PHDH907 Metoder for kartlegging av helse, funksjon og deltakelse
Emneplan for studieåret 2020/2021
Innhold og oppbygning
Sentralt i dette emnet er valg av hensiktsmessige design, samt spørsmål knyttet til hva vi ønsker å måle og hvordan velge det mest hensiktsmessige måleinstrumentet i en gitt situasjon, og kunne anvende egnede statistiske metoder. Målemetoder og måleinstrumenter er under kontinuerlig utvikling. For å vurdere om måleinstrumenter gir reproduserbare, reliable, valide, hensiktsmessige og tolkbare resultater, trenger vi gode metoder for å sammenligne egenskaper ved ulike måle-instrumenter. Emnet gir en fordypning i teoretisk grunnlag, empirisk utvikling og bruk av ulike måleinstrumenter. Videre vektlegges det å vurdere og analysere målemetoders psykometriske egenskaper og til slutt målemetodenes anvendelse, inkludert analysemetodikk og tolkning.
Kvantifisering av resultater er basis for diagnostikk, prognose, kartlegging og for evaluering av ulike intervensjoner. Metoder for kartlegging dekker selvrapporterte data, livskvalitetsmålinger, fysiske undersøkelser og tester, laboratorietester, og bildediagnostikk.
Læringsutbytte
En ph.d.-kandidat med fullført emne skal oppnå følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap:
Kandidaten...
- har inngående kunnskap om grunnleggende begreper, teorier og modeller knyttet til valg av design og kartleggingsmetoder innenfor helse, funksjon og deltakelse
- har omfattende kunnskap om kartleggingsmetoder tilpasset ulike forskningsspørsmål innenfor helse, funksjon og deltakelse
- har avansert kunnskap om egnede metoder for evaluering av måleinstrumentets egenskaper, inkludert reliabilitet, validitet, diskriminerende evne, respons, prediksjon og endring over tid
- har kunnskap om egnede statistiske metoder for å vurdere kilder til målefeil
- har kunnskap om vurdering og utvikling nye instrumenter og måle- og kartleggingsmetoder
Ferdigheter:
Kandidaten...
- er i stand til å anvende egnede kartleggingsmetoder og måleinstrument tilpasset ulike forskningsspørsmål
- kan anvende egnede metoder for evaluering av måleinstrumentets reliabilitet, validitet, diskriminerende evne, respons, prediksjon og endring over tid
- kan anvende egnede statistiske metoder for å vurdere kilder til målefeil
- kan tolker måle- og kartleggingsresultater på en kritisk måte
Generell kompetanse:
Kandidaten ...
- kan anvende begreper knyttet til måleteori, svakheter og styrker ved ulike målemetoder relevante for forskning innen helse og funksjon
- kan utføre en systematisk og vitenskapelig oversettelsesprosedyre av internasjonale anerkjente, standardiserte, valide og reliable måleinstrumenter for bruk i en norsk kontekst
- kan anvende resultater fra målinger på gruppenivå til å fremme bruker- og pasient-perspektivet i dialog med annet helsepersonell, ledere, helsemyndigheter og politikere
Undervisnings- og læringsformer
To samlinger (3 + 2 dager) med forelesninger, gruppearbeid, seminar og diskusjoner. Deltakerne oppfordres til å beskrive egne målemetoder ved innledningen til kurset, samt å delta aktivt ved å presentere aktuelle problemstillinger underveis.
Tentativ arbeidsbelastning
Forelesning: 20 timer
Gruppearbeid: 30 timer
Seminar m/ presentasjon og evaluering i plenum: 20 timer
Selvstudie: 40 timer
Hjemmeoppgave: 30 timer
Totalt (5 stp): 140 timer
Obligatorisk læringsaktivitet
Følgende obligatorisk læringsaktivitet må være godkjent før kandidaten får fremstille seg til eksamen:
Gruppeoppgaver mellom samlingene.
Vurderingsform
Oppgave
Skriftlig individuell innlevering av hjemmeoppgave der en kartleggingsmetode er anvendt og begrunnet.
Vurderingsuttrykk
Bestått / ikke bestått
Ny eksamen
Ved ikke bestått vurdering kan forbedret versjon av oppgaven leveres til ny sensur en gang.