MAB802 Matematikk 1, emne 2 - Den utforskende matematikklærer - med fokus på mellomtrinnet

Innhold og oppbygning

Dette er emne 2 i studiet Matematikk 1, 1.-7. trinn som bygger på Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning fastsatt 20.03.09 av kunnskapsdepartementet og Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen 1.- 7. trinn fastsatt av kunnskapsdepartementet 17. oktober 2018. Studiet er et 30 studiepoengs videreutdanningstilbud for lærere som mangler kompetanse i matematikk i allmennlærerutdanning eller grunnskolelærerutdanning rettet mot barnetrinnet. Gjennom satsningen Kompetanse for kvalitet i regi av Utdanningsdirektoratet kan studenten fordype seg videre og kvalifisere seg for masterstudier i matematikkdidaktikk.

Studiet er delt inn i to emner, hvert på 15 studiepoeng, Emne 1: Begynneropplæring i matematikk og Emne 2: Den utforskende matematikklærer - med fokus på mellomtrinnet. Begge emnene blir avsluttet med eksamen.

Studiets ulike emner skal gi grunnlag for å kunne analysere og stimulere elevers læring. Studentene skal kunne tilrettelegge matematikkundervisning for elever med ulike behov og med ulik kulturell og sosial bakgrunn på en slik måte at matematikk fremstår som et meningsfullt fag for alle elever. I studiet arbeides det med matematikklæring, ihht. Læreplanen 2020- Fagfornyelsen, hvor det vektlegges kreative, engasjerende og utforskende læringsaktiviteter samt meningsfulle matematiske samtaler med og mellom elever.

I emne 2 arbeider studentene med matematikkdidaktiske og matematikkfaglige temaer med særlig vekt på matematikkens plass i kultur og samfunn. Studentene arbeider med matematikk på en allmenndannende måte i forhold til trinnene 1-7. Det arbeides med de matematiske temaene aritmetikk, brøk, prosent, funksjoner, sannsynlighet og geometri. Dette gjøres med fokus på begynneropplæring og på å forberede elevene for videre matematisk læring. Aritmetikk innebærer å arbeide med prealgebra og algebraisk tenkning samt overgangen til algebra og utvidelse av tallområde. Emnene brøk,prosentregning, funksjoner, kombinatorikk, sannsynlighet og geometri skal danne innsikt i matematikkfagets rolle innenfor andre fag og i samfunnet for øvrig. Tolking og formidling av grafer er nødvendige demokratiske kunnskaper. Det arbeides med ulike undervisningsformer knyttet opp mot undervisningsfaget.

Gjennom arbeidet med faget Matematikk 1 skal studentene utvikle faglig og didaktisk grunnlag for å kunne planlegge, gjennomføre og vurdere matematikkundervisning fra 1. trinn til og med 7. trinn etter gjeldende læreplaner, Læreplanen 2020 -Fagfornyelsen, for grunnskolen og i tråd med relevant forskning. I løpet av studiet arbeides det med grunnleggende ferdigheter i matematikkfaget og at studentene opparbeider seg profesjonsfaglig digital kompetanse. Studentene skal få forståelse for matematikken elevene skal lære og utvikle kunnskap om og innsikt i sentrale matematiske begrep. Studentene skal kunne analysere egen læring, eget forhold til matematikk og egen undervisning.

Læringsutbytte

Kunnskaper

Studenten har

• kunnskap om samspillet mellom elev og lærer, og hvilken rolle motivasjon har for læring
• kunnskap om ulike teorier for læring, og om sammenheng mellom læringssyn og fag- og kunnskapssyn
• dybde- og undervisningskunnskap i matematikken elevene arbeider med på barnetrinnet innenfor geometri, brøk, prosent, algebra, funksjoner, kombinatorikk og sannsynlighet
• kunnskap om begrepsutvikling og språkets rolle for læring og forståelse av matematikk innenfor temaene geometri, brøk, prosent, algebra, funksjoner, kombinatorikk og sannsynlighet
• dybde- og undervisningskunnskap i matematikken elevene arbeider med på barnetrinnet innenfor overgangen mellom prealgebraisk tenkning og algebraisk regning knyttet til hele tall, brøk, desimaltall og prosent
• kunnskap i geometri, brøk, prosent, algebra, funksjoner, kombinatorikk og sannsynlighet og kan knytte denne kunnskapen til lærestoffet slik det fremgår av Læreplanen 2020 -Fagfornyelsen, på barnetrinnet
• kunnskaper om modellering, geometri som uttrykksform, mønster i aritmetikk og overgangen til generell algebra
• kunnskap om dynamisk geometriprogram som GeoGebra
• kunnskap om overgangen barnetrinn/ungdomstrinn og matematikkfagets innhold på ungdomsskolen
• kunnskap om varierte undervisningsformer innenfor geometri, brøk, prosent, algebra, funksjoner, kombinatorikk og sannsynlighet
• undervisningskunnskap om betydningen av regning som grunnleggende ferdighet i alle skolefag

Ferdigheter

Studenten kan

• planlegge, gjennomføre og vurdere matematikkundervisning for alle elever på trinn 1-7, med fokus på variasjon og elevaktivitet, forankret i forskning, teori og praksis
• kommunisere med elever, enkeltvis og i ulike gruppesammensetninger, lytte til, vurdere og gjøre bruk av elevers innspill, og stimulere elevene til å utvikle allmenn matematisk kunnskap
• bruke arbeidsmåter som fremmer elevenes undring og kreativitet innenfor matematiske tema i Emne 2
• legge til rette for systematisk arbeid med utforskende aktiviteter, begrunnelser, argumentasjon og bevis innenfor matematiske tema i Emne 2
• ha profesjonsfaglig digital kompetanse til å bruke og vurdere bruk av dynamisk geometriprogram i undervisning

Generell kompetanse

Studenten har

• innsikt i matematikkfagets betydning for deltakelse i et demokratisk samfunn
• innsikt i matematikkfagets rolle innenfor andre fag og i samfunnet for øvrig, som de tre tverrfaglige temaene folkehelse og livsmestring, bærekraftig utvikling og demokrati og medborgerskap
• forståelse for matematikkfagets betydning som allmenndannende fag og dets samspill med kultur, filosofi og samfunnsutvikling

Krav til forkunnskaper

Ingen

Anbefalte forkunnskaper

MAB801

Undervisnings- og læringsformer

Studiet er nett- og samlingsbasert med 3 samlinger per semester. Hver samling er på 2 dager. All kommunikasjon mellom samlingene vil foregå via læringsplattformen Canvas.

Hver deltaker skal levere inn et bestemt antall brev (obligatoriske arbeidskrav) per semester. Brevene skal bearbeides og virke til prosesslæring. Dette innebærer blant annet å respondere på andre studenters brev og gi tilbakemelding til disse elektronisk via skolens nettbaserte studiesystem, Canvas. Studentene bearbeider så eget brev før neste samling hvor de blir en del av grunnlaget for arbeid med matematiske og matematikkdidaktiske tema. Brevene/tilbakemeldingen leveres elektronisk via Canvas, og vurderes til godkjent/ikke godkjent.

Detaljene i forbindelse med organiseringen av undervisningen på kurset, vil finnes i fremdriftsplanen som deles ut av faglærer ved kursstart. Deler av pensum skal arbeides med som selvstudium.

Gjennom studiet skal studentene få erfaring med arbeidsformer som er relevante i grunnskolen og som skal gi grunnlag for diskusjoner om skolens arbeidsformer. Arbeidsformene vil avspeile at matematikk har en teoretisk og en praktisk dimensjon. De skal være preget av at matematikk sees på som en skapende prosess. Gjennom eksperimenterende og utforskende tilnærminger søker en å stimulere matematisk og didaktisk kreativitet.

Undervisningen vil inneholde varierte arbeidsformer som for eksempel:

• Gruppearbeid
• Forelesninger
• Diskusjon
• Verksteder
• Veiledning
• Individuelt arbeid
• Lek og spill
• Prosjektarbeid
• Kollokvier

Arbeidet vil veksle mellom forelesninger, studentaktive arbeidsformer, veiledning og nettdiskusjon. Arbeidsformene skal vektlegge muntlighet, skriftlighet og visualisering. Det knyttes forskjellige krav til dokumentasjon til de ulike arbeidsformene. Eksempler på dette kan være muntlig fremlegg, skriftlig innlevering, utstilling, video og framføring både på samlingene og over digital læringsplattform.

Studiet setter krav til selvstudium. Ikke hele pensumet vil bli gjennomgått og deler av studieenhetens pensum må leses som selvstudium.

Obligatorisk læringsaktivitet

• Oppgave i kombinatorikk og sannsynlighet
• Oppgave i algebra knyttet til tekster i matematikk.
• Planlegge og gjennomføre et undervisningsopplegg som tar i bruk GeoGebra eller digital tavle.
• Oppgave knyttet til tall, algebra og funksjoner.

Nærmere informasjon om innleveringsfrister, innhold og form på obligatoriske arbeidskrav vil bli gitt ved studiestart.

De obligatoriske arbeidskravene leveres elektronisk via skolens nettbaserte studiestøttesystem, Canvas, og vurderes som godkjent / ikke godkjent.

Ved ikke godkjent vil det bli gitt èn mulighet til ny innlevering.

Godkjent obligatorisk arbeidskrav har en gyldighetsperiode på fire (4) år, og gjelder som godkjent krav for å kunne avlegge eksamen innenfor denne perioden. Det forutsettes likevel at det ikke kan avlegges eksamen i emnet mer enn to (2) år etter at det ble undervist siste gang.

Vurderingsform

Skriftlig skoleeksamen, 6 timer. Eksamen tar utgangspunkt i både didaktiske og matematikkfaglige emner.

Tid og sted for eksamen blir opplyst på Studentweb.

Karakterskala A-F, der F tilsvarer ikke bestått.

Vurderingen i studiet omfatter faglig og fagdidaktisk kunnskap og innsikt, evne til refleksjon og evne til å formidle fag og fagforståelse skriftlig og muntlig.

Hjelpemidler ved eksamen

Kalkulator (ikke telefon).

Mer om hjelpemidler