GB4KH213 Kunst og handverk 2

Innhald og oppbygging

Kunst og handverk 2, 30 sp (GB4KH213) vert undervist i vårsemesteret i fjerde studieår.

Kunst og handverk er eit dannande fag, der kunnskap vert bygt gjennom praktisk og estetisk skapande handling, og kritisk refleksjon. Faget er forankra i kommunikasjons- og produksjonsformer knytt til visuell og materiell kultur. Fagleg og fagdidaktisk refleksjonsevne vert utvikla i møtet mellom eige skapande arbeid, praksis i grunnskulen og teoretisk kunnskap og referansar. Forskingsbasen i faget omfattar det estetiske utøvande feltet, det fagdidaktiske feltet, og samanhengen mellom desse.

Kunst og handverk er delt i områda bilete, skulptur, design og arkitektur. På alle fire område vert det utvikla og brukt kunnskap og ferdigheiter i arbeid med materiale, teknikkar, visuell kommunikasjon og estetiske verkemiddel. Faginnhaldet vert knytt til kunst- og formuttrykk frå ulike tidsepokar, kulturar og den fleirkulturelle kvardagen til elevane. Duodji/duodje/duedtie som er ein sentral del i samisk kultur, er integrert i faget.

Handlingskompetansen til studenten vert utvikla gjennom øving og røynsle med skapande prosessar. Kunnskap om barn og dei kulturelle uttrykksformene til unge i møte med materiale og symbol ligg til grunn for profesjonsutøvinga. Studenten skal kunne bruka gjeldande læreplan for kunst og handverk i grunnskulen, og sikre alle elevar si læring i faget ut frå føresetnadene til den enkelte og elevgruppa. Studenten skal kunna skape eit læringsmiljø som stimulerer til oppleving, utfolding og refleksjon rundt aktualitet, kvalitet og berekraftig utvikling.

Ut frå faget sitt eigenart skal studenten bruka dei grunnleggjande ferdigheitene: Å kunne uttrykke seg munnleg og skriftleg, å kunne lese og rekne og å kunne bruke digitale verktøy som ein integrert del av arbeidet med kunst og handverk. I vekselverknad mellom utøving, teori og tradisjon skal studenten utvikle ei medviten haldning til innhaldet i faget, og relevans og verdi for individ, skule og samfunn.

Kunst og handverk 2 byggjer på kunst og handverk 1 og gjev fordjupa kunnskap gjennom skapande arbeid, fagdidaktisk refleksjon og utvida innsikt i faget sitt visuelle og materielle forankring i kulturen. Gjennom studiet skal studenten vidareutvikle eigne praktiske ferdigheiter i faget og få røynsle med eit utval av materiale og arbeidsmåtar som gjev læringsutbytte i områda til læreplan for grunnskulen. Det vert lagt særleg vekt på barnetrinnet. Tilhøvet mellom læreplan og praksis vert problematisert gjennom kritisk gransking av oppgåver, undervising, rettleiing og vurdering. Samanhengen mellom leiken til barn og læring i faget vert løfta fram.

Bilete, skulptur, design og arkitektur. I studiet vil studentane arbeide med:

• ulike materiale og analoge og digitale reiskapar og teknikkar knytt til arbeid med layout, bilete, skulptur, arkitektur og design
• formale og estetiske verkemiddel og koplinga mellom form og funksjon
• designprosessar og funksjonsanalyser knytt til artefakter og arkitektur

Fagdidaktikk og kunst og formkultur

Fagdidaktikk tek føre seg spørsmål og teoriar knytt til læring og undervising i faget, og faget si rolle i samfunnet og i grunnskulen. Fagdidaktiske emneområde vert undervist i tilknyting til dei andre fagområda i emneplanen.

I studiet vil ein arbeide med

• planlegging, organisering, praktisk leggja til rette av læring, og dessutan læringsfremmende vurdering i kunst og handverk
• utforming av verkstader og skulen sin visuelle miljø
• lærebøker, digitale ressursar og føremålstenlege læremiddel i faget
• ulike teoriar knytte til barn og utviklinga til unge og læring i arbeid med to- og tredimensjonal form
• lærings- og erkjenningsformer knytt til kunst og handverk
• kunstformidling for barn
• faghistorie, læreplananalyse og faglegetimering

Kunst og formkultur inngår i studiet. Her vil kunnskap om kunsthistorie og formkultur fungere som referansar for arbeid med eigne uttrykk. Kunst og formkultur vil bli knytt opp mot dei andre studiekomponentane.

I studiet skal studentane arbeide med

• kunst og formkultur; biletkunst, skulptur, design og arkitektur i nyare tid
• visuell kommunikasjon

Fordjuping

Fordjupingsarbeidet, som vert lagt til vårsemesteret 4. studieår, skal omfatte skapande arbeid med materiale, kunst og formkultur og fagdidaktiske refleksjonar. Studenten vil her få høve til å arbeide både teoretisk og praktisk innanfor eit avgrensa fagområde.

I perioden skal studenten arbeide med:

• å utvikle problemstilling, strategi og metode
• å hente inn og dokumentere relevant kunst og handverksfagleg informasjon og referansestoff
• eksperimentering og utforsking i samband med vald problemstilling
• praktisk skapande arbeid
• fagdidaktiske refleksjonar
• presentasjon og dokumentasjon av fordjupingsprosjektet; utstilling og digital rapport

Læringsutbytte

Kunnskap

Etter avslutta studium skal studenten ha kunnskap om:

• faget si rolle og legitimering i samfunn og opplæring, både historisk og i samtida
• biletkunst, skulptur, design og arkitektur dei siste 200 år, med vekt på nyare uttrykksformer, og korleis desse kan brukast i arbeid med barn og stimulere til kreativt skapande arbeid
• bilete som språklege uttrykk og som ein måte å forstå den verda vi lever i, samt kjennskap til arbeidsmåtar i opplæringa som støttar biletspråkleg læring hos barn
• korleis arbeid med arkitektur i nærmiljøet kan fungere som referanse for skapande verksemd i arbeid med blant annan estetikk og geometri
• læring og erkjenning knytt til kunst og handverk som estetisk skapande, praktisk handlande og visuelt kommunikativt fag
• psykologiske og kulturelle faktorar som verkar inn på utvikling av formspråk, identitet og kreativitet

Ferdigheiter

Etter avslutta studium skal studenten kunne:

• utøve skjønn i val av materiale og bruk av estetiske verkemiddel i ulike skapande prosessar
• bruke ulike metodar for problemløysing i arbeid med design og kunne inspirere elevar til å utforske eigne idear i møte med materiale, teknikkar og arbeidsmåtar i faget
• analysere og vurdere ulike artefaktar som t.d. kunst, kvardagsestetikk og trivialkultur og setja ulike formuttrykk inn i ein kunsthistorisk samanheng og bruka musé og samlingar inn i opplæringa og i eige skapande arbeid
• nytte ulike skrifttypar, layout og visuell kommunikasjon for å synleggjere og formidle arbeidsprosessar og resultat av eigne og andre sine formuttrykk
• bruke fagspråk og rettleie elevar i utvikling av fagomgrep i arbeid med bilete, skulptur, design og arkitektur
• planlegge og organisere læring i kunst og handverk med utgangspunkt i elevane si livsverd og fremje samarbeid og likestilling mellom ulike kjønn og kulturar og kunne tilpasse opplæring for elevar med spesielle evner, interesser eller vanskar
• lage lokale læringsmål, formulere kriterier for måloppnåing, gje vurdering for læring og legge til rette for at elevar kan vurdere eigen læring i kunst og handverk
• vurdere kvalitet i lærebøker og digitale ressursar og velje føremålstenlege læremiddel knytt til gjennomføring av undervising i kunst og handver

Generell kompetanse

Etter avslutta studium skal studenten kunne:

• stimulere til skapande arbeid og refleksjon, og rettleie elevar i arbeidsmetodar som fremjar kreativitet og nyskaping
• arbeid sjølvstendig og saman med andre for å identifisere, analysere og løyse problem knytt til undervising i kunst og handverksfaget
• bruke gjeldande læreplanar for grunnskulen som utgangspunkt for eige fagleg utviklingsarbeid, med fokus på problemstilling, metode og forskingsetikk

Krav til forkunnskapar

Kunst og håndverk 1

Undervisnings- og læringsformer

Praktisk skapande arbeid med bilete, skulptur, design og arkitektur vil utgjere den største delen av studiet. Kunnskap om fagdidaktikk og kunst og formkultur vil danne basis for dette arbeidet.

Studentane vil få røynsle med gruppe- og individuelt arbeid, førelesningar, rettleiing og vurdering, presentasjonar, utstillingar og ev andre arbeidsformer som og kan nyttast i 1. - 7. klasse i grunnskulen. I tillegg vert det arrangert ein ekskursjon til ein storby i Europa. Dette inneber eit program på tre til fem dagar/ fire til seks overnattingar. Kostnaden vil ligge på ca. kr. 3000-5000 (ekskl. mat). Dette inkluderer flybillett, overnatting i leilegheit, inngangsbillettar og transport. Studentane kan søke om kompensatorisk arbeidskrav.

Det er ein føresetnad at studentane tileignar seg ein stor grad av teoretisk og praktisk kunnskap gjennom sjølvstudium. Høgskulen nyttar eit studiestøttesystem, og det vert forventa at studentane brukar dette aktivt. Mange av studieaktivitetane og mykje av kunnskaps- og informasjonsutvekslinga skjer innanfor høgskulen sin læringsplattform.

Det er lagt opp til felles innkjøp av materialar. Kvar student betalar materialpengar tilsvarande 50,- pr studiepoeng. Summen dekker utgifter til material knytt til arbeid med obligatoriske oppgåver. Dersom studentane ynskjer å arbeide i eit større omfang enn forventa eller ynskjer å bruka materiale skulen ikkje har på lager, må dei sjølv skaffe/dekke dette. Studentane må i tillegg rekne med å stille noko utstyr sjølv.

Obligatorisk læringsaktivitet

• Det er obligatorisk studiedeltaking i all praktisk/metodisk undervising, praktisk arbeid og gruppearbeid. Oppgåver som vert gjeve i løpet av året, er obligatoriske og skal leverast til avtalt tid. Arbeida skal drøftast med faglærer undervegs i arbeidsprosessen.
• Om konsekvensar av fråvær: Studentar med fråvær i obligatoriske delar av studiet står i fare for ikkje å få godkjent studieeininga og vil normalt ikkje kunna følgje vanleg studieprogresjon. Studentar med stort fråvær vil verte pålagd ekstra arbeidskrav for å kunne melde seg til opp eksamen og å få avsluttande vurdering. Lærarane i faget avgjer i kvart tilfelle når fråværet kan kompenserast med ekstra arbeidskrav og korleis dette eventuelt kan gjerast.
• Arbeidskravet i fagdidaktikk og kunst og formkultur vert knytt til studieturen. Studentar som ikkje kan delta på studieturen, må gjennomføra eit alternativt arbeid. Desse studentane skal oppsøkje tre kunstutstillingar på eigen hand. Med utgangspunkt i utstillingane skal studentane skrive ei fagdidaktisk oppgåve om kunstformidling som også skal presenterast for klassen. Oppgåva skal vere på 4-5 sider pluss biletstoff, vedlegg og litteraturliste. Studenten må inkludere sjølvvalt litteratur.

Alle arbeidskrav er gyldige i 3 påfølgjande semester etter avslutning av emnet

Vurderingsform

Læringsmappe: Praktisk skapande arbeid med prosessdokumentasjon.

Alle arbeid som er svar på oppgåver skal, med tilhøyrande prosessdokumentasjon og fagdidaktiske refleksjonar, leggjast fram til eksamen. Praktisk skapande arbeid vert presentert i ei utstilling med tilhøyrande arbeidsbok. Nærare skildring av vurderingskriterier og kjenneteikn på måloppnåing vert gjeve i den enkelte oppgåva.

Tid og stad for eksamen vert lagt ut på faget si læringsplattform.

Karakterskala A-F, der F er ikkje greidd.

Ved utsett/ny eksamen skal det leverast individuelt omarbeidde arbeid.