Hopp til innhald

G4MH1213 Mat i et helseperspektiv

Emneplan for studieåret 2018/2019

Innhold og oppbygning

Det forutsettes at studenter ved studiet gjør seg kjent med innholdet i denne emneplanen.

Studiet i Mat og helse består av Mat og helse 1 og Mat og helse 2, som begge består av to emner på 15 sp.

  • Mat og helse 1, emne 1: Mat i et læringsperspektiv.
  • Mat og helse 1, emne 2: Mat i et helseperspektiv.
  • Mat og helse 2, emne 1: Mat i et kultur- og miljøperspektiv.
  • Mat og helse 2, emne 2: Mat i et folkehelse- og danningsperspektiv

Mat og helse1 emne 1 går høstsemesteret fjerde studieår og emne 2 går vårsemesteret fjerde studieår. Mat og helse 2 emne 1 og emne 2 går henholdsvis høst- og vårsemesteret fjerde studieår. De fire emnene belyser til sammen helheten og bredden i faget mat og helse. Undervisningen i et emne relateres til og utdypes i forhold til tema i tidligere emner. Denne emneplanen beskriver Mat og helse 1, emne 2, Mat i et helseperspektiv.

Emneplanen for Mat og helse bygger på Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen (2010) og er del av en fireårig grunnskolelærerutdanning. Denne utdanningen inkluderer en bachelorutdanning som kan inngå i en femårig lærerutdanning med master ved Høgskulen på Vestlandet, for eksempel masterstudiet Fysisk aktivitet og kosthold i et skolemiljø, studieretning Mat og helse.

Faget mat og helse i grunnskolelærerutdanningen er et allmenndannende, praktisk og estetisk profesjonsfag og skal forberede studentene til å undervise i faget i grunnskolen. Gjennom studiet skal studentene utvikle kompetanse innenfor fagområdets helsefremmende, miljømessige og kulturelle dimensjon. Studentene skal tilegne seg kunnskaper og ferdigheter som gjør barn og unge i stand til å foreta helsefremmende og forebyggende kostholdsvalg, gjøre barn og unge i stand til å opptre som ansvarlige forbrukere på matområdet og gi dem forståelse for den kulturelle betydningen mat og måltider har for enkeltindivider og samfunn. Samiske mattradisjoner, måltidsskikker og tradisjonelle måter å utnytte matressurser fra naturen skal integreres i faget.

Emnet Mat i et helseperspektiv fokuserer særlig på mat og måltiders helsemessige dimensjon.

Læringsutbytte

Kunnskap Studenten har kunnskap om

  • om sentrale trekk ved utviklingen i norsk kosthold, bakgrunnen for og hovedinnholdet i norsk ernæringspolitikk og de nasjonale kostanbefalingene og næringsstoffanbefalingene
  • om de viktigste ernæringsutfordringene blant barn og unge og hvordan en gjennom engasjement hos elevene kan tilrettelegge for et helsefremmende kosthold
  • om funksjon, omsetning, behov og utnyttelse av makro- og mikronæringsstoff
  • om kostholdsrelaterte sykdommer og tilstander
  • om hvordan bearbeiding av matvarer og sammensetning av maten påvirker den ernæringsmessige kvaliteten av måltidet

Ferdigheter Studenten kan

  • planlegge og lage trygg og innbydende mat i tråd med de nasjonale kostanbefalingene
  • redegjøre for omsetningen av næringsstoffer og deres betydning for helsen, og kan kommunisere denne kunnskapen til de ulike aktørene i skolen
  • bruke digitale verktøy til å beregne næringsstoffinnhold og vurdere matens ernæringsmessige kvalitet
  • finne fram til, lese og vurdere innholdet i vitenskapelige artikler og rapporter med relevans for faget mat og helse
  • omforme vitenskapelige funn til praktiske råd om kosthold
  • vurdere påstander om mat, ernæring og helse og vurdere ulike læremidlers relevans for faget
  • vurdere elevens måloppnåelse med og uten karakterer, og begrunne vurderingene

Generell kompetanse Studenten

  • kan formidle sentralt fagstoff, problemstillinger og løsninger og bidra til utvikling av en profesjonell lærerrolle
  • kan bruke fagspråk og veilede elevene i deres utvikling av fagspråk

Krav til forkunnskaper

Ingen

Undervisnings- og læringsformer

Emnet er lagt til fjerde studieår og undervisningen foregår samlet for studenter i grunnskolelærerutdanningen 1-7 og 5-10. Undervisningen er knyttet til sentralt teoretisk lærestoff og utprøving/eksperimentering med dette stoffet i praktisk arbeid.

Sentrale arbeidsformer i emnet: Individuelt arbeid, gruppearbeid, forelesning, selvstudium, praktisk kjøkkenarbeid (med fokus på fisk, grove korn- og kornprodukter, frukt og grønnsaker, sunt matfett, relevante matlagingsteknikke), ekskursjon, praksis i grunnskolen og veiledning individuelt og i grupper. Hver student betaler ved semesterstart kr 500.- i materialpenger.

Obligatorisk læringsaktivitet

1. Studenten skal delta i minst 80% av all undervisning (både praktisk og teoretisk). Ved for stort fravær må forsømt studiedeltakelse tas igjen neste gang emnet arrangeres.

2. Studenten skal ha fullført to elektroniske tester basert på pensum. Nærmere krav fastsettes av faglærer.

3. Matvareforbedring: Studenten skal individuelt bruke Kostholdsplanleggeren som forarbeid for praktisk utprøving av en matrett/matvaregruppe relevant for undervisningen i mat og helse eller skolens helsefremmende kostholdsarbeid, samt foreta en praktisk utprøving. Nærmere krav fastsettes av faglærer.

4. Publisert digitalt læremiddel: Studentene skal i praksisgruppene prøve ut og evaluere et publisert digitalt læremiddel og som er relevant for hovedområdet mat og livsstil i grunnskolen. Nærmere krav fastsettes av faglærer.

5. Kjøkkenjournal: I forbindelse med kjøkkenøktene skal det individuelt leveres inn en skriftlig rapport. Rapporten leveres inn etter hver økt, som er et krav for å delta på neste økt. Nærmere krav fastsettes av faglærer.

For å kunne fremstille seg til eksamen må studentene ha bestått alle arbeidskrav. Godkjent arbeidskrav er gyldig i 3 påfølgende semester etter avsluttet emne.

Vurderingsform

Individuell skriftlig skoleeksamen, 4 timer.

Tid og sted for eksamen blir opplyst på Studentweb.

Karakterskala A-F, der F tilsvarer ikke bestått.

Hjelpemidler ved eksamen

Kalkulator

Mer om hjelpemidler