiske og andre minoritetsspråklige elever, der man tar hensyn til både det særskilte og det som er felles for alle barn i Norge. Temaer som den inkluderende skolen, mangfold og tilpassa opplæring er her sentralt.

Forankring i forskningsbasert kunnskap og vitenskapelig tenkning er en forutsetning for alle emnene i faget. I grunnskolelærerutdanningen for trinnene 5 -10 vil det gjennom hele studieløpet være viktig å bidra til kandidatenes forståelse av de fem grunnleggende ferdighetene som sentrale elementer i elevenes læring. Faget pedagogikk og elevkunnskap skal gi grunnlag for kritiske analyser av de utfordringer samfunn, kultur og politikk representerer for lærerrollen og for virksomheten i skolen. I samarbeid med de andre fagene og praksisfeltet vil en ta for seg felles og sentrale temaer som verdier, formål, arbeids- og vurderingsformer og studentenes profesjonsutvikling.

Temaer og progresjon i faget vil komme fram av de ulike emneplanene. Første studieår vil ha fokus på lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling. Her vil en ha et tett samarbeid med drama og studentene skal gjennom eksemplarisk undervisning få møte og prøve ut kreative, estetiske og dramatiske uttrykksformer. Studiet vil legge vekt på kreative læreprosesser og varierte arbeidsmåter rettet mot denne aldersgruppen, bl.a. entreprenørskap og utdanningsvalg. Andre studieår vil ta for seg elevenes faglige, sosiale og personlige utvikling, identitetsdanning og ungdomskultur. Tredje studieår er utviklingen av lærerens profesjonelle rolle og identitet og skolen som organisasjon, skoleutvikling og profesjonsetikk sentrale tema. Dette året avsluttes med bacheloroppgave, vitenskapsteori og forskningsmetode.

Det skal være en nær kobling mellom innhold og arbeidsmåter i pedagogikk og elevkunnskap og praksisopplæringen. En felles overordnet ramme for dette samarbeidet vil det første året være innføringen i lærerarbeidet, det didaktiske møtet mellom elev, lærer og lærestoffet. I andre studieår skal samarbeidet konsentreres om utfordringene elevmangfoldet representerer for arbeidet i skolen. I tredje studieår skal innsikt i skolen som organisasjon og samarbeid med kolleger, foresatte og andre sentrale instanser utenfor skolen, være et felles sentrum. I tillegg forutsettes det et samarbeid om bacheloroppgaven både med praksisopplæringen og med utdanningens faglærere.

En nærmere beskrivelse av innholdet i utdanningen 5 - 10 vil komme fram av semesterplaner og pensumlister.

Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling

Emnet setter søkelyset på læreres arbeid i møte med eleven, elevgruppen og lærestoffet. Hovedfokus er planlegging, gjennomføring og vurdering av læringsarbeidet. Betydningen av læreres handlinger for å lede, stimulere/motivere, variere, aktivisere og gi læringen retning for alle elever på 5. - 10. trinn står sentralt, og er hovedområdet for samarbeidet med praksisopplæringen og de andre fagene studentene møter 1. studieår.

Emnet skal handle om lærerens ferdigheter i å lede klasser og undervisningsforløp slik at alle elever har utbytte av læringsarbeidet. Faget skal gå inn på sentrale spørsmålsstillinger som gjelder undervisningens mål, form og innhold og de konkrete praktiske utfordringene i læreryrket.

Samarbeid med de andre fagene studentene møter 1.studieår og praksisfeltet er derfor sentralt. Gjennom dramafaget får studentene utvikle ulike sider ced sin yrkeskompetanse innen formidling, ledelse og drama som metode.

Studentene skal ta i bruk begge målformene; nynorsk og bokmål i det skriftlige arbeidet.

Læringsutbytte

  Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om klasseledelse, varierte arbeidsmåter og vurderingsformer i skolen
• har kunnskap om læring, læreprosesser og motivasjon
• har kunnskap om de grunnleggende ferdighetene og hvordan disse kan utvikles
• har kunnskap om bruk av digitale verktøy
• har kunnskap om sammenhenger mellom lærerens ledelse av læringsarbeid, utvikling av et godt læringsmiljø og et inkluderende læringsfellesskap
• har kunnskap om innholdet i og begrunnelsene for de sentrale styringsdokumentene som regulerer skolens virksomhet og om utfordringer som ligger i realiseringen av intensjonene i dem
• har kunnskap om grunnleggende profesjonsetiske prinsipper og dilemmaer som regulerer undervisning og læring i skolen
• har kunnskap om bruk av drama i grunnskolen

Ferdigheter

Studenten

• kan planlegge, lede, variere og vurdere læringsarbeid
• kan legge til rette for progresjon i elevenes læring og utvikling av grunnleggende ferdigheter
• kan forklare relasjoner mellom faglig innhold, arbeidsmåter og vurdering
• kan legge til rette for undring og læringsdialog i elevfellesskapet
• kan vurdere ulike læremidler og reflektere over didaktiske muligheter med bruk av IKT
• kan gjennomføre læreplananalyse med vekt på de grunnleggende ferdighetene
• kan bruke fortelling og dramatiske uttrykksformer i undervisningen
• kan ivareta den kreative og estetiske dimensjonen i opplæringen

Generell kompetanse

Studenten

• kan vurdere, veilede og gi omsorg til den enkelte elev
• kan reflektere rundt egen profesjonskunnskap med vekt på relasjonskompetanse
• kan forstå sammenhenger mellom relevant forskning og muligheter i pedagogisk praksis
• kan inspirere elever til å ta medansvar for egen læring og utholdenhet i eget læringsarbeid
• kan identifisere egne lærings-og kompetansebehov i tilknytning til læreryrket

Krav til forkunnskaper

- Ingen

Anbefalte forkunnskaper

- Ingen

Undervisnings- og læringsformer

 Studenten skal møte ulike former for eksemplarisk undervisning; kreative, estetiske og dramatiske uttrykksformer, forelesninger, drøftinger/refleksjonsøkter, tverrfaglig arbeid/aktiviteter, seminarinnlegg og arbeid med ulike oppgaver i gruppe og individuelt.

Obligatorisk læringsaktivitet

Innlevering av skriftlige oppgaver - individuelt og i gruppe

Muntlige framføringer - individuelt og i gruppe

Obligatorisk deltakelse på før - og etterarbeid praksis

Obligatorisk deltakelse på dramakurs

Obligatorisk deltakelse på seminarer/konferanser

Obligatorisk deltakelse i undervisning 80%

Alle studiekrav spesifiseres i semesterplan.

Vurderingsform

 Presentasjonsmappe og skriftlig eksamen

Hjelpemidler ved eksamen

-

Mer om hjelpemidler