OED100 Opplæring til demokrati

Innhold og oppbygning

Mangfoldet i Europa øker som følge av blant annet økt mobilitet og immigrasjon. Interkulturelle møter utfordrer både den enkelte borger, grunnleggende strukturer og felles verdier i våre samfunn. Vi må derfor styrke utdanning til demokrati. I utdanning til demokrati inngår både utvikling av kjerneverdier og relevante medborgerlige ferdigheter, og er en pågående prosess i et hvert demokrati. Demokratisk kultur og praksis må vedlikeholdes og videreutvikles. De siste tiår har også vist at demokratisk kultur utfordres; diskriminering av marginaliserte grupper, økt mobilisering til anti-demokratiske bevegelser og ekstremistorganisasjoner som gjennomfører terrorhandlinger er noen eksempler.

Lærere og skoler har et spesielt ansvar for å utvikle trygge og inkluderende læringsmiljøer hvor alle elever blir respektert som medmennesker uavhengig av etnisitet, kultur og religiøs overbevisning.

Fakultet for lærerutdanning, kultur og idrett tilbyr et tverrfaglig kurs (30 stp.) for både a) lærerstudenter (8. semester) fra Høgskulen på Vestlandet og b) utvekslingsstudenter fra utdanningsinstitusjoner utenfor Norge. Kurset kan inngå som en del av grunnskolelærerutdanningen ved HVL. Det er utviklet i samarbeid med Pestalozzi-programmet (Europarådet), Raftostiftelsen i Bergen, Det Europeiske Wergelandssenteret i Oslo og stiftelsen Fargespill i Bergen. Kurset har en tverrfaglig tilnærming og involverer en rekke fag; pedagogikk, drama og ulike skolefag i norsk skole. Undervisningsspråket er engelsk. 

Kurset vil kombinere lokale og globale perspektiver på demokrati, og omfatter både teoretiske og praktiske perspektiv knyttet til demokratisk medborgerskap i en pedagogisk kontekst. 

De fire hovedfokusene er:

Fokuset er på studentenes kontinuerlige utvikling mot som lærere i et demokratisk samfunn.

• Mangfold og empati
• Fargespillfilosofi¿ (Mangfold som en ressurs¿; Anerkjennelse og respekt¿; Gjensidighet og felles forpliktelser¿; Personlig og kulturell utvikling som del av læring gjennom livsløpet) 
• Selvet og samhandling (Personlige narrativer og livserfaring; Refleksjon over personlige erfaringer i utdanning; Arbeid med «kritiske venner») 

Det sentrale fokuset i dette temaet er å skaffe seg en for å kunne forstå, analysere og kritisk drøfte følgende begreper i tilknytning til utdanning til demokrati:

• Menneskerettigheter (Historie; Prinsipper; Demokrati; Teori og praksis; Utfordringer; Kontroversielle tema; Dialog
• Barns behov, rettigheter og roller i forhold til demokrati i skole og samfunn.

Dette temaet fokuserer på som kan støtte utvikling av demokratisk kompetanse. Den kritiske refleksjonen og etiske aspekter ved å arbeide med unge elever og barn vil bli særlig vektlagt

• Demokrati og didaktiske læringsprosesser
• Interkulturell pedagogikk (Interkulturell kompetanse; Kommunikasjon; Migrasjon; Forholdet minoritet vs. majoritet)
• Didaktiske tilnærminger til kompetanser for demokratisk kultur (Verdier; Holdninger; Ferdigheter; Tverrfaglige tilnærminger; Kunnskap og kritisk tenkning)
• FNs erklæring om menneskerettighetsutdanning (Om; Gjennom; For)
• Eksisterende erfaringer, dokumenter og manualer (Pestalozzi-dokumenter; Europarådet (COE); Fargespill, filosofi og metode) 

Utdanning til demokrati har både en personlig og en . Bærekraftige endringer i skolen må være forankret i skolen som organisasjon.

• Demokratisk ledelse
• Inkluderende og demokratiske skolekulturer (Relasjoner; Strukturer; Prosedyrer; Kompetanser for demokratisk kultur; verdier, holdninger, ferdigheter og kunnskap/kritisk forståelse)
• Aktiv involvering av (Kollegaer; Elever; Foreldre; Nærmiljø)

Læringsutbytte

Studenten kan

• FNs deklarasjon om menneskerettighetene
• historien til og utfordringene ved demokratiet som et styringsideal og prinsipp
• de grunnleggende begrepene og teoriene om demokratisk medborgerskap og interkulturell pedagogikk

Studenten kan

• forklare og drøfte verdier, holdninger og ferdigheter som er relevant for demokratisk medborgerskap og menneskerettighetene
• organisere og lede et læringsmiljø som stimulerer og utvikler demokratiske verdier, holdninger og ferdigheter
• forklare og drøfte hvordan en kan utvikle en skolekultur som fremmer opplæring i demokrati/en demokratisk kultur

Studenten har

• utviklet evne til kritisk å kunne analysere og utvikle personlig og profesjonell kompetanse som lærer i et demokratisk læringsmiljø
• styrket evne til å modellere og utvikle demokratiske ideal og prinsipper i klasserommet, og i skolen som organisasjon

Krav til forkunnskaper

Emnet tilbys til GLU-studenter våren i 4. studieår (8. semester)

Utenlandske studenter må ha minimum ett år fra lærerutdanning i eget land.

Kurset vil bygge videre på emnene om barns rettigheter og kompetanse for mangfold i grunnutdanningen.

Undervisnings- og læringsformer

Studiet inkluderer forelesinger, ekskursjoner, feltarbeid og oppgaveskriving. Kurset legger opp til å utvikle et læringsmiljø som speiler idealene til et levende demokrati. Derfor vil metodologien prøve å forsterke samarbeidende undervisnings- og læringsaktiviteter, hvor studentene aktivt deltar, diskuterer, eksperimenterer, samarbeider og bidrar til kvaliteten i læringsmiljøet.

Hver student vil bli veiledet i forhold til hans/hennes kunnskaper og didaktiske refleksjoner knyttet til kursets innhold.

Studentene samler og dokumenterer kursets ulike læringsaktiviteter i en digital   Retningslinjer for læringsmappen vil bli lagt frem ved semesterstart.

I forbindelse med oppgaveskriving vil biblioteket tilby et kurs i kildesøk og bruk av referanser i akademiske tekster.

En digital læringsplattform vil bli brukt til informasjon og til å støtte aktivitetene som finner sted under kurset.

Obligatorisk læringsaktivitet

• Studenten må delta i undervisningen og aktivitetene beskrevet i undervisningsplanen. Fremmøte er obligatorisk (80%) siden undervisningen i stor grad er basert på studentenes aktive bidrag. Fravær fra undervisningen kan resultere i kompenserende oppgaver.
• Studenten må levere fire obligatoriske arbeidskrav hvor ett er et muntlig framlegg med dokumentasjon. Dette er arbeidskrav/oppgaver som er knyttet til de fire hoved-emnene i kurset. Studentene har innflytelse på utforming av arbeidskrav og vurderingskriterier. Hver student får veiledning i arbeidet med arbeidskravene. Retningslinjer for arbeidskravene vil bli lagt frem og drøftet ved semesterstart.

For å kunne gå opp til eksamen, må de obligatoriske arbeidskravene være godkjent av faglærerne. De obligatoriske arbeidskravene som er godkjent vil være gyldige de påfølgende tre semestrene.

Vurderingsform

skal inneholde

a)      en reflekterende metatekst som en introduksjon til innholdet i vurderingsmappen.

b)      De fire obligatoriske arbeidskravene fra de fire hovedtemaene i kurset.

Retningslinjer for utforming og innhold i eksamensmappen vil bli gitt ved begynnelsen av semesteret.

Tid for innlevering blir opplyst på Studentweb og digitalt eksamenssystem (Wiseflow).

Vurderingsmappen blir vurdert ut fra en helhetlig vurdering på en karakterskala fra A til F, der F tilsvarer ikke bestått.

Hjelpemidler ved eksamen

Alle

Mer om hjelpemidler