BSS7A Utøvelse av sykepleie i psykisk helse

Innhold og oppbygning

Emnet består av 8 uker praksis i spesialisthelsetjenesten eller i kommunehelsetjenesten. Sykepleiere innen psykisk helse arbeider hovedsakelig innen den kommunale psykiatrihelsetjeneste, ved distrikts psykiatriske sentre og innen den psykiatriske spesialisthelsetjenesten. Sykepleiere innen psykisk helse deltar i behandling og rehabilitering av mennesker med psykisk lidelse og eller psykiske helseproblemer. Videre deltar sykepleier tverrfaglig med planlegging, gjennomføring og evaluering av omsorgs- og behandlingstiltak overfor mennesker med psykiske lidelser og deres pårørende. I tillegg arbeider sykepleiere med helsefremmende og sykdomsforebyggende tiltak i forhold til psykisk helse, gjennom blant annet helsestasjoner og skolehelsetjenesten.

Emnet bygger på rammeplanens hovedemner: sykepleiefaget og yrkesgrunnlaget, sykepleiens samfunnsvitenskapelige og sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag (medisin og naturvitenskap).

Studenten får i praksisstudiet muligheter til eksempelvis å møte pasienter med forstyrrelser i bevissthetsnivå og tenkning samt kompetanse i å møte pasient og pårørende når pasienten befinner seg over eller under sin grunnstemning og når pasienten er generelt engstelig, eller engster seg for bestemte situasjoner (som for eksempel å delta i sosiale sammenhenger). I løpet av praksis setter studenten seg inn i ulike psykiske lidelser som medfører blant annet forstyrrelser i væske- og ernæringstilstand, utfordringer knyttet til pasientens personlige hygiene, ulike administrasjonsmåter av psykofarmaka og andre legemidler som er relevante innenfor psykisk helse. Det eksistensielle og humanistiske møte mellom student og pasient vektlegges gjennom praksisperioden, samt anvendelse av egostyrkende- og miljøterapeutiske prinsipper. Studenten får også innsikt i aktuelle lover og forskrifter som gir adgang til tvangsmedisinering under spesielle vilkår.

Læringsutbytte

En student med fullført emne skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: 

Kunnskap:
Studenten...

• har kunnskap om pasientens integritet og selvbestemmelse i dialog og samhandling
• har kunnskap i forhold til avvik, stress, krise, sorg og tap i sin samhandling med pasientene
• har kunnskap om psykofarmaka (deres virkninger og bivirkninger)
• har kunnskaper om det helhetlige tilbudet som i dag eksisterer innen kommune- og spesialisthelsetjenesten for mennesker med psykisk lidelse / psykiske helseproblemer
• har kunnskap om utarbeidelse av individuelle planer eller kriseplaner i samarbeid med andre helse- og sosialarbeidere

Ferdigheter:
Studenten:

• kan anvende egostyrkende sykepleieprinsipper, generelle miljøterapeutiske tiltak, inklusive samtaleprinsipper og anvende fysisk aktivitet som supplerende behandlingsmetode
• kan observere og identifisere pasientens ulike stemninger og følelser, pasientens nivå av tretthet, søvn og hvile, personlig hygiene og pasientens behov for væske og ernæring samt identifisere pasientens generelle allmenntilstand
• kan håndtere legemidler forsvarlig innen psykisk helse samt være i stand til å dokumentere i de ulike dokumentasjonssystemer

Generell kompetanse:
Studenten...

• kan anvende generelle kommunikasjonsferdigheter og kunne gjennomføre selvstendige samtaler med pasienter / brukere og med deres pårørende.
• kan utøve rollen som hjelper innen psykisk helse på en god og ansvarsfull måte og være i stand til å forvalte makt på en faglig god og forsvarlig måte overfor bruker/pasient og pårørende
• har innsikt i utarbeidelse/gjennomføring av individuell plan eller kriseplan til pasienter som har behov for langvarige og koordinerte tjenester
• kan reflektere muntlig og skriftlig over egne arbeids- og funksjonsområder innen kommune- og spesialisthelsetjenesten
• kan formidle synspunkter og dele erfaringer med andre innenfor fagområde både muntlig og skriftlig, og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis
• kan reflektere over pasientenes og pårørendes livssituasjon og er i stand til å identifisere behov for adekvat hjelp og støtte
• har et reflektert menneskesyn og er bevisst egne holdninger overfor mennesker som har en psykisk lidelse
• kan formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig og muntlig, og gjennom utøvelsen av faglig forsvarlig sykepleie

Krav til forkunnskaper

Bestått 2. studieår.

Undervisnings- og læringsformer

I løpet av praksisperioden vil det være simuleringstrening og tre samtaler mellom student, praksisveileder og lærer. Dette er ved oppstart, halvtidsvurdering og heltidsvurdering.

Studenten skal i løpet av første praksisuke utarbeide et notat for læringsutbytte, som leveres praksisveileder og lærer. Notatet tar utgangspunkt i personlige mål, emnets forventede sluttkompetanse og de læringsmuligheter som er tilstede ved praksisstedet. Plan for praksis kan benyttes der dette er utarbeidet.

I praksisperioden inngår tre veiledningsgrupper med studenter og lærer.

Studentenes praksisstudier utgjør gjennomsnittlig 30 timer per uke, fordelt over minst 8 praksisuker. Totalt 240 timer. Studenten får enten praksis i spesialisthelsetjenesten eller kommunehelsetjenesten i Bergen kommune eller nabokommuner. Praksisstudiene gjennomføres i henhold til studentens notat for læringsutbytte og gjennom å være aktivt deltakende ved praksisplassen og i de 3 veiledningsgruppene.

For å bli bevisst på tverrprofesjonelt samarbeid skal studenten i løpet av praksisperioden i emnet BSS6A eller BSS7A delta på tverrprofesjonelt samarbeid (TVEPS) saman med en gruppe studenter frå andre helsefagutdanninger. Alternativt, om ikke studenten får tilgang til TVEPS, skal studenten i emne BSS6A delta på ett tverrprofesjonelt møte eller utarbeide en individuell plan. Alle studentene skal og skrive et refleksjonsnotat over det tverrprofesjonelle samarbeidet. Studentene i klasse A skal gjennomføre tverrprofesjonelt samarbeid i emnet BSS6A, klasse B og C kan gjøre dette enten i BSS7A eller BSS6A.

Obligatorisk læringsaktivitet

Ingen

Vurderingsform

Praksisvurdering

Praksisstudiet vurderes til bestått/ikke bestått etter en avsluttende vurdering av kandidaten sin prestasjon i praksisperioden. For å bestå praksis må kandidaten ha nådd læringsutbyttene i emne.

Ny praksis:

Vurderes praksis til ikke bestått vil ny praksisperiode gjennomføres sammen med neste kull.

Fravær utover 10% innebærer ikke bestått praksisstudium.

Hjelpemidler ved eksamen

Ingen

Mer om hjelpemidler