SA600 Historie før 1700: Frå antikken til den vitskaplege revolusjonen

Innhald og oppbygging

Emnet gir ei oversikt over sentrale trekk ved den historiske utviklinga frå antikken til den vitskaplege revolusjonen (ca. 1700). Emnet er tematisk struklturert rundt ei inndeling i seks overordna kategoriar: nettverk og kommunikasjon, stat og imperiedanningar, økonomi og samfunn, religion og religiøse institusjonar, teknologi og vitskap, og klima og miljø. Emnet startar opp med å sjå på ulike måtar å organisere samfunn og den politiske utviklinga: frå dei eldste kulturane for så å gå over til dei greske bystatane og framveksten av romarriket. Nedgangen til romarriket førte til ei politisk fragmentering og meir ustabile politiske einingar tufta på personlege relasjonar. Frå desse førstatlege sambanda i tidleg mellomalder (ca.400-950) skjedde ei gradvis utvikling gjennom statsdanningsprosessar mot meir sentraliserte og komplekse einingar og innføring av einevelde. Den vitskaplege revolusjonen og den politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklinga i Europa blir sett i samanheng med utviklinga andre stader, som den muslimske verda, India og Kina. I samband med dette vert det særleg lagt vekt på kva kommunikasjonar og nettverk hadde å seie, frå antikke handelsnettverk, Silkevegen i mellomalderen til dei europeiske oppdagingane og ekspansjonen i tidleg nytid. I norsk historie vil det bli lagt vekt på overgangen frå eit hovdingsamfunn og fram mot ei sentralmakt og påfølgande unionar med Danmark og Sverige. Utviklinga i Noreg vert sett i høve til utviklinga på kontinentet både når det gjeld økonomiske, sosiale, politiske og kulturelle forhold.

Læringsutbytte

Ein student med fullført emne skal ha følgjande totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten ....

• har brei realhistorisk kunnskap om utviklinga frå dei eldste kulturane og fram til 1700, i norsk historie frå vikingtida og fram til og med etableringa av eineveldet
• har kjennskap til ulike faglege perspektiv på perioden
• har inngåande kjennskap til endringsprosessar i samfunnet over korte og lange tidsspenn
• har kunnskap om økonomisk, vitskapleg og teknologisk utvikling, og om sosiale og kulturelle endringar over tid
• kan gjere greie for den politiske, militære og administrative utviklinga i perioden
• kan gjere greie for utviklinga innan jordbruk, handel, samfunn og religion i perioden
• kan forklare drivkrefter bak og konsekvensar av den europeiske oversjøiske ekspansjonen og diskutere kulturmøte, sett frå ulike perspektiv

Ferdigheiter

Studenten ...

• kan forklare korleis naturressursar og teknologisk utvikling har vore med på å forme tidlege samfunn
• kan anvende, problematisere og reflektere over sentrale fagomgrep som brot og kontinuitet i historia
• kan finne fram, vurdere og gjere seg nytte av historiske kjelder og relevant litteratur på ein kritisk og medviten måte
• kjenner til korleis historikarar nyttar ulike modellar og omgrep for å forstå og forklare kvifor samfunn utvikla seg ulikt

Generell kompetanse

Studenten..

• kan skrive tekstar om historiefaglege tema etter definerte vitskaplege kriterium basert på dei nyaste fagteoriane og problemstillingane
• kan formidle sentralt historisk fagstoff munnleg i diskusjonar og presentasjonar
• kan argumentere rasjonelt og logisk, i samsvar med vitskaplege kriterium
• kan tenkje kritisk, langsiktig og heilskapleg

Krav til forkunnskapar

Ingen

Tilrådde forkunnskapar

Ingen

Undervisnings- og læringsformer

Campusstudentar: Sjølvstudium, førelesingar, gruppearbeid, øvingsoppgåver, skriftlege innleveringar som blir kommenterte av faglærar og medstudentar, studentstyrte kollokviegrupper.

Nettstudentar: Sjølvstudium, førelesingar og gruppearbeid ved hjelp av nettkonferanseverktøy og diskusjonsforum, digitale læringsressursar som videoopptak/podcast, øvingsoppgåver, skriftlege innleveringar som blir kommenterte av faglærar og medstudentar, studentstyrte kollokviegrupper.

Obligatorisk læringsaktivitet

1) Innlevering av skisseutkast av semesteroppgåve. Skissa skal innehalde problemstilling, referansar og litteraturliste.

2) Fleirvalstest (multiple choice) i heile pensum eller ein nærare definert del av pensum.

Arbeidskrav må blir vurderte til "godkjent" for å kunne gå opp til eksamen. Ved "ikkje godkjent" vil ein få ein ny sjanse.

Vurderingsform

Det er to deleksamenar på emnet:

1) Semesteroppgåve (80% av endeleg karakter). Oppgåva skal vere på mellom 2500 og 3000 ord (innhaldsliste og litteraturliste kjem i tillegg). Ved ikkje greidd kan semesteroppgåva leverast på nytt i redigert form påfølgjande semester.

2) Heimeeksamen, 2 timar (20% av endeleg karakter).

Båe eksamenar må vere greidd for å få karakter i emnet. Ved ikkje greidd på ein av delane, kan den delen som ikkje er greidd, bli tatt som ny eksamen. 

Karakterskala A-F der F svarar til ikkje greidd.

Hjelpemiddel ved eksamen

Alle.

Meir om hjelpemiddel