GLU1-7P4V Grunnskolepraksis 4. studieår, 15 dager

Innhold og oppbygning

Dette er fjerde praksisemne og en obligatorisk del av grunnskolelærerutdanning.

Studentene skal gjøre seg kjent med innholdet i denne planen og retningslinjene for praksisstudiet i grunnskolelærerutdanningen.

Gjennom studiet skal studentene møte utfordringer og krav som stilles til en profesjonell grunnskolelærer. Praksisopplæring og studiefag henger tett sammen. Denne helhetene er avgjørende for den kompetansen studenten får som grunnskolelærer. Praksisskolen er en læringsarena på lik linje med høgskolen. De forskjellige aktørene skal samarbeide om å utvikle studentens lærerkompetanse. Kunnskap fra fagstudiene bringes ut i praksis og erfaring fra praksis bringes tilbake til fagstudiene. Dette skal danne grunnlaget for studentenes evne til å utvikle faglig og didaktisk kompetanse.

I fjerde studieår skal studentene arbeide videre med hovedtemaene fra tidligere studieår. Hovedtema for praksisopplæringen for fjerde studieår er skolen som organisasjon, det profesjonelle fellesskapet og samarbeid med foresatte og andre sentrale instanser utenfor skolen. Dette omhandler følgende temaer, som også skal brukes som utgangspunkt for samtaler med studentene:

• Lærerens rettigheter og plikter, lærerarbeidet på organisasjonsnivå og i profesjonelle fellesskap
• Skole - og elevdemokrati, foresatte og elevers rettigheter
• Samarbeid med foresatte, PPT og andre aktører
• Kvalitetssystem som verktøy for læring og skoleutvikling
• Samarbeid med lokalmiljøet med vekt på entreprenørskap
• Overganger mellom trinnene
• Forskningsbasert kunnskap som utgangspunkt for endring og utvikling i skolen
• Lokalt læreplan- og utviklingsarbeid

Læringsutbytte

Læringsutbyttene beskriver de kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse studentene skal vise at de behersker i løpet av denne praksisperioden. Læringsutbyttene er samtidig vurderingskriterier for dette emnet.

3. og 4. studieår har felles læringsutbytteformuleringer. Det er viktig at studentene blir prøvd i alle læringsutbyttene i løpet av de to årene.

Kunnskap

Studenten 

• har kunnskap om kvalitetssystem som verktøy for læring og skoleutvikling
• har kunnskap om lærerens rettigheter og plikter og om lærerarbeidet på organisasjonsnivå
• har kunnskap om forsknings- og utviklingsarbeid i skolen
• har kunnskap om skolen som organisasjon og samfunnsinstitusjon

Ferdighet

Studenten

• kan selvstendig og sammen med andre planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning for elevgrupper av ulik størrelse
• kan selvstendig og sammen med andre planlegge, gjennomføre og vurdere begynneropplæring
• kan planlegge undervisning med utgangspunkt i planer for ulike perioder
• kan planlegge og vurdere foreldremøter og utviklingssamtaler med elever
• kan delta i lokalt læreplanarbeid
• kan samhandle med kolleger, skoleledelse, foresatte og andre aktører i skolen
• kan med basis i teori og forskning identifisere mobbing og trakassering og drøfte måter dette kan håndteres på
• kan med basis i teori vurdere og bidra til utvikling av skolens læringsmiljø

Generell kompetanse

Studenten

• kan vurdere skolen i forhold til samfunnsmandatet
• har utviklet kommunikasjons- og relasjonskompetanse
• har utviklet læreridentitet basert på profesjonelle og yrkesetiske perspektiver
• har kritisk distanse til egen yrkesutøvelse
• har kunnskap, engasjement og metoder for å videreutvikle seg selv, sitt yrke og framtidig arbeidsplass gjennom kollegialt samarbeid og samhandling med eksterne aktører

Studenten må også oppfylle følgende krav:

• Rette seg etter vanlige normer, regler og lover i arbeidslivet.
• Overholde obligatoriske forpliktelser, avtaler, tidsfrister og arbeidskrav

For å bestå praksis må studenten vise tilstrekkelig kompetanse innenfor alle vurderingskriteriene. Læringsutbyttene fra tidligere praksisemner gjelder også som vurderingsgrunnlag for dette emnet.

Krav til forkunnskaper

Emnet GLU1-7P3 må være bestått

Undervisnings- og læringsformer

Studentene følger arbeidsdagen og arbeidsoppgaver til praksislærer så langt det er mulig, inkludert teamarbeid, møter og skole-hjem-samarbeid. I tillegg skal studentene observere når praksislærer og medstudenter underviser og vil bli trukket inn som medlærere når andre har undervisningsansvaret, f.eks. ved gruppedeling eller i elevveiledning.

Studenten skal jobbe selvstendig og være aktiv både i veiledning og i undervisningssituasjoner. Studenten skal undervise alene i praksisperioden, men kan også observere medstudenter og praksislærer. Når en student skal være alene i undervisning krever det grundig før- og etterveiledning.

Så mye som mulig av studentenes egenundervisning skal være i høgskolefagene deres. På 1.-7.trinn vil studenter i hovedsak være tilknyttet én elevgruppe, og i denne gruppen kan de også undervise i andre fag elevene har på timeplanen.

Etter praksis skal det være en refleksjonsøkt på minimum en undervisningstime i alle fag studentene følger på høgskolen. Tema skal være fagdidaktiske problemstillinger, fagets utfordringer i forhold til grunnleggende ferdigheter, flerkulturelle problemstillinger eller vurdering for læring.

Obligatorisk læringsaktivitet

Deltakelse i praksis, inkludert forberedelse, gjennomføring og etterarbeid er obligatorisk.

Refleksjonsnotat

Studenten skal før hver praksisperiode skrive et refleksjonsnotat som skal leveres praksislærer første dag i praksis. Sammen med de generelle vurderingskriteriene og praksislærernes observasjoner skal notatet være et grunnlag for veiledning av studenten. Notatet skal inneholde:

• Egne forventninger til utbytte av praksisperioden
• Forventninger til medstudenter, praksislærere og praksisskole
• Refleksjon over egne utviklingsmål i forhold til lærerrollen. Hva trenger studenten å arbeide med, og hvordan vil studenten arbeide for å nå disse målene?

Planleggingsdokument

Studenten skal lage planleggingsdokument til egen undervisning, gjerne i samarbeid med medstudenter, og etter veiledning fra praksislærer. Dokumentet skal leveres til praksislærer i forkant av undervisningsøkten i så god tid slik at praksislærer kan sette seg inn i det og gi tilbakemelding på det før undervisningsøkten.

Praksislogg

Studenten skal føre praksislogg, og bruke den som utgangspunkt for veiledning. Hovedveileder har innsynsrett i loggen i forbindelse med individuell veiledning.

Praksisoppgaver

Studenten skal svare på praksisoppgaver knyttet til den enkelte perioden. Se fagplan for hvert enkelt fag for nærmere informasjon om eventuelle oppgaver.

Selvevaluering

Studenten skal gi en skriftlig selvevaluering midtveis og i slutten av praksisperioden. Denne skal leveres praksislærer før veiledningssamtaler underveis, og ved slutten av hver praksisperiode. Innhold:

• "I hvilken grad nådde jeg målene jeg hadde satt meg?"
• "Positive erfaringer og problemer jeg møtte i perioden"
• "Plan for videre arbeid med å utvikle lærerkompetansen min"

Vurderingsform

Praksis, 15 dager i vårsemesteret. Fag som kun går i høstsemesteret har 5 dager observasjonspraksis.

Karakterskala bestått/ikke bestått.

Dersom en student blir vurdert til ikke bestått har vedkommende rett til et nytt forsøk, jfr. Forskrift om studier og eksamen ved Høgskulen på Vetlandet. Studenten vil få tilbud om å delta i ny praksis ved neste ordinære praksisperiode. Studenten kan følge undervisning og ta eksamen i alle fag inneværende studieår, men kan ikke melde seg opp til nye fag og emner.

Studentene får sluttvurdering med begrunnelse og karakter i vårsemesteret.

For øvrige rutiner ved vurdering se retningslinjer for praksis i grunnskolelærerutdanningen.