KLS200 Forskningsmetode og kunnskapsbasert praksis

Innhold og oppbygning

Formålet med emnet er å gå i dybden på de fire første trinnene i kunnskapsbasert praksis:

• refleksjon rundt egen praksis
• stille konkrete praksisnære spørsmål
• søke etter forskningsbasert kunnskap i databaser og andre ressurser
• kritisk vurdere forskningsbasert kunnskap med hensyn til metodisk kvalitet, relevans og anvendbarhet.

Innføring i akademisk skriving inngår også i emnet.

Tema i undervisningen:

• Ulike faser i forskningsprosessen
  • Metodikk for Kunnskapsbasert praksis
  • Forskningsmetoder og studiedesign med kvantitative og kvalitative tilnærminger
  • Ulike vitenskapsteoretiske tradisjoner
  • Kritisk vurdering av forskningsresultater og artikler
  • Deskriptiv statistikk og analysemodeller for bearbeiding av kvantitative data
  • Analysemetoder for kvalitative data
  • Reliabilitet og validitet
  • Forskningsetikk
  • Akademisk skriving

Emnet går over 2 semester.

Læringsutbytte

Ved fullført emne skal studenten ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap: Studenten ...

• kan gjøre rede for trinnene i metodikken for kunnskapsbasert praksis
• har inngående kunnskap om hovedforskjeller mellom ulike forskningsdesign
• har avansert kunnskap om ulike kilder til forskningsbasert kunnskap og for hvilke spørsmål det er relevant å bruke kildene
• har inngående kunnskap om kritisk vurdering av ulike typer vitenskapelige artikler
• forstår forutsetningen for generalisering av resultater og prinsippene bak statistiske tester

Ferdigheter: Studenten ...

• kan identifisere kunnskapshull og områder av usikkerhet i praksis
• kan formulere klare og relevante helsefaglige spørsmål
• kan identifisere det mest egnete forskningsdesignet for hvert enkelt spørsmål
• kan utvikle og gjennomføre et systematisk litteratursøk for å finne forskning
• kan kritisk vurdere vitenskapelige artikler med ulike forsknings-tilnærminger

Generell kompetanse: Studenten ...

• kan reflektere kritisk over forskningsetiske problemstillinger i helsefaglig forskning
• kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter om spørsmålsformulering, litteratursøk og kritisk vurdering på faglige problemstillinger i egen praksis
• kan argumentere for styrker og svakheter ved en vitenskapelig artikkel
• kan diskutere forskningsresultatenes overførbarhet og relevans til egen praksis
• kan formidle fagstoff i en strukturert, klar og etterrettelig form

Krav til forkunnskaper

Ingen

Undervisnings- og læringsformer

Undervisningen omfatter forelesninger, e-læring, oppgaveløsing i grupper, og andre studieaktiviteter som deltakelse i diskusjonsfora. Studenten må påregne selvstudium utover undervisningen i emnet.

Foruten samlingene foregår undervisning, samt kommunikasjon med medstudenter og faglærere via studiestøttesystemet Canvas.

Det forventes en arbeidsinnsats på 20 timer per uke.

Obligatorisk læringsaktivitet

Følgende obligatoriske læringsaktiviteter må være godkjent for at studenten kan framstille seg til eksamen:

Arbeidskrav 1: Skriftlig individuell statistikk test i 2. semester.

Arbeidskrav 2: Skriftlig individuell disposisjon til fordypningsoppgaven i 3 semester Disposisjonen skal inneholde problemstilling, bakgrunn for valg av problemstilling og strategi for litteratursøk innen selvvalgt tema.

Studenten har inntil 3 forsøk på statistikktest.

Godkjent obligatorisk læringsaktivitet er gyldig til og med neste gang emnet tilbys.

Vurderingsform

Eksamen Skriftlig individuell hjemmeoppgave der studentene skal gjennomføre en kritisk vurdering av en gitt forskningsartikkel. Oppgavens omfang er på maksimalt 3000 ord.

Vurderingsuttrykk Bestått/ikke bestått

Ny eksamen Ved ikke bestått må studenten bearbeide sin besvarelse til ny eksamen.

Hjelpemidler ved eksamen

Hjelpemidler kan benyttes fritt i arbeid med hjemmeoppgaver.

Mer om hjelpemidler