NAB802 Naturfag 1, emne 2 - Den ikke-levende naturen

Innhold og oppbygning

De nasjonale retningslinjene for grunnskolelærerutdanningen beskriver to emner i naturfag, Naturfag 1 og Naturfag 2, begge emnene med et omfang på 30 stp. Naturfag 1 er delt i to delemner, hvert med et omfang på 15 stp:

Naturfag 1, Emne 1: Undervises høstsemesteret.
Naturfag 1, Emne 2: Undervises vårsemesteret.

Fagplanen for Naturfag 1 bygger på Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen (2010) og læreplan for grunnskolen 1.-7. trinn (LK06).

Naturfag 1 (30 sp) omhandler relevante områder av naturfag for 1.-7. trinn. Det legges vekt på å utvikle kunnskaper om bærekraftig utvikling og kompetanse i å introdusere de yngste elevene i naturfaget. Det å kunne utvikle elevenes sansing, oppdagerglede, undring, naturglede og naturfagspråk, er en vesentlig del av denne kompetansen. Emnet skal gi grunnlag for å kunne bruke elevaktive læringsformer på ulike læringsarenaer (se omtale i fagplan).

I Naturfag 1, Emne 2 for 1.-7. trinn, legges hovedvekten på den ikke-levende delen av naturen der kunnskap for en stor del hentes fra fagene astronomi, geofag, fysikk og kjemi. Det vil også bli lagt vekt på naturvitenskapelig metode og hvordan en kan undervise disse fagområdene i grunnskolens 1.-7. trinn.

Læringsutbytte

Ved fullført emne skal studenten ha følgende totale læringsutbytte:

Studenten

• har kunnskap om naturvitenskapens metoder og tenkemåter
• har kunnskap om hverdagsforestillinger knyttet til relevant fagstoff
• har kjennskap til navn, egenskaper og karakteristiske trekk til noen vanlige mineraler og bergarter
• har kjennskap til hovedtrekk i den geologiske, klimatiske og biologiske utviklingen på jorda
• har kunnskap om navnsettingsregler, oppbygning og egenskaper til vanlige kjemiske stoffer, og hvordan periodesystemet kan brukes til å forklare dette
• har kunnskap om enkle kjemiske reaksjoner på makro- og mikronivå
• har kunnskap om fysiske fenomener på makro- og mikronivå knyttet til vann, luft, lyd og lys
• har kjennskap til energibegrepet og kan knytte det til ulike former for energi som mekanisk energi, elektrisk energi og kjemisk energi.
• har kunnskap om jordas årstids- og døgnvariasjoner, månefaser, sol- og måneformørkelse
• har kjennskap til vanlige værelementer og lokale værfenomener

Studenten

• kan planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i naturfag
• kan anvende naturfaglig kunnskap i samtaler med elever om naturen og naturfaglige fenomener
• kan anvende relevant naturfagutstyr, flere modeller og praktiske aktiviteter som støtte for elevers læring
• kan anvende varierte undervisningsmetoder inne og ute, som fremmer elevers undring og læring i naturfag
• kan tilrettelegge naturfagundervisning som fremmer alle grunnleggende ferdigheter
• kan vurdere elevenes måloppnåelse og gi læringsrettede tilbakemeldinger
• har strategier for å avdekke og eventuelt endre elevenes hverdagsforestillinger
• kan drøfte problemstillinger i naturfagundervisningen knyttet til tilpasset opplæring og undervisning i et flerkulturelt miljø
• kan bruke resultater fra naturfagdidaktisk forskning i planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning
• kan designe og lage teknologiske produkter, og vurdere produkter og prosesser
• kan bruke naturfag som støttefag i tverrfaglige og flerfaglige sammenhenger

Studenten

• har innsikt i hvordan gjeldende læreplan for grunnskolen kan brukes som utgangspunkt for naturfagundervisning
• har god forståelse av sin egen rolle og praksis som naturfaglærer
• har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger
• kjenner til krav til sikkerhet i naturfagundervisningen, og kan anvende disse i undervisningen

Krav til forkunnskaper

Anbefalt forkunnskap Naturfag 1, Emne 1 eller tilsvarende.

Undervisnings- og læringsformer

Undervisningen går over ett semester. Emnet er samlingsbasert med oppgaveløsning og selvstudium mellom samlingene.

Arbeidsformene vil variere mellom forelesninger, demonstrasjoner, besøk på vitensenter, laboratorieøvelser, oppgaveløsning, undervisningsøvelser, didaktiske oppgaver og muntlige argumentasjonsøvelser. Gjennom disse varierte arbeidsformene vil de grunnleggende ferdigheter bli anvendt og utviklet. De praktiske arbeidsformene er viktige. Studentene vil få erfaring med arbeidsformer som kan anvendes i grunnskolen.

Studentene skal arbeide individuelt og i grupper. Deler av studieenhetens pensum må leses som selvstudium. Det anbefales at lærestoffet bearbeides gjennom kollokviearbeid eller diskusjonsgrupper på Its learning.

Studentene skal enkeltvis eller i grupper, planlegge, gjennomføre og vurdere undervisningsopplegg i faget i en skoleklasse.

Obligatoriske arbeider utføres på samlinger og i mellomperioder mellom samlingene. Studentene skal levere journaler fra pålagte øvelser og didaktiske arbeider. Nærmere spesifikasjon med frister for innlevering blir gitt i semesterplaner.

Its learning er høgskolens studiestøttesystem, og det forutsettes brukt både til informasjon og til læringsaktiviteter. Studentene vil få veiledning både individuelt og i grupper gjennom hele studiet.

Studentene får underveisvurdering for læring ved at det gis tilbakemelding på obligatorisk innleverte arbeider.

Studentene vil få erfaring med bruk av ulike digitale verktøy på samlingene.

Obligatorisk læringsaktivitet

• Deltakelse på minst 6 kursdager
• Teknologi- og designopplegg med rapport
• Laboratoriearbeid med rapport
• Didaktisk arbeid om kjemiske reaksjoner

Det er et krav at digitale verktøy blir brukt i minst en av de obligatoriske oppgavene. Det er videre et krav at erfaringer fra minst en av de obligatoriske oppgavene blir delt med eget kollegium.

Godkjent arbeidskrav er gyldig i det påfølgende semesteret etter godkjenningen.

Vurderingsform

Skriftlig skoleeksamen, 6 timer.

Tid og sted for eksamen blir opplyst på Studentweb.

Karakterskala A-F, der F tilsvarer ikke bestått.

Hjelpemidler ved eksamen

Kalkulator

Mer om hjelpemidler