PHD902 Vitenskapsteori, etikk og akademisk tekstarbeid

Innhold og oppbygning

Emnet er felles for alle ph.d.-studenter ved ph.d.-studiet Studier av danning og didaktiske praksiser. Emnet gir oversikt over generelle vitenskapsteoretiske og etiske problemstillinger, med fordypning i spørsmål som angår både lærerprofesjonsstudier og utdanningsforskning. Gjennom studiet skal studentene drøfte og sammenlikne sentrale vitenskapstradisjoner innenfor en danningskontekst. I arbeidet med etikk skal studentene både identifisere og drøfte generell forskningsetikk og spesifikke etiske problemstillinger som reiser seg i forskningsarbeid på utdanningsfeltet. Studentene skal studere vitenskapelig praksis gjennom arbeid med akademiske teksttyper, sjangre og vitenskapsretorikk, både generelt og innenfor eget fagområde.

Emnet består av vitenskapsteori, etikk og akademisk tekstarbeid. De tre hovedområdene sees i sammenheng, og arbeidet med generell vitenskapsteori og etikk skal også knyttes til studentenes arbeid med eget forskningsprosjekt. Det legges opp til en breddeorientert tilnærming til vitenskapsteoretiske spørsmål, og emnet gjennomgår vitenskapelige paradigmer, rasjonalitetsformer, begrunnelses- og forklaringsmåter hentet fra samfunnsvitenskap, humaniora og naturvitenskap. Det vil bli særlig lagt vekt på hvordan ulike vitenskapstradisjoner og tekstkulturer kan sees i sammenheng med danningsproblematikk. Emnet undersøker også hvor studentene kan få innsikt i relevante profesjonsetiske utfordringer, og hvordan disse kan håndteres. Relevante forskningsetiske retningslinjer og prosedyrer som skal følges, blir gjennomgått og aktualisert.

Læringsutbytte

Studenten

• har dyptgående kunnskap om historiske og aktuelle vitenskapsteoretiske problemstillinger knyttet til ulike danningstradisjoner
• har god forståelse av betydningen av kunnskap om generell forskningsetikk og forsknings- og yrkesetiske problemstillinger med særlig relevans for forskning på ulike didaktiske praksiser
• har inngående innsikt i de ulike tekst- og kunnskapskulturene som er med på å prege vitenskapssamfunn innenfor humaniora og samfunnsvitenskap

Studenten

• kan identifisere og analysere forskningsetiske problemstillinger i studier av danning og didaktiske praksiser
• kan på høyt internasjonalt nivå reflektere over og anvende vitenskapsteoretiske strategier i eget forskningsarbeid i et danningskritisk perspektiv
• kan sammenstille og problematisere forskningsarbeider på feltet og gjennomføre inngående analyser av ulike typer akademisk tekst

Studenten

• er i stand til å identifisere og reflektere kritisk over nye forskningsetiske utfordringer i eget og andres forskningsarbeid og gjennomføre sin forskning med høy grad av etisk bevissthet
• forstår hvordan vitenskapen genererer betingelser og muligheter for å gjennomføre tverrfaglige arbeidsoppgaver og prosjekter innenfor emnet
• har innsikt i hvordan forsknings- og utviklingsarbeid og dens presentasjon i nasjonale og internasjonale kanaler er betinget gjennom vitenskapsteoretiske, etiske og tekstmessige premisser
• kan delta aktivt i tekstbasert forskningsveiledning og i debatter innenfor fagområdet

Undervisnings- og læringsformer

Det gis organisert undervisning i form av forelesning, seminarer og veiledning. Studentene blir også organisert i mindre grupper der de skal forberede diskusjon og respons på skisse til vitenskapelig tekst (essay eller artikkelformat).

Obligatorisk læringsaktivitet

• Det er obligatorisk frammøte på all undervisning.
• Individuell muntlig presentasjon av skisse til vitenskapelig tekst knyttet til eget prosjekt. I teksten må vitenskapsteoretiske og forskningsetiske problemstillinger drøftes opp mot danningsproblematikk i eget fagfelt. Arbeidskravet vurderes til godkjent/ikke godkjent.

Vurderingsform

Oppgave i form av en individuell, vitenskapelig tekst om vitenskapsteoretiske og etiske utfordringer knyttet til eget prosjekt. Teksten skal ha et omfang på 3500-4500 ord. Litteraturliste kommer i tillegg.

Tid for innlevering blir annonsert på Studentweb og digitalt eksamenssystem.

Karakterskala bestått/ikke bestått. Den vitenskapelige teksten vurderes av intern og ekstern sensor på grunnlag av læringsutbyttebeskrivelser for emnet.