GBPEL312 Utvikling av lærerens profesjonelle rolle og identitet

Innhold og oppbygning

Pedagogikk og elevkunnskap består av følgende emner:

• Emne 1: (GBPEL110) Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling, 15 sp
• Emne 2: (GBPEL210) Elevenes faglige, sosiale og personlige læring og utvikling, 15 sp
• Emne 3: (GBPEL312) Utvikling av lærerens profesjonelle rolle og identitet, 15 sp
• Emne 4: (GBPEL412) Bacheloroppgave, vitenskapsteori og forskningsmetode, 15 sp

Emne 1 går over første studieår, emne 2 går over andre studieår, mens emne 3 og 4 går tredje studieår.

De fire emnene belyser til sammen helheten og bredden i faget pedagogikk og elevkunnskap. Undervisningen i et emne relateres til og utdypes i forhold til tema i tidligere emner. Denne emneplanen beskriver emne 3 i PEL- faget.

I de nasjonale retningslinjene for grunnskolelærerutdanningen 1-7. trinn (2010) omtales pedagogikk og elevkunnskap bl.a. slik:

Pedagogikk og elevkunnskap er et overordnet profesjonsfag i lærerutdanningen. Kjernen i faget er hvordan oppdragelse og undervisning kan bidra til alle elevers faglige, sosiale og personlige læring og utvikling. Faget skal gi et grunnlag for praktisk-pedagogisk virksomhet og være et kulturfag som kopler perspektiv på historie, kultur og politikk med oppdragelse, utdanning og danning (pkt 6.1).

Undervisningen i emnet Pedagogikk og elevkunnskap er forskningsbasert og erfaringsbasert, og bygger på en forståelse av at all kunnskap har både teoretiske og praktiske aspekter. Pedagogisk teori brukes i denne sammenhengen som redskap for å analysere, forstå og videreutvikle praksis. Det vil i de fleste tilfellene være komplekse relasjoner mellom kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Disse ulike elementene utgjør en helhet og utvikles over tid i gjensidig vekselvirkning. I dette perspektivet ligger også en forståelse av at kunnskaper kan være både artikulerte og ikke-artikulerte ("tause"). Pedagogisk bevissthet utvikles bl.a. gjennom å arbeide for å gjøre den tause kunnskapen mest mulig artikulerbar og begrepsfestet.

Emne 3: Utvikling av lærerens profesjonelle rolle og identitet

Emnet bygger på de to første emnene og omhandler endringer i lærer- og elevrollen i et historisk, filosofisk, samfunnsmessig og internasjonalt perspektiv. Dette innebærer kunnskap om skolen som organisasjon, profesjonelt utviklingsarbeid og profesjonsetisk bevissthet som grunnlag for læreres samarbeid med kolleger, foresatte og ulike instanser. Dette er også hovedområdet for samarbeidet med praksisopplæringen.

Hovedtema i emnet er:

• Profesjonalitet
• Skolens ide- og verdigrunnlag
• Utdanningssystemer og skoleutvikling
• Skolen i dagens samfunn
• Akademisk skriving

Læringsutbytte

Studenten skal

• med kunnskap om nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid kunne se relevansen for lærerens rolle og identitet, og kunne reflektere over de utfordringer læreren står overfor som oppdrager i et pluralistisk og internasjonalt samfunn
• med kunnskap om skolen som organisasjon og dens samarbeidspartnere kunne reflektere over og bidra i skolens forsknings- og utviklings-/endringsarbeid
• med kunnskap om sosialt, språklig, religiøst og kulturelt mangfold, legge til rette for en inkluderende skole og stimulere til demokrati og demokratisk deltakelse
• med kunnskap om overgangene mellom barnehage og skole og mellom barnetrinn og ungdomstrinn kunne legge til rette for gode overganger for elevene
• med utgangspunkt i skolehistorie kunne analysere og drøfte skolens idé - og verdigrunnlag, læreplaner, og skolens mandat og funksjon i Norge
• med utgangspunkt i yrkesetisk bevissthet og skolepolitiske føringer kunne begrunne og ta de nødvendige etiske valg i forhold til samarbeid i skolen

Krav til forkunnskaper

Ingen.

Undervisnings- og læringsformer

Undervisningen vil bli organisert som en kombinasjon av storforelesninger, klasseundervisning, gruppearbeid, studentfremlegg og individuelt arbeid. Undervisningen vil kunne foregå på engelsk.

Emnet vil inneholde varierte arbeidsformer av muntlig og skriftlig karakter. Studentene vil få utdelt semesterplan i begynnelsen av semesteret. I slutten av hvert semester vil det bli gjennomført en evaluering av arbeidet med pedagogikkfaget med fokus på bl.a. måloppnåelse, innhold, undervisning, arbeidsformer og arbeidsinnsats.

Veiledning

Det gis tilbud om veiledning knyttet til studentenes arbeid med studiet generelt og til de obligatoriske skriftlige og muntlige arbeidskravene.

Forventninger til studentene

Det forutsettes at studentene deltar i undervisningen i pel-faget. Det blir videre forventet at alle studentene tar ansvar for og tar aktiv del i fagets læringsarbeid. Dette er viktig for den enkeltes kunnskapsutvikling og for å utvikle gode læringsmiljø i studentgruppene. Innholdet i undervisningen/aktivitetene er også pensum og kan være tema for obligatoriske arbeidskrav og eksamen.

Pensumlitteraturen er veiledende, og studenter har mulighet for å ta i bruk litteratur utover pensum. Studenter som velger å bruke annen litteratur, har selv ansvar for at denne dekker de fagfelt som målene angir. Vi anbefaler at alternativ litteratur velges i samråd med faglærer. Ikke hele pensum vil bli gjennomgått, og deler av studieenhetens pensum må leses som selvstudium.

Elektroniske hjelpemidler

Itslearning er høgskolens studiestøttesystem, og det forutsettes at studentene bruker dette aktivt. Studentene plikter å sette seg inn i dette verktøyet samt holde seg oppdatert på høgskolens e-post.

Obligatorisk læringsaktivitet

• Studentene skriver en midtveisevaluering på 1-2 sider (skriftstørrelse 11 og linjeavstand 1.5). Evalueringen skal inneholde noe om 1) egeninnsats og egen læring, 2) læringsmiljøet og 3) profesjonsorientering i studiet. Faglærer oppgir frist for innlevering på Itslearning. Studentene oppfordres til å skrive en egen logg som grunnlag for midtveisevalueringen. Midtveisevalueringen er grunnlag for diskusjon i klassen og i fagutvalgene.
• Pedagogikk og elevkunnskap er et teoretisk og et praktisk fag som krever studiedeltakelse i undervisningen.
• Deler av undervisningen vil være obligatorisk og dette fremgår av undervisningsplanen. Studenter må være tilstede på minst 80 % av den obligatoriske undervisningen. Studenter har selv ansvar for å registrere seg når de møter, og for å følge med på om de har tilstrekkelig studiedeltakelse for å kunne melde seg opp til eksamen.
• Det vil bli gitt tre arbeidskrav knyttet til temaene i årets emner for faget.

Studentene vil få utlevert retningslinjer for arbeidskravene ved semesterstart. Retningslinjene inneholder bl.a. omtale av hvilke vurderingskriterier som vil bli benyttet. Det gis normalt to muligheter innenfor samme studieår til å avlegge hvert arbeidskrav. Studenter som ikke får godkjent arbeidskravene ved første forsøk, må levere ny oppgave senest 14 dager etter at de er blitt gjort kjent med resultatet. Arbeidskravene må være godkjent senest tre uker før eksamensperiodens begynnelse for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen.

Arbeidskravene blir vurdert til godkjent / ikke godkjent.

Alle arbeidskrav er gyldige i 3 påfølgende semester etter avslutning av emnet.

Vurderingsform

Hjemmeeksamen, 3 dager. Oppgaven skal være på 3000 ord. Egne retningslinjer foreligger.

Tid for ut- og innlevering av eksamen blir opplyst på Studentweb og digitalt eksamenssystem.

Karakterskala A-F, der F tilsvarer ikke bestått.