LU2-PEL415 Pedagogikk og elevkunnskap 2b 5-10
Emneplan for studieåret 2018/2019
Innhold og oppbygning
Pedagogikk og elevkunnskap er et overordnet profesjonsfag i lærerutdanningen. Det skal være samlende og utgjøre den lærerfaglige plattformen i grunnskolelærerutdanningen sammen med de andre fagene og praksisopplæringen. Under hele utdanningen vil styrking av studentenes danning og profesjonsidentitet i respekt for ulike kulturer og verdier og lærerrollen være sentrale fokusområder.
Kjernen i faget er hvordan oppdragelse og undervisning kan bidra til alle elevers faglige, sosiale og personlige læring og utvikling. Bevissthet om kulturell variasjon i oppdragelsen vil være avgjørende i møtet med samiske og andre minoritetsspråklige elever, der man tar hensyn til både det særskilte og det som er felles for alle barn i Norge. Temaer som den inkluderende skolen, mangfold og tilpassa opplæring er her sentralt.
Forankring i forskningsbasert kunnskap og vitenskapelig tenkning er en forutsetning for alle emnene i faget. I grunnskolelærerutdanningen for trinnene 5 -10 vil det gjennom hele studieløpet være viktig å bidra til kandidatenes forståelse av de fem grunnleggende ferdighetene som sentrale elementer i elevenes læring. Faget pedagogikk og elevkunnskap skal gi grunnlag for kritiske analyser av de utfordringer samfunn, kultur og politikk representerer for lærerrollen og for virksomheten i skolen. I samarbeid med de andre fagene og praksisfeltet vil en ta for seg felles sentrale temaer som verdier, formål, arbeids- og vurderingsformer.
Temaer og progresjon i faget vil komme fram av de ulike emneplanene. Første studieår vil ha fokus på lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling. Her vil en ha et tett samarbeid med drama og studentene skal gjennom eksemplarisk undervisning få møte og prøve ut kreative, estetiske, dramatiske uttrykksformer og varierte arbeidsmåter rettet mot denne aldersgruppen, bl.a. entreprenørskap og utdanningsvalg. Andre studieår vil ta for seg elevenes faglige, sosiale og personlige utvikling, identitetsdanning og ungdomskultur. Tredje studieår er utviklingen av lærerens profesjonelle rolle og identitet og skolen som organisasjon, skoleutvikling og profesjonsetikk sentrale tema. Her vil en ha et tett samarbeid med religion, livssyn og etikk. Dette året avsluttes med bacheloroppgave, vitenskapsteori og forskningsmetode.
Det skal være en nær kobling mellom innhold og arbeidsmåter i pedagogikk og elevkunnskap og praksisopplæringen. En felles overordnet ramme for dette samarbeidet vil det første året være innføringen i lærerarbeidet, det didaktiske møtet mellom elev, lærer og lærestoffet. Dette vil kreve et tett samarbeid mellom PEL-lærer, faglærer, praksislærer og student. I andre studieår skal samarbeidet konsentreres om utfordringene elevmangfoldet representerer for arbeidet i skolen. I tredje studieår skal innsikt i skolen som organisasjon og samarbeid med
kolleger, foresatte og andre sentrale instanser utenfor skolen, være et felles sentrum. I tillegg forutsettes det et samarbeid om bacheloroppgaven både med praksisopplæringen og med utdanningens faglærere.
En nærmere beskrivelse av innholdet i utdanningen 5-10 vil komme fram av semesterplaner og pensumlister.
Bacheloroppgaven skal være et selvstendig og forskningsbasert skriftlig arbeid der kandidatene skal formulere og svare på en valgt problemstilling. Oppgaven skal knyttes til praksisopplæringen eller andre sider ved skolens virksomhet. Det innebærer at problemstillingen skal reflektere sentrale praktiske, faglige og/eller pedagogiske utfordringer i grunnskolens virksomhet. Hensikten med oppgaven er å gi en helhetlig og sammenhengende framstilling og refleksjon om sentrale spørsmål i profesjonsutøvelsen.
Læringsutbytte
Kunnskap
Studenten
- har kunnskap om sentrale vitenskapsteoretiske spørsmålsstillinger i utdanningsforskning
- har innsikt i sentrale spørsmål knyttet til forskningsmetoder med relevans for studier av virksomhet i og omkring skolen
- har kunnskap om sentrale praktiske, faglige og pedagogiske utfordringer i grunnskolens virksomhet som er utviklet gjennom bacheloroppgaven
- har inngående kunnskap om det emnet som den enkelte har fordypet seg i gjennom bacheloroppgaven
Ferdigheter
Studenten
- kan kritisk analysere relevant forskning om læringsarbeid og hvilken betydning denne kan ha for undervisningen og for alle elevers læring
- kan planlegge og delta i utviklings- og endringsprosesser i skolen, og kan kritisk vurdere disse i etterkant
- kan anvende vitenskapsteoretisk og metodisk kunnskap i utformingen av en egen bacheloroppgave
- har tilegnet seg ferdigheter i akademisk skriving
Generell kompetanse
Studenten
- kan vise et faglig engasjement i viktige spørsmål om skole og opplæring, og på et forskningsmessig grunnlag kunne analysere og formidle et sammensatt fagstoff på en overbevisende måte
- kan selvstendig forholde seg til forskningsetiske problemstillinger
Krav til forkunnskaper
LU2-PE115 og LU2-PEL215 eller tilsvarende, 30 sp
Anbefalte forkunnskaper
LU2-Pel315
Undervisnings- og læringsformer
Forelesninger, gruppearbeid, refleksjonsøkter. FOU arbeid
Obligatorisk læringsaktivitet
- Deltakelse på kurs i vitenskapsteori og forskningsmetode
- Deltakelse på konferanse
- Muntlig framlegg av tema for bacheloroppgaven
Vurderingsform
Bacheloroppgave
Hjelpemidler ved eksamen
-
Mer om hjelpemidler