GBPEL412 Bacheloroppgave, vitenskapsteori og forskningsmetode

Innhold og oppbygning

Det forutsettes at studenter ved studiet gjør seg kjent med innholdet i denne fagplanen.

Faget Pedagogikk og elevkunnskap for 1-7. trinn består av følgende fire emner:

• Emne 1: (GBPEL110): Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling, 15 sp
• Emne 2: (GBPEL210): Elevenes faglige, sosiale og personlige læring og utvikling, 15 sp
• Emne 3: (GBPEL312): Utvikling av lærerens profesjonelle rolle og identitet, 15 sp
• Emne 4: (GBPEL412): Bacheloroppgave, vitenskapsteori og forskningsmetode, 15 sp

Emne 1 går over første studieår, emne 2 går over andre studieår, mens emne 3 og 4 går tredje studieår.

De fire emnene belyser til sammen helheten og bredden i faget pedagogikk og elevkunnskap.

Fagplanen bygger på nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen (2010) og er del av en fireårig grunnskolelærerutdanning. Fagplanen for pedagogikk og elevkunnskap er en del av en bachelorutdanning og kan også inngå i en lærerutdanning over fem år med master ved Høgskulen på Vestlandet. Denne emneplanen beskriver Emne 4.

Emne 4: Bacheloroppgave, vitenskapsteori og forskningsmetode

Bacheloroppgaven er et selvstendig og forskningsbasert skriftlig arbeid der kandidatene skal formulere og svare på en valgt problemstilling. Oppgaven knyttes til ulike sider ved skolens virksomhet. Dette innebærer at problemstillingen skal reflektere sentrale praktiske, faglige og/eller pedagogiske utfordringer i grunnskolens virksomhet. Hensikten med oppgaven er å gi en helhetlig og sammenhengende framstilling og refleksjon om sentrale spørsmål i profesjonsutøvelsen basert på teori og forskning.

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om noen sentrale vitenskapsteoretiske spørsmålsstillinger i utdanningsforskning
• kan vurdere forskningsmetoder med relevans for studier av virksomhet i og omkring skolen
• har inngående kunnskap om emnet for bacheloroppgaven og innsikt i hvordan temaet utfordrer skolens virksomhet, praktisk, faglig og pedagogisk.

Ferdigheter

Studenten

• kan kritisk analysere relevant forskning om læringsarbeid og hvilken betydning denne kan ha for undervisningen og for elevers læring
• kan planlegge og delta i utviklings- og endringsprosesser i skolen, og kan kritisk vurdere disse i etterkant
• kan anvende vitenskapsteoretisk og metodisk kunnskap i utformingen av egen bacheloroppgave
• har tilegnet seg ferdigheter i akademisk skriving

Generell kompetanse

Studenten

• kan vise et faglig engasjement i viktige spørsmål om skole og opplæring, og kan på et forskningsmessig grunnlag analysere og formidle et sammensatt fagstoff på en overbevisende måte
• kan forholde seg selvstendig til forskningsetiske problemstillinger

Krav til forkunnskaper

Ingen

Undervisnings- og læringsformer

Undervisningen vil bestå av forelesninger om vitenskapsteori og forskningsmetode, mens seminarundervisning, gruppeveiledning og individuell veiledning vil være mer direkte knyttet til arbeid med bacheloroppgaven. Bacheloroppgaven er individuell og forskningspreget og står helt sentralt i emnet. Studentene må forvente å bruke størstedelen av studentarbeidstiden i studiet til selvstendig arbeid, knyttet til skriving av oppgaven.

Arbeidet med bacheloroppgaven blir lagt opp på følgende måte:

Høstsemesteret tredje studieår:

Arbeidet med bacheloroppgaven introduseres med vekt på de krav og forventninger som stilles til en slik oppgave. Her blir det også lagt vekt på å presentere mulige oppgavetema knyttet til pedagogikk og elevkunnskap, og undervisningsfagene, inkludert eksemplifiseringer og konkretiseringer. Studenten blir orientert om valgmulighetene, og på en bestemt dato åpnes for elektronisk valg av fagområde for bacheloroppgave. Etter gjennomført valg fordeles studentene på veiledere. Hver student får tildelt én veileder.

Den enkelte student skal selv velge emne for oppgaven og utarbeide problemstilling. Emnet bør være praksisrelatert og kan ha et fagdidaktisk, pedagogikkfaglig eller tverrfaglig tyngdepunkt. Det kan være knyttet direkte til partnerskoler, som etter avtale vil kunne benyttes til datainnsamling og til eventuelt samarbeid. Emnet kan også ha et tverrfaglig tyngdepunkt som for eksempel danning, yrkesetikk, det flerkulturelle perspektivet, tilpasset opplæring, vurdering eller grunnleggende ferdigheter.

Vårsemesteret tredje studieår:

Vårsemesteret starter med undervisning i vitenskapsteori og metode, og studentene skal i særlig grad sette seg inn i den metoden de skal anvende i arbeidet med oppgaven. Arbeidet med bacheloroppgaven struktureres med grunnlag i en prosjektplan som skal være innlevert og godkjent innen slutten av januar.

Veilederen vil arrangere seminarer og gjennomføre gruppeveiledning og individuell veiledning. Hver student har krav på to individuelle veiledninger. Én individuell veiledning er obligatorisk. Den skal handle om prosjektplanen, avgrensing av problemstilling og valg av metode. Studenten bør også be om veiledning som gjelder den faglige argumentasjonen som gjennomføres i oppgaven.

Veiledning gis på grunnlag av innsendt skriftlig materiale. Studenten skal møte forberedt, med spørsmål som han ønsker veiledning på. Student som ikke har sendt inn materiale til avtalt tid eller som møter uforberedt, kan avvises.

Obligatorisk læringsaktivitet

Obligatoriske arbeidskrav må være godkjent for at studenten skal få gå opp til eksamen. Dersom studenten ikke får godkjent arbeidskravene, gis anledning til ett nytt forsøk i samme studieår.

1. Veiledning

Én obligatorisk veiledningsøkt. Studenter som ikke møter til obligatorisk veiledning, kan ikke fremstille seg til eksamen. Ytterligere veiledning forventes og skjer etter avtale. Innsamling av data til bacheloroppgaven skal ikke gjennomføres før studenten har en prosjektplan som er godkjent av veileder. Datainnsamling skal foregå i samsvar med prosjektplan men prosjektplan kan revideres i samråd med veileder.

Veiledning på tekst avsluttes 1 uke før innleveringsfristen, men veileder kan eventuelt svare på enkle spørsmål helt frem til innlevering.

2. Presentasjon av bacheloroppgaveprosjektet

Bacheloroppgaven skal i løpet av skriveprosessen presenteres i et 10-15 minutters framlegg for medstudenter og lærere. Gjennomført og godkjent framlegg er en forutsetning for å få den skriftlige bacheloroppgaven endelig vurdert. Det er obligatorisk frammøte for alle studentene som har samme veileder under framleggene. (Veileder har fullmakt til å dele studentene i mindre grupper til framlegg, dersom dette er påkrevd på grunn av gruppestørrelse).

3. Kommentar til framlegg

To studenter skal i fellesskap kommentere medstudents framlegg om bacheloroppgaven. De skal gis tilgang til noe skriftlig materiale på forhånd.

Alle arbeidskrav er gyldige i 3 påfølgende semester etter avslutning av emnet.

Vurderingsform

Bacheloroppgave.

Bacheloroppgaven er et individuelt, selvstendig og forskningsbasert skriftlig arbeid der kandidaten formulerer en problemstilling (som godkjennes av veileder) og svarer på den.

Omfang 8 000 - 10 000 ord. Forside, innholdsliste, litteraturliste, sammendrag og vedlegg blir ikke inkludert i antall tegn.

Bacheloroppgaven skal inneholde standard forside, innholdsliste, kort sammendrag (ca 1/2 side), problemstilling, teori-/ bakgrunnsbeskrivelse, metodebeskrivelse, resultater, drøfting med konklusjon, litteraturliste og eventuelt vedlegg.

Referanser oppgis etter APA-systemet, jf. https://sokogskriv.no/kildebruk-og-referanser/referansestiler/apa-6th/.

Innleveringsfrist blir opplyst på Studentweb og digitalt eksamenssystem.

Oppgaven vurderes av veileder og ekstern sensor.

Karakterskala A-F, der F tilsvarer ikke bestått.

En bacheloroppgave som er vurdert til ikke bestått, omarbeides og leveres inn for ny vurdering. Studenter som skal levere på nytt må gjennomføre en obligatorisk veiledning. Slik innlevering av omarbeidet oppgave kan bare skje én gang. Ved eventuelt tredje forsøk må det leveres helt ny oppgave.

Vurderingskriterier

Vurderingen av bacheloroppgaven skal være basert på læringsutbytteformuleringene i denne emneplanen. Det legges særlig vekt på:

• I hvilken grad er argumentasjonen holdbar, basert på relevant litteratur og framlagt i en god skriftlig form?
• I hvilken grad er metoden som brukes velegnet, og i hvilken grad beherskes den av kandidaten?
• Har studenten fulgt oppgavetekniske krav?