GMH2112 Mat i et kultur- og miljøperspektiv

Innhold og oppbygning

Det forutsettes at studenter ved studiet gjør seg kjent med innholdet i denne emneplanen.

Studiet i Mat og helse består av Mat og helse 1 og Mat og helse 2, som begge består av to emner på 15 sp.

• Mat og helse 1, emne 1: Mat i et læringsperspektiv.
• Mat og helse 1, emne 2: Mat i et helseperspektiv.
• Mat og helse 2, emne 1: Mat i et kultur- og miljøperspektiv.
• Mat og helse 2, emne 2: Mat i et folkehelse- og danningsperspektiv

De fire emnene belyser til sammen helheten og bredden i faget mat og helse. Undervisningen i et emne relateres til og utdypes i forhold til tema i tidligere emner. Denne emneplanen beskriver Mat og helse 2, emne 1, Mat i et kultur og miljøperspektiv. Emnet er lagt til høsten i enten tredje eller fjerde studieår og undervisningen foregår samlet for studenter i grunnskolelærerutdanningen 1-7 og 5-10.

Emneplanen for Mat og helse bygger på Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen (2010) og er del av en fireårig grunnskolelærerutdanning. Denne utdanningen inkluderer en bachelorutdanning som kan inngå i en femårig lærerutdanning med master ved Høgskulen på Vestlandet, for eksempel masterstudiet Fysisk aktivitet og kosthold i et skolemiljø, studieretning Mat og helse.

Faget mat og helse i grunnskolelærerutdanningen er et allmenndannende, praktisk og estetisk profesjonsfag og skal forberede studentene til å undervise i faget i grunnskolen. Gjennom studiet skal studentene utvikle kompetanse innenfor fagområdets helsefremmende, miljømessige og kulturelle dimensjon. Studentene skal tilegne seg kunnskaper og ferdigheter som gjør barn og unge i stand til å foreta helsefremmende og forebyggende kostholdsvalg, gjøre barn og unge i stand til å opptre som ansvarlige forbrukere på matområdet og gi dem forståelse for den kulturelle betydningen mat og måltider har for enkeltindivider og samfunn. Samiske mattradisjoner, måltidsskikker og tradisjonelle måter å utnytte matressurser fra naturen skal integreres i faget.

Mat i et kultur- og miljøperspektiv utdyper mat og måltiders kulturelle og miljømessige dimensjoner.

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om hovedtrekk i den historiske utviklingen av kostholdet og i arbeidet med kostholdsforbedringer i  Norge
• har kunnskap om særtrekk ved barns og unges matkultur og deres rolle som forbrukere på matområdet
• har kunnskap om mat og måltiders symbolfunksjoner i ulike kulturer, og hvordan mat og måltider inngår i barns og unges identitetsutvikling og sosialisering
• har kunnskap om hvordan matvaresystemet påvirker forbrukernes mattilbud og handlingsmuligheter
• har kunnskap om hvordan egenskaper ved råvarer og teknologi er knyttet til tradisjon og innovasjon

Ferdigheter

Studenten

• kan gjennomføre og kommunisere underveisvurdering og sluttvurdering i skolefaget mat og helse og begrunne den vurderingen som er gjort
• kan iscenesette og tilrettelegge måltider innenfor ulike kulturelle og sosiale kontekster og bruke disse ferdighetene som en ressurs i undervisningen
• kan anvende innovative ferdigheter til å skape og prøve ut nye produkter, og bruke disse ferdighetene som en ressurs i undervisningen
• kan planlegge, gjennomføre og rapportere et prosjekt basert på vitenskapelige innholdsstandarder som er relevant for undervisningen i faget eller skolens oppgaver

Generell kompetanse

Studenten

• har innsikt i hvordan ny kunnskap innenfor fagområdet mat og helse er forankret og etablert, og kunne diskutere yrkesetiske og fagteoretiske problemstillinger
• kan delta i et profesjonelt lærerfellesskap og bidra i lokalt læreplanarbeid
• kan implementere styringsdokumenter som er relevante for undervisningen i mat og helse

Krav til forkunnskaper

Ingen

Undervisnings- og læringsformer

Undervisningen er knyttet til sentralt teoretisk lærestoff og utprøving/eksperimentering med dette stoffet i praktisk arbeid.

Sentrale arbeidsformer i emnet: Individuelt arbeid, gruppearbeid, forelesning, ekskursjoner, selvstudium, praktisk kjøkkenarbeid, praksis i grunnskolen og veiledning individuelt og i grupper. Studenten forplikter seg til å delta i studentaktiv undervisning, med de rettigheter og forpliktelser det innebærer. Hver student betaler ved semesterstart kr 500,- i materialpenger. Kortere ekskursjoner i Bergen og omegn. 

Obligatorisk læringsaktivitet

• Studenten skal delta i minst 80 % av all teoretisk og praktisk undervisning. Ved for stort fravær må forsømt studiedeltakelse tas igjen neste gang emnet arrangeres.
• Studenten skal i en faglig tekst presentere og drøfte to faglige artikler om kulturelle eller miljømessige aspekt ved mat og måltider (1100-1500 ord). Nærmere krav fastsettes av faglærer.
• Studenten skal individuelt eller parvis lage en digital fortelling (2-3 min.) eller en faglig poster (plakat) om et matkulturtema som kan være relevant i på barnetrinnet eller ungdomstrinnet i skolen. Nærmere krav til tema og opplegg fastsettes ved oppstart av faglærer.

For å kunne framstille seg til eksamen må studentene tilfredsstille krav til frammøte (over) og ha godkjent alle obligatoriske arbeidskrav.

Godkjente arbeidskrav er gyldige så lenge studenten har eksamensrett.

Vurderingsform

Individuell skriftlig skoleeksamen, 6 timer.

Tid og sted for eksamen blir opplyst på Studentweb.

Karakterskala A-F, der F tilsvarer ikke bestått.

Hjelpemidler ved eksamen

Ingen

Mer om hjelpemidler