MAU802 Matematikk 1, emne 2 - Læring i matematikk
Emneplan for studieåret 2018/2019
Innhold og oppbygning
Studiet inngår i satsingen kompetanse for kvalitet og følger krav stilt i Utdanningsdirektoratets Strategi for videreutdanning av lærere og skoleledere 2016- 2025. Dette er en satsing der man kan ta inntil 60 studiepoeng i matematikk for å fremme kompetansen til lærere som ønsker å undervise matematikk på 5-10 trinn.
Studiet "Matematikk 1, 5.-10. trinn" vil, i kombinasjon med "Matematikk 2, 5.-10. trinn" eller "Matematikk 1" for allmennlærere og/eller tilsvarende kurs, danne et grunnlag for undervisning i matematikk på 5.-10. trinn i grunnskolen. Gjennom satsningen Kompetanse for kvalitet i regi av Utdanningsdirektoratet kan studenten fordype seg videre og derved kvalifisere seg for masterstudier i matematikkdidaktikk.
Studiet er delt inn i to emner, hver på 15 studiepoeng: Emne 1: Lærerrollen og undervisningsmetoder i matematikkfaget og Emne 2: Elevens kunnskapsgrunnlag og tilpasset opplæring i matematikkfaget. Emne 1 blir undervist i høstsemesteret, og emne 2 blir undervist i vårsemesteret. Begge semester blir avsluttet med muntlig eksaminasjon.
Kurset legger spesielt vekt på arbeidet med de grunnleggende ferdighetene, vurdering for læring, undersøkende virksomhet, IKT i undervisningen og læringssamtalen som instrument i matematikkfagets praksis. Sentrale elementer i kunnskapsløftet som kompetansemål, vurdering, tilpasset opplæring og grunnleggende ferdigheter inngår i studiet. I studiet vil digitale læremidler og kritisk bruk av disse få fokus.
Studiet setter krav til selvstudium. Ikke hele pensumet vil bli gjennomgått i løpet av samlingene, slik at deler av studieenhetens pensum må leses som selvstudium.
I emne 2 arbeider studentene med matematikkdidaktiske og matematikkfaglige temaer som er viktige for alle som skal undervise i matematikk på trinnene 5 -10. Elevers kunnskapsgrunnlag og tilpasset opplæring er didaktiske fokusområder. Det arbeides med tema som matematikkmestring, vurdering og undervisning knyttet opp mot matematikk. De matematiske temaene er tallære, algebra og funksjonslære. Studiets ulike emner skal gi grunnlag for å kunne analysere og stimulere elevers læring. Studentene skal kunne tilrettelegge matematikkundervisning for elever med ulike behov og med ulik kulturell og sosial bakgrunn slik at matematikk fremstår som meningsfullt fag for alle elever.
Gjennom arbeidet med faget skal studentene utvikle faglig og didaktisk grunnlag for å kunne planlegge, gjennomføre og vurdere matematikkundervisning fra 5. trinn til og med 10. trinn etter gjeldende læreplaner for grunnskolen og i tråd med relevant forskning. Studentene skal få forståelse for matematikken elevene skal lære og utvikle kunnskap om og innsikt i sentrale matematiske begrep. Studentene skal kunne analysere egen læring, eget forhold til matematikk og egen undervisning. I tillegg skal studentene kunne tilrettelegge matematikkundervisning for elever med ulike behov og med ulik kulturell og sosial bakgrunn på slike måter at matematikk fremstår som et meningsfullt fag for alle elever.
Læringsutbytte
Ved fullført emne skal studenten ha følgende totale læringsutbytte:
Kunnskaper
- har inngående undervisningskunnskap i matematikken elevene arbeider med på trinn 5-10 innenfor tallforståelse, regning, algebra og i overgangen fra aritmetikk til algebra
- har kunnskap om matematikkfagets innhold på ulike trinn i grunnskole og i videregående skole
- innenfor tallforståelse, regning, algebra og om overgangen fra aritmetikk til algebra
- har kunnskap om matematikkens historiske utvikling knyttet til tallbegrepet
- har kunnskap om matematikkens historiske utvikling knyttet til funksjonsbegrepet
- har kunnskap om ulike representasjonsformer og overganger mellom disse innenfor funksjonslære
- har kunnskap om overganger mellom småskole/ mellomtrinn, mellomtrinn/ungdomsskole og ungdomsskole/videregående
- har innsikt i og erfaring med bruk av lærebøker og konkreter, og innsikt i begrensninger ved slike læremidler
- har kunnskap om ulike representasjonsformer innenfor tallære og algebra og innsikt i overganger mellom disse har kunnskap om betydningen av regning som grunnleggende ferdighet i alle skolefag
- har kunnskap om varierte muntlige og skriftlige uttrykksformer i matematikkfaget og om hvordan variert språkbruk gir didaktiske konsekvenser.
- har kunnskap om lesing og tolkning av tekster i matematikkfaget
- har kunnskap om elevers språkbruk og kommunikasjon innenfor matematikk
- har kunnskap om ulike teorier om matematikkvansker og hvordan disse representerer ulikt læringssyn
- har kunnskap om hvordan elevers ulike kulturelle bakgrunn kan brukes som ressurs i matematikkundervisningen
Ferdigheter
- kan analysere og vurdere elevers tenkemåter, argumentasjon og løsningsmetoder fra ulike perspektiver på kunnskap og læring
- kan forebygge og oppdage matematikkvansker og tilrettelegge for mestring hos elever med ulike typer matematikkvansker
- kan bruke og vurdere ulike observasjons- og vurderingsmåter, for eksempel matematiske elevsamtaler og nasjonale kartleggingsprøver, for å tilpasse opplæringen til elevenes ulike behov
- kan vurdere elevenes måloppnåelse med og uten karakterer, og begrunne vurderingene
- kan planlegge, gjennomføre og vurdere matematikkundervisning for alle elever på trinn 5-10, med fokus på variasjon og elevaktivitet, forankret i forskning, teori og praksis
- kan bruke arbeidsmåter som fremmer elevenes undring, kreativitet og evne til å arbeide systematisk med utforskende aktiviteter, og også som stimulerer til presiseringer, begrunnelser, argumenter og bevis innenfor tallære og algebra
- kan bruke arbeidsmåter som fremmer elevers undring, kreativitet og evne til å arbeide systematisk med utforskende aktiviteter, begrunnelser, argumenter og bevis innenfor funksjonslære
Generell kompetanse
- har forståelse for matematikkfagets betydning som allmenndannende fag og dets samspill med kultur, filosofi og samfunnsutvikling
- har innsikt i matematikkfagets rolle innenfor andre fag og i samfunnet for øvrig
Krav til forkunnskaper
Ingen
Undervisnings- og læringsformer
Emne 2 er samlingsbasert, med tre samlinger. Hver samling er på to dager. Samlingene finner sted ved Høgskolen på Vestlandet, studiested Bergen. All kommunikasjon mellom samlingene vil foregå via høgskolens nettbaserte læringsplattform.
Arbeidet vil veksle mellom forelesninger, studentaktive arbeidsformer, seminar, veiledning, nettdiskusjoner, muntlige framlegg og skriftlig arbeid. Arbeidsformene skal vektlegge muntlighet og visualisering. Studenters egne erfaringer og refleksjoner vil være aktuelle som bidrag på fellessamlingene og på nettet.
Studentene vil bli kjent med ulike digitale læremidler til bruk i matematikkundervisningen på ungdomstrinnet, og digitale hjelpemidler til bruk i arbeidet med studiet.
Det forventes at studentene er til stede og deltar aktivt på alle samlingene, er aktive i nettdiskusjoner og bidrar til det faglige miljøet i studiet.
Obligatorisk læringsaktivitet
Hver student skal levere inn tre arbeidskrav. Et arbeidskrav skal ha tilknytning til egen praksis og, mens andre vil ha et mer direkte matematisk innhold. Arbeidskravene skal samlet gjenspeile både matematikkdidaktiske og matematikkfaglige kunnskaper hos studenten.
Arbeidskrav 1 vil ha form av et individuelt utviklingsarbeid og skal være utgangspunkt for første del av muntlig eksamen.
Det stilles også krav om at minst ett av arbeidskravene knyttes til bruk av digitale læringsmidler og minst ett til kunnskapsdeling hos eget kollegium.
Arbeidskravene leveres elektronisk via høgskolens nettbaserte studiestøttesystem, og vurderes som godkjent/ikke godkjent. Ved ikke godkjent obligatorisk arbeidskrav får studenten 1 (ett) nytt forsøk i inneværende kurs. Nytt forsøk må gjennomført og godkjent i samme studieår, etter avtale med faglærer og i henhold til gjeldende frister, men senest innen 2 uker før muntlig eksamen. Studenter som ikke får godkjent arbeidskrav, kan gjennomføre arbeidskravene neste studieår og gå opp til ordinær eksamen når alle arbeidskravene er godkjent.
Godkjent arbeidskrav er gyldig i de to påfølgende semestrene etter godkjenningen.
Vurderingsform
Muntlig eksamen, 30 minutter. Denne eksamenen er todelt. Første del tar utgangspunkt i det første arbeidskravet. I andre del av eksamen trekker studenten et matematikkfaglig tema.
Tid og sted for eksamen vil bli opplyst på emnets sider i høgskolens nettbaserte studiestøttesystem.
Karakterskala A-F, der F tilsvarer ikke bestått.
Vurderingen skal omfatte faglig og fagdidaktisk kunnskap, evne til refleksjon og evne til skriftlig og muntlig formidling.
Hjelpemidler ved eksamen
Ingen.
Mer om hjelpemidler