Hopp til innhald

PHDH907 Metoder for kartlegging av helse, funksjon og deltakelse

Emneplan for studieåret 2020/2021

Innhold og oppbygning

Sentralt i dette emnet er valg av hensiktsmessige design, samt spørsmål knyttet til hva vi ønsker å måle og hvordan velge det mest hensiktsmessige måleinstrumentet i en gitt situasjon, og kunne anvende egnede statistiske metoder. Målemetoder og måleinstrumenter er under kontinuerlig utvikling. For å vurdere om måleinstrumenter gir reproduserbare, reliable, valide, hensiktsmessige og tolkbare resultater, trenger vi gode metoder for å sammenligne egenskaper ved ulike måle-instrumenter. Emnet gir en fordypning i teoretisk grunnlag, empirisk utvikling og bruk av ulike måleinstrumenter. Videre vektlegges det å vurdere og analysere målemetoders psykometriske egenskaper og til slutt målemetodenes anvendelse, inkludert analysemetodikk og tolkning.

Kvantifisering av resultater er basis for diagnostikk, prognose, kartlegging og for evaluering av ulike intervensjoner. Metoder for kartlegging dekker selvrapporterte data, livskvalitetsmålinger, fysiske undersøkelser og tester, laboratorietester, og bildediagnostikk.

Læringsutbytte

En ph.d.-kandidat med fullført emne skal oppnå følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap:
Kandidaten...

  • har inngående kunnskap om grunnleggende begreper, teorier og modeller knyttet til valg av design og kartleggingsmetoder innenfor helse, funksjon og deltakelse
  • har omfattende kunnskap om kartleggingsmetoder tilpasset ulike forskningsspørsmål innenfor helse, funksjon og deltakelse
  • har avansert kunnskap om egnede metoder for evaluering av måleinstrumentets egenskaper, inkludert reliabilitet, validitet, diskriminerende evne, respons, prediksjon og endring over tid
  • har kunnskap om egnede statistiske metoder for å vurdere kilder til målefeil
  • har kunnskap om vurdering og utvikling nye instrumenter og måle- og kartleggingsmetoder

Ferdigheter:
Kandidaten...

  • er i stand til å anvende egnede kartleggingsmetoder og måleinstrument tilpasset ulike forskningsspørsmål
  • kan anvende egnede metoder for evaluering av måleinstrumentets reliabilitet, validitet, diskriminerende evne, respons, prediksjon og endring over tid
  • kan anvende egnede statistiske metoder for å vurdere kilder til målefeil
  • kan tolker måle- og kartleggingsresultater på en kritisk måte

Generell kompetanse:
Kandidaten ...

  • kan anvende begreper knyttet til måleteori, svakheter og styrker ved ulike målemetoder relevante for forskning innen helse og funksjon
  • kan utføre en systematisk og vitenskapelig oversettelsesprosedyre av internasjonale anerkjente, standardiserte, valide og reliable måleinstrumenter for bruk i en norsk kontekst
  • kan anvende resultater fra målinger på gruppenivå til å fremme bruker- og pasient-perspektivet i dialog med annet helsepersonell, ledere, helsemyndigheter og politikere

Undervisnings- og læringsformer

To samlinger (3 + 2 dager) med forelesninger, gruppearbeid, seminar og diskusjoner. Deltakerne oppfordres til å beskrive egne målemetoder ved innledningen til kurset, samt å delta aktivt ved å presentere aktuelle problemstillinger underveis.

 

Tentativ arbeidsbelastning

Forelesning: 20 timer

Gruppearbeid: 30 timer

Seminar m/ presentasjon og evaluering i plenum: 20 timer

Selvstudie: 40 timer

Hjemmeoppgave: 30 timer

Totalt (5 stp): 140 timer

Obligatorisk læringsaktivitet

Følgende obligatorisk læringsaktivitet må være godkjent før kandidaten får fremstille seg til eksamen:

Gruppeoppgaver mellom samlingene.

Vurderingsform

Oppgave
Skriftlig individuell innlevering av hjemmeoppgave der en kartleggingsmetode er anvendt og begrunnet.

Vurderingsuttrykk
Bestått / ikke bestått

Ny eksamen
Ved ikke bestått vurdering kan forbedret versjon av oppgaven leveres til ny sensur en gang.