KLS300 Klinisk fagledelse, kvalitetsutvikling og helsepedagogikk

Innhold og oppbygning

Emnet belyser klinisk fagledelse på individ og systemnivå. Klinisk fagledelse inkluderer en kontinuerlig utvikling av å lede, koordinere og sikre gode pasientforløp. Kunnskap om ulike ledd i behandlingskjeden øker mulighetene for å ivareta pasientens situasjon på tvers av organisatoriske enheter og nivåer.

I emnet skal studenten tilegne seg kunnskap og ferdigheter innen forbedringsarbeid i helsetjenesten ved å anvende Modell for kvalitetsforbedring og utarbeide plan /protokoll for en klinisk audit. Gjennom klinisk audit kan man få kartlagt, eller evaluert hvorvidt praksis møter standarder for «beste praksis», og fokusere på eventuelle behov for forbedring.

Emnet belyser og problematiserer sentrale begrep i helsepedagogikk og sammenhengen mellom begrepene.

• Pasientens forløp gjennom behandlingskjeden
• Livslange behandlingssituasjoner og grensesnittet mellom primær- og spesialisthelsetjeneste
• Valg av hensiktsmessige endringsstrategier for å oppnå samarbeid mellom ulike ledd og nivå, herunder forventet forløp/kliniske retningslinjer
• Modell for kvalitetsforbedring og klinisk audit
• Helsepedagogiske tilnærminger og metoder
• Motivasjon og mestring
• Empowerment og brukermedvirkningopplæring og veiledning av pasienter og pårørende

Pedagogisk teori og læring

• Kommunikasjon og samhandling
  • Sentrale teorier om læring
  • Barrierer for læring hos individet
  • Organisatoriske og systemiske barrierer for læring
  • Økonomiske og juridiske rammer, sentrale lover og føringer av betydningen for opplæring og helseopplysning
  • Kultur, verdier og holdninger, læreprosesser hos individer og grupper, faktorer som påvirker helseatferd
  • Helsepedagogiske utfordringer i et livsløpsperspektiv
  • Gruppeprosesser og gruppedynamikk

Motivasjon og mestring

•  
  • Teorier om stress og mestring
  • Helseatferdsmodeller og teorier om atferdsendring
  • Betydningen av langsiktige strategier - helsefremmende og sykdomsforebyggende tiltak
  • Livsstilsendring og livsstilsintervensjoner
  • Likemannsarbeid og brukerorganisasjonene som samarbeidspartnere

Empowerment og brukerinvolvering

• Empowerment tradisjonen
  • Individuell plan for kronisk syke
  • Pasientsentrert veiledning

Læringsutbytte

Ved fullført emne skal studenten ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap: Studenten ...

• har inngående kunnskap om ulike nivåer i behandlingskjeden for å sikre gode pasientforløp
• har kunnskap om ulike samarbeidsmodeller i helsetjenesten, for samhandling mellom primær-og spesialisthelsetjenesten.
• har innsikt i organisatoriske og helsepolitiske rammer for helsepedagogiske tiltak,
• har inngående kunnskap om opplæring og veiledning til pasienter og pårørende
• har inngående kunnskap om aktuell lovgivning, pasientrettigheter og pasientorganisasjoner, samt kunnskap om hvilke tilbud lærings- og mestringssenter har til ulike pasientgrupper
• har omfattende kunnskap om hvordan kommunikasjon kan brukes målrettet i klinisk oppfølging

Ferdigheter: Studenten ...

• kan anvende modell for kvalitetsforbedring og klinisk audit som metode for kvalitetsutvikling
• kan planlegge og gjennomføre tilpasset opplæring med utgangspunkt i den enkelte pasient og pårørende sine behov, ressurser og familiesituasjon
• kan planlegge og gjennomføre ulik former for gruppebaserte opplæringstiltak med utgangspunkt i ulike teoretiske tilnærminger
• kan planlegge og iverksette ulike helsepedagogiske tiltak
• kan utarbeide rehabiliteringsforløp og individuell plan

Generell kompetanse: Studenten ...

• kan initiere faglig utviklingsarbeid på egen arbeidsplass med utgangspunkt i forbedringsmetodikk
• kan undervise og veilede i praktisk forebyggende opplæring, behandling og ved rehabilitering til brukere av helsetjenesten
• kan innhente ny kunnskap om effekt av pasientopplæring og undervisning...

Krav til forkunnskaper

Ingen

Undervisnings- og læringsformer

Arbeids- og undervisningsformer i emnet vil omfatte forelesninger, seminarer, ferdighetstrening, obligatoriske arbeidskrav. Oppgaver både individuelle og i grupper vil sammen med selvstudier utgjøre en viktig del av emnet.

Obligatorisk læringsaktivitet

Følgende obligatoriske læringsaktiviteter må være godkjent for at studenten kan framstille seg til eksamen: Arbeidskrav 1: Deltagelse på kommunikasjonsseminar

Godkjent obligatorisk læringsaktivitet er gyldige til og med neste gang emnet tilbys.

Vurderingsform

Eksamen Emnet har en delt eksamen med to skriftlige hjemmeoppgaver.

1. Tema er klinisk fagledelse og kvalitetsutvikling/forbedringsarbeid der gruppen skal utarbeide en protokoll for et kvalitetsforbedringsprosjekt. Maksimalt 3000 ord. Oppgaven skrives i gruppe.
2. Tema er knyttet til en kasuistikk som blir belyst med teorigrunnlag fra helsepedagogikk. Maksimum 2000 ord. Individuell oppgave.

Hvert gruppemedlem må selv ta ansvar og bidra til gruppearbeidet for å kunne ha sitt kandidatnummer på eksamensbesvarelsen. Studenter som ikke har bidratt, får ikke levere til ordinær eksamen.

Vurderingsuttrykk Bestått/ikke bestått. Begge deler må være bestått for at emnet skal registreres som bestått.

Nye eksamen Ved ikke bestått må gruppen utbedre besvarelsen(e) til ny eksamen.

Hjelpemidler ved eksamen

Hjelpemidler kan benyttes fritt i arbeidet med hjemmeeksamen.

Mer om hjelpemidler