MGUMA101 Matematikk 1, emne 1 - Undervisning i matematikk

Innhold og oppbygning

I Matematikk 1 møter studentene matematikkdidaktiske og matematikkfaglige tema som er relevante for matematikkundervisning på trinnene 5-10.

Matematikk 1 er delt opp i følgende emner:

• Emne 1: Undervisning i matematikk
• Emne 2: Læring i matematikk

Til sammen dekker emne 1 og 2 læringsutbyttet for Matematikk 1 beskrevet i de Nasjonale retningslinjene for Grunnskolelærerutdanningen 5-10.

Begge emner i Matematikk 1 omfatter matematikkdidaktiske og matematikkfaglige tema som er viktige for alle som skal undervise i matematikk på 5.-10. trinn. Kjerneelementene i matematikk fellesfag og programfag, som ligger til grunn for den nye læreplanen, er sentrale i begge emnene. Matematikklærerrollen og undervisning og læring i matematikk står i fokus. Dette inkluderer ulike undervisningsformer, språk og kommunikasjon i matematikkfaget, læremiddel og verktøy, og læringsteorier knyttet opp mot matematikkfaget. I Matematikk 1 vil forskningsorienterte aktiviteter som å lese og diskutere pensumrelevante matematikkdidaktiske artikler være aktuelt. De matematiske temaene er tall, algebra og funksjonslære i emne 1, og geometri, statistikk og sannsynlighetsregning i emne 2. I emne 1 blir det også vektlagt arbeid med andre fagdidaktiske tema som grunnleggende ferdigheter, undervisningsrollen, og matematisk forståelse.

Læringsutbytte

Ved fullført emne skal studenten ha følgende totale læringsutbytte:

Kunnskaper

Studenten

• har dypdekunnskap om matematikken elevene arbeider med på trinn 5-10*
• har kunnskap om matematiske læring- og utviklingsprosesser og hvordan legge til rette for at elever kan ta del i slike prosesser
• har kunnskap om interaksjonsmønster, kommunikasjon og språkets rolle for læring av matematikk og ulike syn på læring av matematikk
• har kunnskap om ulike representasjoner og betydningen bruk av og overganger mellom representasjoner kan ha for elevers læring*
• har kunnskap om hvordan grunnleggende ferdigheter medvirker til utviklingen av matematisk kompetanse
• har kunnskap om bruk av ulike læremidler, både digitale og andre, og muligheter og begrensninger ved slike læremidler*
• har kunnskap om matematikkens historiske utvikling, spesielt utviklingen av tallbegrep og tallsystemer
• har kunnskap om matematikkfagets innhold på de ulike trinnene i grunnskolen og i videregående skole og om overgangene fra barnetrinn til ungdomstrinn og fra ungdomstrinn til videregående skole

 

Ferdigheter

Studenten

• kan planlegge, gjennomføre og vurdere matematikkundervisning for alle elever på trinn 5-10, med fokus på variasjon og elevaktivitet
• kan bruke arbeidsmåter som fremmer elevenes undring, kreativitet og evne til å arbeide systematisk med utforskende aktiviteter, resonnering og argumentasjon
• kan kommunisere med elever, lytte til, vurdere, gjøre bruk av elevers innspill og stimulere elevenes matematiske tenking
• kan analysere og vurdere elevers tenkemåter, argumentasjon og løsningsmetoder ut fra ulike perspektiv på kunnskap og læring*
• kan tilpasse opplæringen til elevenes ulike behov gjennom valg og bruk av kartleggingsprøver og ulike observasjons- og vurderingsmåter
• kan vurdere elevenes måloppnåelse med og uten karakterer, begrunne vurderingene og gi læringsfremmende framovermeldinger
• kan forebygge og oppdage matematikkvansker og tilrettelegge for mestring hos elever med ulike typer matematikkvansker

Generell kompetanse

Studenten

• har innsikt i matematikkfagets betydning som allmenndannende fag og dets samspill med andre fag, kultur, filosofi og samfunnsutvikling
• har innsikt i matematikkfagets betydning for medborgerskap og utvikling av kritisk demokratisk kompetanse

Kulepunktene merket med * er hentet fra nasjonal deleksamen. For ytterligere informasjon se nasjonal emneplan.

Krav til forkunnskaper

Ingen

Undervisnings- og læringsformer

Detaljer i forbindelse med organiseringen av undervisning i emnet vil fremkomme i semesterplanen som blir utdelt ved emnets start.

Gjennom studiet skal studentene få erfaring med arbeidsformer som er relevante i grunnskolen og som skal gi grunnlag for diskusjoner om skolens arbeidsformer.

Arbeidsformene skal veksle mellom forelesning, diskusjoner, arbeid med oppgaver individuelt og i gruppe.

Deler av pensum arbeides med som selvstudium og det legges opp til at deler av lærestoffet arbeides med gjennom kollokviegrupper. Veiledning inngår som en naturlig del i de fleste aktiviteter.

Obligatorisk læringsaktivitet

Tre arbeidskrav knyttes til emnet. Presiseringer knyttet til om arbeidskravet er individuelt eller i gruppe, og om det er skriftlig eller muntlig kommer frem av semesterplanen:

For studenter som har emnet som Fag 1:

• 2 arbeidskrav knyttet til emnets matematikkfaglige- og didaktiske tema.
• 1 arbeidskrav knyttet til praksis.

Minst ett av arbeidskravene må ivareta kravet om akademisk skriving.

For studenter som har emnet som Fag 2:

• 2 arbeidskrav knyttet til emnets matematikkfaglige- og didaktiske tema.

Minst ett av arbeidskravene må ivareta kravet om akademisk lesing.

• 1 arbeidskrav knyttet til praksis.

Minst ett av arbeidskravene skal knyttes til grunnleggende digitale ferdigheter.

Generelt:

Semesterplanen vil gi nærmere retningslinjer for arbeidskravene.

Noen av undervisningsøktene vil være obligatoriske. Hvilke økter dette er snakk om vil framkomme i semesterplanen som utdeles ved semesterstart.

Alle arbeidskrav må være godkjent av faglærer før studenten kan fremstilles til eksamen. Hvis et arbeidskrav blir vurdert som ikke godkjent, skal det gis skriftlig tilbakemelding om dette. Studenter som ikke får godkjent ett eller flere arbeidskrav får tilbud om å rette opp feil og mangler (1 gang) eller gjennomføre alternativt arbeidskrav gitt av faglærer. Datoen for nytt forsøk må være i gjeldende semester og i henhold til gitte frister.

Vurderingsform

Deleksamen, med en individuell skriftlig skoleeksamen (4 timer) og en individuell skriftlig nasjonal deleksamen (4 timer).

Karakter settes ved at nasjonal deleksamen teller 1/3 og skriftlig skoleeksamen teller 2/3 av karakteren. Begge eksamensdeler må være bestått for å få karakter i emnet. Ved ikke bestått på en av delene, kan den delen som ikke er bestått bli tatt som ny eksamen.

Tid og sted for eksamen blir opplyst på Studentweb.

Karakterskala A-F, der F tilsvarer ikke bestått.

Hjelpemidler ved eksamen

Kalkulator og eventuelt andre hjelpemidler som er spesifisert av emneansvarlig faglærer.

Mer om hjelpemidler