EVOKRO801 Kroppsøving 1, emne 1

Innhold og oppbygning

Studiet skal gi kompetanse til å undervise i faget kroppsøving. Emneplanene er i tråd med forskning på feltet og styringsdokumenter, spesielt grunnopplæringens læreplan LK20. Studiet er et ledd i regjeringens satsing på varig videreutdanning (Kompetanse for kvalitet). Det er et uttrykt mål å få flere fagutdannede lærere som underviser i kroppsøving på 1.-7. trinn.

Kroppsøving 1 gir en innføring i ulike temaer relatert til undervisning i faget kroppsøving, og retter seg mot lærere i grunnskolen. Kroppsøving 1 er delt inn i to emner; emne 1 (EVOKRO801) og emne 2 (EVOKRO802). Emne 1 er nettbasert med obligatoriske samlinger. Det vil være tre samlinger i løpet av høstsemesteret. Canvas vil bli benyttet som læringsplattform.

Fokuset i studiet er på lærerarbeid og undervisning i kroppsøving med elever på 1.-7. trinn. Det legges særlig vekt på at det å undervise i kroppsøving handler om å ha den aktive autonome eleven som utgangspunkt i planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisning. Eleven er subjektet, skal være medborger i eget liv og skal få ta del i refleksjoner om innholdet. Kroppsøving er et allmenndannende fag med særlig ansvar for alle elevers allsidige kroppslige utvikling, danning og læring. I Kroppsøving 1, emne 1 legges det vekt på å tilegne seg undervisningskompetanse knyttet til planlegging, gjennomføring og evaluering av variert bevegelsesaktiviteter i ulike miljø, inne og ute, som kan gi elevene kroppslige erfaringer.

Det blir særlig viktig å legge til rette for at deltakerne får innsikt i faglige og fagdidaktiske utfordringer og problemstillinger som for eksempel tilpasset opplæring, tilrettelegging for varierte bevegelsesaktiviteter, kulturelt mangfold og vurdering. I tillegg vil fagets kjerneelementer, kompetansemål, grunnleggende ferdigheter og de tverrfaglige temaene, med vekt på bærekraftig utvikling, være sentralt i kurset. Videreutdanning i faget kroppsøving tematiserer arbeid i et profesjonsfellesskap, utvikling av undervisningspraksis i kroppsøving på 1.-7. trinn, og nødvendigheten av å delta i refleksjoner hvor også elevstemmen lyttes til.

Læringsutbytte

Ved fullført emne skal studenten ha følgende totale læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om skolefaget kroppsøving som lærings- og danningsfag, fagets egenart, legitimering, historie og om hvordan faget henger sammen med andre skolefag
• har kunnskap om didaktikk og hvordan lærere og elever sammen skaper undervisning 
• har kunnskap om læreplanen i kroppsøving, politikkutforming, praksis og forskning 
• har kunnskap om lærerprofesjonen generelt og kroppsøvingslærerprofesjonen spesielt, samt profesjonsutvikling
• har kunnskap om undervisningspraksiser i faget og eksempler på modeller for å videreutvikle egen praksis i et profesjonsfellesskap og med aktivt medvirkende elever

Ferdigheter

Studenten

• kan planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i kroppsøving på en bærekraftig måte ut fra lovverk, gjeldende læreplan, forskning og profesjonsetiske retningslinjer
• kan involvere elever i refleksjon omkring undervisning og innholdet i faget
• kan legge til rette for læringsarbeid inne og ute, på varierte arenaer og til ulike årstider i et profesjonsfellesskap som fremmer bevegelsesglede, danning og læring for elevene
• kan finne og bruke ny forskningsbasert kunnskap, arbeide fagdidaktisk i et kollegafelleskap og ha ferdigheter i å utvikle egen undervisningspraksis

Generell kompetanse

Studenten

• har grunnleggende kompetanse til å skape et godt læringsmiljø i kroppsøving og utvikle gode relasjoner til og mellom elever
• har kompetanse til å arbeide i et profesjonsfellesskap og bidra til nytenkning, innovasjon og utvikling av kroppsøvingsfaget for fremtiden
• kjenner til ny forsking, både nasjonal og internasjonal, og kunne delta i fagdebatt

Krav til forkunnskaper

Ingen

Undervisnings- og læringsformer

Studiet er organisert som en blanding av samlinger, selvstudium, arbeid i studiegrupper/par og individuelt, samt arbeide digitalt. Læringsarbeidet søker å knytte sammen studentenes egne undervisningserfaringer og -praksis med relevant teori, forskning og praksis. Studiet legger vekt på at studenten både er mottaker, aktiv deltaker, veileder for medstudenter og observatør. Samlingene vil bestå av forelesninger, studentpresentasjoner, dialoger, utprøvinger og en kombinasjon av integrasjon og synliggjøring av at teori og praktisk arbeid hører sammen. I løpet av studiet og på samlinger vil ulike dannings- og læringsarenaer benyttes samt erfaringsutveksling fra deltakernes egen praksis.

Obligatorisk læringsaktivitet

For å kunne fremstille seg til eksamen må studentene ha deltatt på 3 samlinger (80 % oppmøtekrav), digital oppfølging på nett (via Canvas), bidratt med hverandreveiledning sammen med medstudenter og fått godkjent to andre læringsaktiviteter som spesifiseres ved oppstart.

Studentene skal levere inntil to fagtekster i løpet av studiet. Én av tekstene skal være knyttet til en praksissituasjon. Retningslinjer for de obligatoriske læringsaktivitetene blir gjort kjent ved studiestart. En av læringsaktivitetene kan innebære muntlig presentasjon.

Studiet har ikke egen praksisdel, men minst én av innleveringene skal være knyttet til erfaringer fra og observasjon i egen klasse/egen skole. Studenter uten tilgang til en klasse må få  hjelp til slik tilgang ved egen skole.

Minst en av læringsaktivitetene kan ha et særskilt fokus på digitale læringsverktøy og pedagogisk bruk av IKT.

Det stilles krav om at studentens eget kollegium får del i erfaringene og resultatene fra arbeidet. Studentene velger en av læringsaktivitetene til dette formålet.

Vurderingsform

Hjemmeeksamen, 3 dager. 

Karakterskala A - F, der F tilsvarer ikke bestått.

Hjelpemidler ved eksamen

Alle

Mer om hjelpemidler