FE409 Metodekurs for fornybar energi

Innhold og oppbygning

Kurset har tre deler. Den første delen omhandler vitenskapsfilosofiske tema som årsak-virkning, ulike typer forklaringsmodeller (kausale, funksjonelle, intensjonale) og forholdet mellom fornuft og empiri, induksjon og deduksjon, i den vitenskapelige kunnskapsdannelse. Studentene vil bli presentert for den hypotetisk-deduktive og hermeneutiske metoden i utforming og testing av hypoteser. Sentralt i framstillingen står utforming av kausaldiagram med spesifiserte hypoteser om sammenheng mellom ulike variable.

Den andre delen omhandler kvalitativ metode og case-studier. Sentralt i denne delen står utforming og gjennomføring av intervju samt utvelgelse av informanter.

Den tredje delen omhandler kvantitativ metode. Her vil det bli lagt vekt på utforming av spørreskjema, innsamling av data, trekking av ulike typer utvalg og statistisk analyse for generalisering til større populasjoner.  Studentene vil bli presentert for statistiske analyseformer som kji-kvadrattest, t-test, variansanalyse, bivariat og multivariat regresjon. I framstilling av multivariat regresjon vil det bli lagt vekt på statistisk kontroll og deduksjon av direkte, indirekte og spuriøse effekter samt samspillseffekter i et kausaldiagram.

Kurset vil også legge vekt på introduksjon av enkle begrep innen energianalyse som energikilde, energiovergang, energibærer og virkningsgrad.  Studentene vil bli introdusert for begrepet om energikjeder som viser hvordan energibærere omdannes til mekanisk, kjemisk eller elektrisk arbeid i ulike kjeder av input og output. Slike kjeder danner utgangspunkt for livsløpsanalyser (LCA analyse).

I tillegg skal studentene ha grunnleggende kjennskap til registrering av energi i offentlige regnskap og kunne foreta en kritisk kildevurdering av ulike internasjonale regnskap.

Læringsutbytte

Formålet med kurset er å gi en innføring i bruk av kvalitative og kvantitative metoder i forskningsprosjekt. Studentene skal kjenne til forutsetninger og begrensninger ved å bruke forskjellige metodetilnærminger.  Studentene skal kunne velge forskningsstrategi for en gitt problemstilling og vurdere a) hvilke data som må samles inn, b) hvordan disse data kan analyseres, og c) hvilke konklusjoner som kan trekkes på bakgrunn av valgt design. Videre skal studentene kjenne til grunnleggende tema fra vitenskapsfilosofi som kilder til sann kunnskap (fornuft og empiri, induksjon og deduksjon) samt ulike former for verifisering av kunnskap (hermeneutikk og den hypotetisk-deduktive metode).

Kunnskap

• Ha kunnskap om forholdet mellom fornuft og observasjon i vitenskapelig kunnskapsdannelse
• Ha kunnskap om design av forskningsprosjekt
• Ha kunnskap om grunnleggende prinsipp i kvalitative og kvantitative metoder
• Ha kunnskap om forutsetninger og begrensinger i ulike metodetilnærminger
• Ha kunnskap om hvilke metoder som passer til en gitt problemstilling
• Ha kunnskap om hvilke data som passer til valgt metodisk tilnærming
• Ha kunnskap om hvordan data samles inn
• Ha kunnskap om utforming og testing av hypoteser for et gitt sett med innsamlede data
• Ha kunnskap om analyse av et gitt sett med innsamlede data
• Ha kunnskap om grunnleggende begrep innen energianalyse (energikilde, energiovergang, energibærer, virkningsgrad, energikjeder)
• Ha kunnskap om energiregnskap, hvordan ulike former for produksjon og forbruk av energi registreres i offentlige regnskap
• Ha kunnskap om hvordan energidata samles inn og hvordan kvaliteten på disse kan kritisk vurderes
• Ha kunnskap om energispesifikke data og energiregnskap i Norge og internasjonalt

Ferdigheter

• Velge metodetilnærming for en gitt problemstilling
• Samle inn data for en gitt problemstilling
• Bruke verktøy for tallbehandling og statistisk analyse (Excel)
• Bruke verktøy for kvalitativ analyse (?).
• Analysere enkle verdistrømmer for LCA-analyse.
• Samle inn, sammenlikne og kritisk vurdere data fra ulike internasjonale energiregnskap.

Kompetanse

• Kjenne til forutsetninger og begrensninger ved ulike metodetilnærminger
• Gjennomføre kritisk vurdering av metodebruk i ulike vitenskapelige publikasjoner
• Identifisere metode-problem i utforming av problemstillinger i egen og andres forskning
• Overføre refleksjon over vitenskapelig kunnskapsdannelse til andre fag. I hvilken grad påvirker forskeren selv objektet for forskningen?
• Kjenne til grunnleggende utfordringer i LCA-analyse.

Krav til forkunnskaper

Nei.

Anbefalte forkunnskaper

Ingen.

Undervisnings- og læringsformer

Forelesinger, øvinger. Det vil bli lagt vekt på at studentene opparbeider grunnleggende kompetanse i Excel.

Obligatorisk læringsaktivitet

Tre godkjente øvinger. En øving med kvalitativ metode, en øving med kvantitativ metode og en øving med innsamling og tolking av data med utgangspunkt i en modell som studentene selv definerer.

Vurderingsform

Skriftlig eksamen i 4 timer.

Karakterskala A-F der F betyr stryk. 

Hjelpemidler ved eksamen

Ingen

Mer om hjelpemidler