MAU801 Matematikk 1, emne 1 - Lærerens undervisningskompetanse i matematikk

Innhold og oppbygning

Studiet inngår i satsingen kompetanse for kvalitet og følger krav stilt i Utdanningsdirektoratets Strategi for videreutdanning av lærere og skoleledere 2016- 2025. Dette er en satsing der man kan ta inntil 60 studiepoeng i matematikk for å fremme kompetansen til lærere som ønsker å undervise matematikk på 5-10 trinn.

Studiet "Matematikk 1, 5.-10. trinn" vil, i kombinasjon med "Matematikk 2, 5.-10. trinn" eller "Matematikk 1" for allmennlærere og/eller tilsvarende kurs, danne et grunnlag for undervisning i matematikk på 5.-10. trinn i grunnskolen. Gjennom satsningen Kompetanse for kvalitet i regi av Utdanningsdirektoratet kan studenten fordype seg videre og derved kvalifisere seg for masterstudier i matematikkdidaktikk.

Studiet er delt inn i to emner, hver på 15 studiepoeng: Emne 1: Lærerrollen og undervisningsmetoder i matematikkfaget og Emne 2: Elevens kunnskapsgrunnlag og tilpasset opplæring i matematikkfaget. Emne 1 blir undervist i høstsemesteret, og emne 2 blir undervist i vårsemesteret. Begge semester blir avsluttet med muntlig eksaminasjon.

Kurset legger spesielt vekt på arbeidet med de grunnleggende ferdighetene, vurdering for læring, undersøkende virksomhet, IKT i undervisningen og læringssamtalen som instrument i matematikkfagets praksis. Sentrale elementer i kunnskapsløftet som kompetansemål, vurdering, tilpasset opplæring og grunnleggende ferdigheter inngår i studiet. I studiet vil digitale læremidler og kritisk bruk av disse få fokus.

Studiet setter krav til selvstudium. Ikke hele pensumet vil bli gjennomgått i løpet av samlingene, slik at deler av studieenhetens pensum må leses som selvstudium.

I emne 1 arbeider studentene med matematikkdidaktiske og matematikkfaglige temaer som er viktige for alle som skal undervise i matematikk på 5.-10. trinn. Matematikklærerrollen og matematikkfagets undervisningsmetoder er didaktiske fokusområder. Dette inkluderer språk og kommunikasjon i matematikkfaget, ulike undervisningsformer og læringsteorier knyttet opp mot matematikkfaget. Digitale verktøy vil ha en sentral plass i emnet. De matematiske temaene er geometri, måling, statistikk og sannsynlighet. Språkets betydning for matematikk blir tatt opp i de matematiske emnene. Studiets ulike emner skal gi grunnlag for å kunne analysere og stimulere elevers læring. Studentene skal kunne tilrettelegge matematikkundervisning for elever med ulike behov og med ulik kulturell og sosial bakgrunn på slike måter at matematikk fremstår som meningsfullt fag for alle elever.Gjennom arbeidet skal studentene utvikle faglig og didaktisk grunnlag for å kunne planlegge, gjennomføre og vurdere matematikkundervisning fra 5. til og med 10. trinn etter gjeldende læreplaner for grunnskolen og i tråd med relevant forskning. Studentene skal få forståelse for matematikken elevene skal lære og utvikle kunnskap om og innsikt i sentrale matematiske begrep. Studentene skal kunne analysere egen læring, eget forhold til matematikk og egen undervisning.

Læringsutbytte

Ved fullført emne skal studenten ha følgende totale læringsutbytte:

• har god undervisningskunnskap i matematikken elevene arbeider med på trinn 5-10 innenfor geometri og måling, funksjoner, statistikk og sannsynlighet - har kunnskap om matematikkfagets innhold på de ulike trinnene i grunnskolen og i videregåendeskole innenfor de matematiske emnene geometri og måling, funksjoner, statistikk og sannsynlighet
• har kunnskap om varierte undervisningsformer i matematikk
• har kunnskap om bruk av digitale verktøy, herunder regneark og dynamisk geometriprogram
• har kunnskap om matematikkens historiske utvikling knyttet til sannsynlighetsbegrepet
• har kunnskap om ulike representasjonsformer og overganger mellom disse innenfor geometri og måling
• har kunnskap om språkets rolle for læring av matematikk og hvordan språk blir og kan bli brukt i undervisningen
• har kunnskap om samspill mellom lærer og elev(er) og om hvilken rolle motivasjon har for læring
• har kunnskap om ulike teorier for læring, og om sammenheng mellom læringssyn og fag- og kunnskapssyn, spesielt knyttet til lærerrollen og undervisningsmetoder i matematikkfaget

• har gode praktiske ferdigheter i muntlig og skriftlig kommunikasjon i matematikkfaget, og kompetanse til å fremme slike ferdigheter hos elevene
• kan bruke arbeidsmåter som fremmer elevers undring, kreativitet og evne til å arbeide systematisk med utforskende aktiviteter, begrunnelser, argumenter og bevis innenfor geometri
• kan bruke og vurdere bruk av digitale verktøy
• kan kommunisere med elever, enkeltvis og i ulike gruppesammensetninger, lytte til, vurdere og gjøre
• bruk av elevers innspill, og institusjonalisere kunnskap

• har innsikt i matematikkfagets betydning for deltakelse i et demokratisk samfunn
• kan skrive akademisk på begynnernivå

Undervisnings- og læringsformer

Emne 1 er samlingsbasert, med tre samlinger. Hver samling er på 2 dager. Samlingene finner sted ved Høgskolen i Bergen, Avdeling for lærerutdanning. All kommunikasjon mellom samlingene vil foregå via læringsplattformen "Canvas".

Arbeidet vil veksle mellom forelesninger, studentaktive arbeidsformer, seminar, veiledning, nettdiskusjoner, muntlige framlegg og skriftlig arbeid. Arbeidsformene skal vektlegge muntlighet og visualisering. Studenters egne erfaringer og refleksjoner vil være aktuelle som bidrag på fellessamlingene og på nettet.

Studentene vil bli kjent med ulike digitale læremidler til bruk i matematikkundervisningen på ungdomstrinnet, og digitale hjelpemidler til bruk i arbeidet med studiet.

Det forventes at studentene er til stede og deltar aktivt på alle samlingene, er aktive i nettdiskusjoner og bidrar til det faglige miljøet i studiet.

Obligatorisk læringsaktivitet

Hver student skal levere inn tre arbeidskrav. Ett av arbeidskravene skal ha tilknytning til egen praksis og bruk av digitale verktøy, mens andre vil ha et mer direkte matematisk innhold. Arbeidskravene skal samlet gjenspeile både matematikkdidaktiske og matematikkfaglige kunnskaper hos studenten. Arbeidskrav 1 vil ha form av et individuelt utviklingsarbeid og skal være utgangspunkt for første del av muntlig eksamen.

Det stilles også krav til at minst ett av arbeidskravene skal knyttes til kunnskapsdeling i eget kollegium.

Arbeidskravene leveres elektronisk via skolens nettbaserte studiesystem "Canvas", og vurderes som bestått eller ikke bestått. Ved ikke bestått obligatoriske arbeidskrav får studenten 1 (ett) nytt forsøk i inneværende kurs. Nytt forsøk må skje i samme studieår, etter avtale med faglærer og i henhold til gjeldende frister, men senest innen 2 uker før muntlig eksamen. Studenter som ikke får godkjent arbeidskrav, kan gjennomføre arbeidskravene neste studieår og gå opp til ordinær eksamen.

Godkjent arbeidskrav er gyldig i de to påfølgende semestrene etter godkjenningen.

Vurderingsform

Muntlig eksamen, 30 minutter.
Denne eksamenen er todelt. Første del tar utgangspunkt i det første arbeidskravet. I andre del av eksamen trekker studenten et matematikkfaglig tema.

Tid og sted for eksamen vil bli opplyst på emnets sider på Canvas.

Karakterskala A-F, der F tilsvarer ikke bestått.

Vurderingen skal omfatte faglig og fagdidaktisk kunnskap, evne til refleksjon og evne til skriftlig og muntlig formidling.

Hjelpemidler ved eksamen

Ingen.

Mer om hjelpemidler