EVL-MA115 Matematikk 1A (5-10)

Innhold og oppbygning

Overordnet målsettingen for studiet er å utvide matematikklærerens faglige og didaktiske repertoar for utøving av god matematikkundervisning gjennom utforskende og utøvende studier av egen praksis og relevant forskning. Gjennom studiet skal studentene utvikle kunnskap, ferdigheter og kompetanse som konkretiseres i læringsutbytte. Her vektlegges begrepet undervisningskunnskap som innebærer matematikkfaglig og matematikkdidaktisk kunnskap studenten trenger for å utvikle sentrale lærerpraksiser som

• Å undervise mot ambisiøse læringsmål med fokus på fagets kjerneelementer
• Å gjøre matematikk tilgjengelig gjennom forklaringer, representasjoner, modeller og eksempler
• Å vurdere, velge ut og bruke oppgaver, digitale verktøy og andre ressurser som fremmer alle elevers matematiske kompetanse, kreativitet og positive holdning til matematikk
• Å legge til rette for meningsfulle matematiske samtaler og diskusjoner med og mellom elever
• Å analysere, sammenbinde og generalisere relevante matematiske strukturer, mønstre, relasjoner, resonnementer og argumenter.

De matematikkfaglige temaene i Matematikk 1A er tall, tallforståelse og algebra. Dette innebærer arbeid med utviklingen av tallbegrepet fra heltall til rasjonale og reelle tall med tilhørende utvikling av varierte strategier i arbeid med tall og regneoperasjoner. Spesielt arbeides det med multiplikativ tenkning og divisjonsalgoritmen og deres anvendelser. Ulike aspekter ved brøk, sammenheng mellom brøk, desimaltall og prosent og koblingen til proporsjonalitet, behandles grundig. Særlig viktig er arbeid med ulike representasjoner for brøk, resoneringsstrategier knyttet til brøk og forhold, og hvordan elever utvikler forståelse av proporsjonalitetsbegrepet. I emnet arbeides det med algebraisk tenkning, spesielt hvordan algebra kan brukes til å generalisere og klassifisere egenskaper ved tall, uttrykke sammenhenger mellom størrelser og finne ukjente størrelser.

De matematikkdidaktiske temaene i Matematikk 1A er kommunikasjon,språk og representasjoner, og læringsressurser og matematikkundervisning. Disse temaene knyttes i hovedsak til de matematikkfaglige temaene i kurset. I tillegg vil satsingsområder som grunnleggende ferdigheter, vurdering, tilpasset opplæring og overganger mellom trinn behandles i tilknytning til de matematikkfaglige og matematikkdidaktiske temaene i kurset.

Læringsutbytte

Studenten

• har undervisningskunnskap i matematikken elevene arbeider med på trinn 5-10, særlig i tall, tallforståelse og algebra
• har kunnskap om matematiske læring- og utviklingsprosesser og hvordan legge til rette for at elever kan ta del i slike prosesser
• har kunnskap om interaksjonsmønster, kommunikasjon og språkets rolle for læring av matematikk og ulike syn på læring av matematikk
• har kunnskap om ulike representasjoner og betydningen bruk av og overganger mellom representasjoner kan ha for elevers læring
• har kunnskap om hvordan grunnleggende ferdigheter medvirker til utviklingen av matematisk kompetanse
• har kunnskap om bruk av ulike læremidler, både digitale og andre, og muligheter og begrensninger ved slike læremidler
• har kunnskap om matematikkens historiske utvikling, spesielt utviklingen av tallbegrep og tallsystemer
• har kunnskap om matematikkfagets innhold på de ulike trinnene i grunnskolen og i videregående skole og om overgang fra barnetrinn til ungdomstrinn

Studenten

• kan planlegge, gjennomføre og vurdere matematikkundervisning for alle elever på trinn 5-10, med fokus på variasjon og elevaktivitet, forankret i forskning, teori og praksis
• kan kommunisere med elever, lytte til, vurdere, gjøre bruk av elevers innspill og stimulere elevenes matematiske tenking
• kan bruke arbeidsmåter som fremmer elevenes undring, kreativitet og evne til å arbeide systematisk med utforskende aktiviteter, resonnering og argumentasjon
• kan analysere og vurdere elevers tenkemåter, argumentasjon og løsningsmetoder ut fra ulike perspektiv på kunnskap og læring
• kan tilpasse opplæringen til elevenes ulike behov gjennom valg og bruk av ulike observasjons- og vurderingsmåter
• kan vurdere elevenes måloppnåelse med og uten karakterer, begrunne vurderingene og gi læringsfremmende framovermeldinger
• kan forebygge og oppdage matematikkvansker og tilrettelegge for mestring hos elever med ulike typer matematikkvansker

 

Studenten

• har innsikt i matematikkfagets betydning som allmenndannende fag og dets samspill med andre fag, kultur, filosofi og samfunnsutvikling
• har innsikt i matematikkfagets betydning for utvikling av kritisk demokratisk kompetanse

Krav til forkunnskaper

Ingen

Undervisnings- og læringsformer

Studenten har selv ansvar for å erverve seg kunnskaper, ferdigheter og kompetanser som uttrykkes i læringsutbyttene. Lærerne vil være pådrivere og tilretteleggere for dette arbeidet gjennom undervisning, veiledning, teori- og praksisstudier, oppgaver og andre aktiviteter. Vi vil vektlegge arbeidsformer som fremmer undring, utforskning, refleksjon og problemløsning med og uten digitale verktøy. Arbeidskrav og kommunikasjon støttes av digitale ressurser. Vi vil blant annet tilby nettundervisning i tillegg til samlinger. Video er et sentralt læringsverktøy, både i modellering av undervisning og analyse av egen og andres praksis. På samlingene vil vi blant annet studere, planlegge, utøve og reflektere omkring sentrale lærerpraksiser gjennom systematisk arbeid med noen undervisningsaktiviteter. Det forventes en stor grad av studentaktivitet gjennom hele studiet. Det er arbeidskrav som knyttes til utforskende og utøvende studier av egen praksis. 

Obligatorisk læringsaktivitet

• Arbeidskrav 1, Lage en videofilm med utprøvinger av ny matematikkfaglig og matematikkdidaktisk kunnskap i algebra på egen skole. I tillegg et skriftlig arbeid og en muntlig presentasjon som dokumenterer studentens faglige refleksjoner og utvikling. Arbeidskravet skal vise til kunnskapsdeling i eget kollegium.
• Arbeidskrav 2, Et skriftlig individuelt arbeid for å utvikle undervisningskunnskap i tall, tallforståelse og algebra.
• Arbeidskrav 3, Et skriftlig studie av læringspotensial i et læreverk

Vurderingsform

• Vurderingsmappe, vekt 40 %.
• Skriftlig skoleeksamen, vekt 60%, 6 timer

Hjelpemidler ved eksamen

• Alle kilder for mappevurdering
• Kalkulator til skriftlig skoleeksamen

Mer om hjelpemidler