Hopp til innhald

EVL-MA215 Matematikk 1B (5-10)

Emneplan for studieåret 2019/2020

Innhold og oppbygning

Matematikk 1B (EVL-MA215):

Overordnet målsetting for studiet er å utvide matematikklærerens faglige og didaktiske repertoar for utøving av god matematikkundervisning gjennom utforskende og utøvende studier av egen praksis og relevant forskning. Gjennom studiet skal studentene utvikle kunnskap, ferdigheter og kompetanse som konkretiseres i læringsutbytte. Her vektlegges begrepet undervisningskunnskap som innebærer matematikkfaglig og matematikkdidaktisk kunnskap studenten trenger for å utvikle sentrale lærerpraksiser som 

å undervise mot ambisiøse læringsmål med fokus på fagets kjerneelementer,

å gjøre matematikk tilgjengelig gjennom forklaringer, representasjoner, modeller og eksempler,  

å vurdere, velge ut og bruke oppgaver, digitale verktøy og andre ressurser som fremmer alle elevers matematiske kompetanse, kreativitet og positive holdning til matematikk,

å legge til rette for meningsfulle matematiske samtaler og diskusjoner med og mellom elever,  

å analysere, sammenbinde og generalisere relevante matematiske strukturer, mønstre, relasjoner, resonnementer og argumenter.

De matematikkfaglige temaene i Matematikk 1B er geometri og måling, statistikk, kombinatorikk og sannsynlighet. Dette innebærer arbeid med ulike aspekter ved geometri. Det arbeides spesielt med former og figurer, deres egenskaper og anvendelser. Videre behandles målinger og beregninger, geometrisk argumentasjon og konstruksjon, samt trigonometri og transformasjonsgeometri. I emnet arbeides det med deskriptiv statistikk, spesielt hvordan statistikk og sannsynlighet relateres til hverandre. Kombinatorikk, sannsynlighetsmodeller og fordelinger behandles. De matematikkdidaktiske temaene i Matematikk 1B er kommunikasjon og argumentasjon, læringsressurser og matematikkundervisning, matematiske læring- og utviklingsprosesser. Disse temaene knyttes i hovedsak til de matematikkfaglige temaene i kurset. I tillegg vil satsingsområder som grunnleggende ferdigheter, kartlegging og observasjon, tilpasset opplæring (spesielt for lavt- og høyt presterende elever) og pedagogisk bruk av digitale verktøy i matematikkundervisning behandles i tilknytning til de matematikkfaglige og matematikkdidaktiske temaene i kurset.

Læringsutbytte

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

  • har undervisningskunnskap i matematikken elevene arbeider med på trinn 5-10, særlig i geometri og måling, statistikk, kombinatorikk og sannsynlighet
  • har kunnskap om matematiske læring- og utviklingsprosesser og hvordan legge til rette for at elever kan ta del i slike prosesser
  • har kunnskap om interaksjonsmønster, kommunikasjon og språkets rolle for læring av matematikk og ulike syn på læring av matematikk
  • har kunnskap om ulike representasjoner og betydningen bruk av og overganger mellom representasjoner kan ha for elevers læring
  • har kunnskap om hvordan grunnleggende ferdigheter medvirker til utviklingen av matematisk kompetanse
  • har kunnskap om bruk av ulike læremidler, både digitale og andre, og muligheter og begrensninger ved slike læremidler
  • har kunnskap om matematikkfagets innhold på de ulike trinnene i grunnskolen og i videregående skole og om overgang fra ungdomstrinn til videregående skole

 

Ferdigheter:

Studenten

  • kan planlegge, gjennomføre og vurdere matematikkundervisning for alle elever på trinn 5-10, med fokus på variasjon og elevaktivitet, forankret i forskning, teori og praksis
  • kan kommunisere med elever, lytte til, vurdere, gjøre bruk av elevers innspill og stimulere elevenes matematiske tenking
  • kan bruke arbeidsmåter som fremmer elevenes undring, kreativitet og evne til å arbeide systematisk med utforskende aktiviteter, resonnering og argumentasjon
  • kan analysere og vurdere elevers tenkemåter, argumentasjon og løsningsmetoder ut fra ulike perspektiv på kunnskap og læring
  • kan tilpasse opplæringen til elevenes ulike behov gjennom valg og bruk av kartleggingsprøver og observasjonsmåter
  • kan vurdere elevenes måloppnåelse med og uten karakterer, begrunne vurderingene og gi læringsfremmende framovermeldinger
  • kan forebygge og oppdage matematikkvansker og tilrettelegge for mestring hos elever med ulike typer matematikkvansker

 

Generell kompetanse:

Studenten

  • har innsikt i matematikkfagets betydning som allmenndannende fag og dets samspill med andre fag, kultur, filosofi og samfunnsutvikling
  • har innsikt i matematikkfagets betydning for utvikling av kritisk demokratisk kompetanse

Krav til forkunnskaper

Ingen

Undervisnings- og læringsformer

Arbeids- og undervisningsformer:

Studenten har selv ansvar for å erverve seg kunnskaper, ferdigheter og kompetanser som uttrykkes i læringsutbyttene. Lærerne vil være pådrivere og tilretteleggere for dette arbeidet gjennom undervisning, veiledning, teori- og praksisstudier, oppgaver og andre aktiviteter. Vi vil vektlegge arbeidsformer som fremmer undring, utforskning, refleksjon og problemløsning med og uten digitale verktøy. Arbeidskrav og kommunikasjon støttes av digitale ressurser. Vi vil blant annet tilby nettundervisning i tillegg til samlinger. Video er et sentralt læringsverktøy, både i modellering av undervisning og analyse av egen og andres praksis. På samlingene vil vi blant annet studere, planlegge, utøve og reflektere omkring sentrale lærerpraksiser gjennom systematisk arbeid med noen undervisningsaktiviteter. Det forventes en stor grad av studentaktivitet gjennom hele studiet. Det er arbeidskrav som knyttes til utforskende og utøvende studier av egen praksis. 

Obligatorisk læringsaktivitet

Arbeidskrav (må være godkjent for å få vurdering i emnet)

  • Arbeidskrav 1, Utprøving av pedagogisk bruk av GeoGebra i geometri på egen skole. Utprøving skal videofilmes. Arbeidskravet inneholder en muntlig presentasjon og kunnskapsdeling i eget kollegium.
  • Arbeidskrav 2, Et skriftlig individuelt arbeid for å utvikle undervisningskunnskap i geometri og måling, statistikk, kombinatorikk og sannsynlighet.
  • Arbeidskrav 3, Et skriftlig studie i undervisningsforklaringer i statistikk eller sannsynlighet i en videoforelesning på nett.
  • 80% obligatorisk oppmøte

Vurderingsform

Vurdering

Semesteroppgave (40%)

Muntlig eksamen, 45 minutter (60%)

Hjelpemidler ved eksamen

Hjelpemidler ved eksamen

Alle kilder i semesteroppgave

GeoGebra og kalkulator til muntlig eksamen

Mer om hjelpemidler