PHDH902 Vitenskapsteori og etikk i helse- sosialvitenskap

Innhold og oppbygning

Emnet skal bidra til høy bevissthet rundt metodologiske posisjoner i forskning om menneskers helse, samt gi et bredt metodologisk grunnlag for kandidaten sitt eget ph.d.-prosjekt. De sentrale vitenskapsfilosofiske tradisjonene som empirisme/positivisme, fenomenologi, hermeneutikk og konstruktivisme/fornuftskritikk, drøftes i forhold til tema som paradigmer, teori og data, forklaring og fortolkning, kunnskap og makt, holisme og reduksjonisme, og rasjonalitet og relativisme. I emnet blir vitenskapsteoretiske problemstillinger relatert til helse, funksjon og deltakelse tatt opp gjennom å fokusere på menneske i spenningsfeltet mellom natur – kultur. Kjernespørsmål er hvordan de ulike fagdisipliner oppfatter vitenskapelig kunnskap, og hvilke forutsetninger dette bygger på. I dette emnet er kritisk refleksjon over kunnskapsteoretiske forutsetninger for eget fag sentralt, samt forholdet mellom eget fag og andre fag i det helsevitenskapelige forskningsfeltet.

Læringsutbytte

En ph.d.-kandidat med fullført emne skal oppnå følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap:
Kandidaten...

• kan reflektere kritisk rundt hva kunnskap er i sin egen og i andre fagdisipliner representert i helsevitenskap
• har inngående innsikt i sammenhenger mellom vitenskapsteoretiske og metodologiske posisjoner, også relatert til eget forskningsfelt
• kan reflektere kritisk rundt historiske og sosiale betingelser for kunnskapsproduksjon
• har inngående kunnskap om hvordan ulike kunnskapsteoretiske grunnlag kan være henholdsvis produktive eller restriktive i helsevitenskapelig forskning
• har kunnskap om sentrale forskningsetiske premisser og dilemma i forskning om menneskers helse
  

Ferdigheter:
Kandidaten...

• kan relatere sentrale vitenskapsteoretiske problemstillinger til eget forskningsfelt
• kan utfordre og problematisere etablert kunnskap og praksis i helsevitenskap
• kan vurdere kritisk sin posisjonering, og refleksivitet og transparens som forsker
• kan håndtere komplekse faglige spørsmål, også på meta-nivå
• har tilegnet seg en metodologisk bevissthet om at forskningsmetodene i seg selv bygger på et bestemt menneskesyn (ontologi) og en bestemt forståelse av kunnskapsproduksjon (epistemologi)
  

Generell kompetanse:
Kandidaten...

• kan identifiserer og reflekterer kritisk rundt ontologiske og epistemologiske grunnlag i forskning i helsevitenskap
• er i stand til å inngå i og initiere til tverrfaglig forskning og praksis med vitenskapsteoretisk innsikt
• kan identifisere og forstå forskning som sosial praksis
• er i stand til å identifisere og analysere relevante forskningsetiske problemstillinger knyttet til ulike vitenskapsteoretiske posisjoner, men også til forskning generelt og redelighet i forskerrollen spesielt

Undervisnings- og læringsformer

Undervisningen er samlingsbasert (2+2 dager) og nettbasert. Arbeidsformer er ressursforelesinger og organiserte seminarer, gruppe¬arbeid. Det gis individuell og gruppebasert veiledning på det vitenskapelige essayet der kandidaten drøfter vitenskapsteoretiske og etiske utfordringer tilknyttet eget prosjekt. Kandidaten øves i å presentere eget arbeid samt i å være opponent. Eksamensoppgaven påbegynnes samtidig med emnet, og kandidaten får individuell og gruppe-basert veiledning fra medstudenter og undervisere.

 

Tentativ arbeidsbelastning

Resurrsforelesninger: 15 timer

Gruppearbeid/presentasjon,
vurdering i plenum, veiledning: 20 timer

Selvstudie, lesing, skriving: 55 timer

Hjemmeoppgave (essayskriving): 50 timer

Total (5 stp): 140 timer

Obligatorisk læringsaktivitet

Kandidaten skal gi skriftlig og muntlig tilbakemelding på medstudents første utkast til vitenskapelig essay.

Vurderingsform

Emnet har to eksamensdeler:

Del 1. Individuelt vitenskapelig essay som drøfter vitenskapsteoretiske og etiske utfordringer med relevans for eget forskningsprosjekt. Essayet skal være maksimalt på 3500 ord og litteraturlisten skal reflektere både selvvalgt litteratur og utvalg fra emnets kjernelitteratur. Emneansvarlig, veileder og sensor vurderer det skriftlige essayet.

Del 2. Kandidaten presenterer og forsvarer det vitenskapelige essayet i plenum for emneansvarlig, veiledere, sensor, medstudenter og andre interessenter.

Skriftlig essay og muntlig framlegg skal vurderes på selvstendig grunnlag.

Vurderingsuttrykk
Bestått / Ikke bestått

Begge deler må bestås. Ved Ikke bestått må aktuelle del gjennomføres på nytt. Forbedret versjon av oppgaven kan leveres til ny sensur en gang.