HI103 Historie 1800-1930. Innføring i norsk og internasjonal historie

Innhald og oppbygging

Emnet byrjar med dei varierande statssystema i Europa og det globale økonomiske systemet som hadde Europa som sentrum. Framveksten av ein moderne norsk nasjonalstat vil bli nytta som inngang for å forstå ei generell utvikling i den vestlege verda med nasjonsbygging og demokratisering. Dette skjedde i mange samfunn i perioden parallelt med industrialisering, urbanisering og migrasjon som stod sentralt i djuptgripande moderniseringsprosessar i samfunnet. Dette var ein prosess som både hadde økonomiske, politiske, sosiale og kulturelle sider. Det imperialistiske verdssystemet nådde høgdepunktet og braut saman mot slutten av perioden, som blir avrunda med krisene i mellomkrigstida.

Læringsutbytte

Læringsutbytte

 

Ein student med fullført emne skal ha følgjande totale læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:

 

Kunnskapar

 

Studenten..

• har brei realhistorisk kunnskap om sentrale hendingar, samfunnsstrukturar, idear og prosessar i norsk, europeisk og global historie frå 1800 til 1930
• kan gjere greie for industrialiseringa og urbaniseringa i perioden
• kan gjere greie for framveksten av folkestyre og folkesuverenitet
• kan forklare sentrale omgrep som nasjonalisme og imperialisme og gjere greie for den europeiske dominansen
• har kunnskap om slaveri, liveigenskap og personleg fridom
• har kunnskap om dei store vitskaplege gjennombrota frå Darwin til Einstein
• kan gjere greie for utbygging av infrastruktur, globale handelssystem og gjennombrotet for massemedia
• har kjennskap til ulike faglege perspektiv på perioden
• har inngåande kjennskap til endringsprosessar i samfunnet over korte og lange tidsspenn
• kan forklare korleis naturressursar og teknologisk utvikling har vore med på å forme moderne samfunn

Ferdigheiter

 

Studenten …

 

• kan finne fram, vurdere og gjere seg nytte av historiske kjelder og relevant litteratur på ein kritisk og medviten måte
• kan anvende, problematisere og reflektere over sentrale fagomgrep som brot og kontinuitet i historie
• kjenner til korleis historikarar nyttar ulike modellar og omgrep for å forstå og forklare kvifor samfunn utvikla seg ulikt
•  

Generell kompetanse

 

Studenten …

 

• kan skrive tekstar om historiefaglege tema etter definerte vitskaplege kriterium basert på dei nyaste fagteoriane og problemstillingane
• kan formidle sentralt historisk fagstoff i diskusjonar og presentasjonar
• kan argumentere rasjonelt og logisk, i samsvar med vitskaplege kriterium
• kan tenkje kritisk, langsiktig og heilskapleg

Krav til forkunnskapar

Ingen

Tilrådde forkunnskapar

Ingen

Undervisnings- og læringsformer

Campusstudentar: Sjølvstudium, førelesingar, gruppearbeid, øvingsoppgåver, skriftlege innleveringar, rettleiing, studentstyrte kollokviegrupper.

Nettstudentar: Sjølvstudium, førelesingar og gruppearbeid ved hjelp av nettkonferanseverktøy og diskusjonsforum, digitale læringsressursar som videoopptak/podcast, øvingsoppgåver, skriftlege innleveringar, rettleiing, studentstyrte kollokviegrupper.

Obligatorisk læringsaktivitet

1) Studenten skal skrive ei oppgåve med tilbod om rettleiing eller ha ein munnleg presentasjon. 

 

2) Fleirvalstest (multiple choice) i heile pensum eller ein nærare definert del av pensum.

 

Arbeidskrav må blir vurderte til "godkjent" for å kunne gå opp til eksamen. Ved "ikkje godkjent" vil ein få ein ny sjanse.

Vurderingsform

Heimeeksamen, individuell (5 timar).

 

Karakterskala A-F, der F svarar til ikkje greidd

Hjelpemiddel ved eksamen

Alle

Meir om hjelpemiddel