BSSV3 Samfunnsvitenskap for sykepleie i hjemmebasert omsorg, psykisk helsevern og helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid

Innhold og oppbygning

Emnet BSSV3 er det tredje emnet i samfunnsfag og bygger på BSSV1, BSSV2, FELLES-1, FELLES-2 og FELLES-3.

Emnet omfatter juridiske, politiske og sosiokulturelle perspektiver for utviklingen av tjenestene innen psykisk helsevern, hjemmebasert omsorg, og helsefremmende- og sykdomsforebyggende arbeid.

Det faglige tyngdepunktet i emnet er en helhetlig forståelse og anvendelse av samfunnsfag relatert til sykepleierens funksjoner i ulike arbeidsfelt. Støttefagene juss, psykologi, antropologi og statsvitenskap påvirker fagforståelsen og fagutøvelsen i sykepleie. Innovasjon, endring, ledelse, administrasjon og faglig identitet og rolle er også viktige områder.

Sykepleiefaget utøves i hovedsak mellom pasient og hjelper, men påvirkes også av forhold på et overordnet nivå. Demografiske endringer har skapt et multikulturelt samfunn som gjør at vi må tilpasse helsetjenestene til mangfoldet i samfunnet. Kvalitet i helsetjenesten skal blant annet sørge for likeverdige og rettferdige helsetjenester. Krav til pasient- og brukermedvirkning utfordrer tjenestene og påvirker måten vi organiserer og utøver helsetjenestene. Tjenestene skal legge til rette for at pasienter/brukere blir aktivt involvert i sin egen helsefremmende prosess og dermed kan bedre og bevare egen helse.

Sykepleiefaget og betingelsene for utøvelse av faget vil være i stadig endring, og vi som profesjon må skape en kultur for endring og innovasjon.

Helsepsykologi og pedagogikk 

Emnet bygger på utviklingspsykologi, stress- og krisepsykologi. Det tar opp traumepsykologi, metoder og teorier som benyttes i helsepsykologi der hovedmålsettingen er å bedre enkeltindividers kontroll over eget liv og helse:

• Læring og mestring
• Empowerment
• Påvirkning og helsekommunikasjon
• Brukermedvirkning

Kommunikasjon og samhandling

Emnet fokuserer på utforskende og endringsorientert kommunikasjon

• Tverrkulturell og tverrfaglig kommunikasjon
• Konflikthåndtering
• Motiverende samtale som en metode som fremmer endring på brukers vilkår

Sosiologi og sosialantropologi

Emnet tar opp temaer innen medisinsk sosiologi/antropologi og institusjonssosiologi. Det fokuseres på sosiale, klassemessige og kulturelle faktorers betydning for utvikling, forebygging og behandling av sykdom og helse, og på institusjonen som ramme for medisinsk virksomhet:

• Samspill mellom individ, familie og samfunn
• Sosial marginalisering, fremmedgjøring og sosiale nettverk
• Migrasjon, helse og kultur
• Institusjonalisering

Stats og kommunalkunnskap / helse og sosialpolitikk

Emnet tar opp endringer i velferdsstaten og privat/offentlig ansvar og omsorg og de juridiske, politiske og administrative rammebetingelser for hjemmebasert omsorg, psykisk helsevern og forebyggende helsearbeid:

• Kommunehelsetjenesteloven i hjemmesykepleie, helsestasjon, skolehelsetjeneste og miljørettet helsevern
• Psykisk helsevernloven
• Pasientrettighetsloven om brukermedvirkning, samtykke, motstand og samtykkekompetanse
• Individuell plan som verktøy for planlegging og gjennomføring av behandlingsopplegg og rehabilitering.
• Samhandlingsreformen
• Folkehelseloven

Læringsutbytte

En student med fullført emne skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap: Studenten...

• kan gjøre rede for marginaliseringsprosesser og andre samfunnsmekanismers betydning for utvikling av helse og uhelse
• har forståelse for helsefremmende sykepleie i et samfunnsperspektiv
• har kunnskap om traumer
• har kunnskap om, samarbeider og kommuniserer empatisk med pasient, pårørende og kollegaer
• kan identifisere psykososiale og kulturelle faktorers betydning for utvikling og håndtering av sykdom og lidelse, og for helsefremming, forebygging, behandling og rehabilitering
• har kunnskap og forståelse av endrings- og innovasjonsprosesser
• har kunnskap om menneskerettighetene som et fundament for retten til helsetjenester

Ferdigheter: Studenten...

• kan finne og identifisere risikofaktorer knyttet til migrasjon
• kan informere, undervise og veilede mangfoldet av pasienter og pårørende individuelt og i grupper om tiltak som kan redusere lidelse, forebygge sykdom og fremme helse
• kan reflektere over spenningen mellom makt og avmakt i sykepleieutøvelsen, og forvalter makt knyttet til egen rolle på en faglig forsvarlig måte
• kan uttrykke seg skriftlig og muntlig om sykepleiefaglige utfordringer i et samfunnsperspektiv
• kan anvende forskningsresultater og øvrig akademisk litteratur i skriftlige og muntlige fremstillinger.
• kan anvende organisasjonskompetanse og har en bevisst holdning til rammer for sykepleietjenesten

Generell kompetanse: Studenten...

• har innsikt i psykologiske og pedagogiske metoder som benyttes i behandling / rehabilitering og/eller i helsefremmende og forebyggende arbeid
• kan vurdere Samhandlingsreformens innvirkning på pleie- og omsorgsnivå
• kjenner helse- og sosialpolitiske prioriteringer, lovverk, forskrifter og avtaler som regulerer helse- og sosialsektorens virkefelt

Krav til forkunnskaper

Bestått 2. studieår.

Anbefalte forkunnskaper

Gjennomført og bestått FELLES-1,2 og 3

Undervisnings- og læringsformer

• Forelesninger
• Selvstudie
• Gruppearbeid 

Obligatorisk læringsaktivitet

Følgende obligatoriske læringsaktiviteter-arbeidskrav må være godkjente for at studenten kan framstille seg til eksamen: 

Arbeidskrav 1: Dokumentert deltakelse i gruppearbeid. 

Vurderingsform

Hjemme eksamen i gruppe: Skriftlig eksamen i form av poster som skal fremstilles i samsvar med gjeldende retningslinjer for posterutforming (HVL -mal). I tillegg skal gruppen utforme en skriftlig presentasjon av posteren i form av et Word-dokument på 1000 ord + / - 10%. Bruk IMRAD-strukturen. Posteren og Word-dokumentet skal skrives på norsk, alternativt svensk eller dansk. 

• Gruppene arbeider med gitte dagsaktuelle helsepolitiske og samfunnsvitenskapelige tema
• Besvarelsen skal reflektere kunnskap, begreper og teorier fra pensumlitteratur

Alle i gruppen skal bidra til et felles produkt. Oppstår det tvil om en eksamenskandidat har bidratt tilstrekkelig til å få uttelling for et felles produkt skal dette dokumenteres fra alle gruppemedlemmene og emneansvarlig. Høgskolen kan gjøre vedtak om at eksamenskandidaten skal regnes for ikke å ha møtt under eksamen. Studenten må da levere en ny oppgave til ny eksamen.

Vurderingsuttrykk Bestått / Ikke bestått.

Hjelpemidler ved eksamen

Alle hjelpemidler tillatt.

Mer om hjelpemidler