MAB801 Matematikk 1, emne 1 - Begynneropplæring i matematikk

Innhold og oppbygning

Dette er emne 1 i studiet Matematikk 1, 1.-7. trinn som bygger på Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning fastsatt 20.03.09 av Kunnskapsdepartementet og Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen 1.- 7. trinn fastsatt av Kunnskapsdepartementet 17. oktober 2018. Studiet er et 30 studiepoengs videreutdanningstilbud for lærere som ønsker formell kompetanse i matematikk i allmennlærerutdanning eller grunnskolelærerutdanning rettet mot barnetrinnet. Gjennom satsningen Kompetanse for kvalitet i regi av Utdanningsdirektoratet kan studenten fordype seg videre og kvalifisere seg for masterstudier i matematikkdidaktikk.Vurderingen på studiet omfatter faglig og fagdidaktisk kunnskap og innsikt, evne til refleksjon og evne til å formidle fag og fagforståelse skriftlig og muntlig.

Studiet er delt inn i to emner, hvert på 15 studiepoeng, Emne 1: Begynneropplæring i matematikk og Emne 2: Den utforskende matematikklærer - med fokus på mellomtrinnet. Begge emnene blir avsluttet med eksamen.

Studiets ulike emner skal gi grunnlag for å kunne analysere og stimulere elevers læring. Studentene skal kunne tilrettelegge matematikkundervisning for elever med ulike behov og med ulik kulturell og sosial bakgrunn på en slik måte at matematikk fremstår som et meningsfullt fag for alle elever. I studiet arbeides det med matematikklæring, ihht. Kunnskapsløftet 2020, hvor det vektlegges kreative, engasjerende og utforskende læringsaktiviteter samt meningsfulle matematiske samtaler med og mellom elever. Samt møte digitaliseringens muligheter og reflektere rundt hvordan digitale verktøy kan brukes for å videreutvikle matematikkfaget.

I emne 1 arbeider studentene med matematikkdidaktiske og matematikkfaglige temaer som er viktige for alle som skal undervise i matematikk på trinnene 1 -7. Begynneropplæring og tilpasset undervisning er didaktiske fokusområder. Dette inkluderer språk og kommunikasjon i matematikkfaget, digitale ressurser og verktøy, ulike undervisningsformer og læringsteorier knyttet opp mot matematikkfaget. Kunnskap om begynneropplæring er nødvendig for tilpasset opplæring i hele grunnskolen. Kjerneelementene i læreplanen danner ramme for undervisningen. De matematiske temaene i emnet er tall, regning, måling, statistikk, algebraisk tenkning og geometri. Språkets betydning for matematikk blir tatt opp i de matematiske emnene.

Gjennom arbeidet med faget Matematikk 1 skal studentene utvikle faglig og didaktisk grunnlag for å kunne planlegge, gjennomføre og vurdere matematikkundervisning fra 1. trinn til og med 7. trinn etter gjeldende læreplan, Kunnskapsløftet 2020, for grunnskolen og i tråd med relevant forskning. I løpet av studiet arbeides det med grunnleggende ferdigheter i matematikkfaget og at studentene opparbeider seg profesjonsfaglig digital kompetanse. Studentene skal få forståelse for matematikken elevene skal lære og utvikle kunnskap om og innsikt i sentrale matematiske begrep. Studentene skal kunne analysere egen læring, eget forhold til matematikk og egen undervisning.

Læringsutbytte

Ved fullført emne skal studenten ha følgende totale læringsutbytte:

Kunnskaper

Studenten har

• kunnskap om alle kjerneelementene i faget samt møte digitaliseringens muligheter og reflektere rundt hvordan digitale verktøy kan brukes for å videreutvikle matematikkfaget.
• kunnskap om begrepsinnlæring og språkets rolle for begynneropplæring, læring og forståelse av matematikk, spesielt innenfor temaene måling, tall og regning knyttet til hele tall
• kunnskap om matematikkens historiske utvikling, spesielt utviklingen av tallbegrep, tallsystemer og måling
• kunnskap om ulike teorier om matematikkmestring og kunnskap om matematikkvansker og hvordan disse tilkjennegir ulikt læringssyn
• kunnskap om elevers ulike kulturelle bakgrunn og hvordan man kan bruke mangfoldet som ressurs i læring av matematikk for alle elever
• kunnskaper om ulike vurderingsformer
• dybde- og undervisningskunnskap i matematikken elevene arbeider med på barnetrinnet om tallforståelse og regning knyttet til posisjonssystemet, additive og multiplikative strukturer
• dybde- og undervisningskunnskap i matematikken elevene arbeider med på barnetrinnet om målingsbegrepet, statistikk, geometri og algebraisk tenkning
• kunnskap i tallregning, statistikk, måling, geometri, algebraisk og algoritmisk tenkning, og kan knytte denne kunnskapen til lærestoffet på barnetrinnet og elevers hverdagserfaringer
• kunnskap om digitale ressurser og verktøy, for eksempel regneark
• kunnskap om varierte uttrykksformer i matematikkfaget som det å uttrykke seg muntlig og skriftlig og betydningen av meningsfulle samtaler
• kunnskap om lesing og tolkning av tekster i matematikkfaget
• kunnskap om ulike representasjonsformer og overganger mellom disse innenfor tallære og regning
• kunnskap om varierte undervisningsformer i matematikk og spesielt begynneropplæringen
• kunnskap om matematikkfagets innhold i barnehagen og overgangen barnehage/skole

Ferdigheter

Studenten kan

• analysere og vurdere elevers tenkemåter, argumentasjon og løsningsmetoder fra ulike perspektiver på kunnskap og læring
• forebygge og oppdage matematikkvansker og tilrettelegge for mestring hos elever med ulike typer matematikkvansker
• vise gode praktiske ferdigheter i muntlig og skriftlig kommunikasjon i matematikkfaget, og kompetanse til å fremme slike ferdigheter hos elevene
• bruke arbeidsmåter som fremmer elevenes undring og kreativitet innenfor matematiske tema i Emne 1
• legge til rette for systematisk arbeid med utforskende aktiviteter, argumentasjon og begrunnelser innenfor matematiske tema i Emne 1
• bruke og vurdere ulike observasjons- og vurderingsmåter for eksempel i lek, i matematiske elevsamtaler og nasjonale kartleggingsprøver, for å tilpasse opplæringen til elevenes ulike behov
• vise profesjonsfaglig kompetanse til å bruke og vurdere bruk av digitale ressurser og verktøy i undervisningen, for eksempel regneark

Generell kompetanse

Studenten har

•  innsikt i matematikkfagets betydning for utvikling av meningsdanning og kritisk demokratisk kompetanse

Krav til forkunnskaper

Ingen

Undervisnings- og læringsformer

Studiet er samlingsbasert med tre samlinger per semester. All kommunikasjon mellom samlingene vil foregå via læringsplattformen Canvas.

Hver deltaker skal levere inn et bestemt antall læringsaktiviteter per semester. Læringsaktivitetene skal bearbeides og virke til prosesslæring. Dette innebærer blant annet å respondere på andre studenters læringsaktiviteter og gi tilbakemelding til disse elektronisk via skolens nettbaserte studiesystem, Canvas. Studentene bearbeider så eget brev før neste samling hvor de blir en del av grunnlaget for arbeid med matematiske og matematikkdidaktiske tema. Studiet skal være i tråd med Kunnskapsløftet 2020, og kandidatene vil arbeide med alle kjerneelementene i faget samt møte digitaliseringens muligheter og reflektere rundt hvordan digitale verktøy kan brukes for å videreutvikle matematikkfaget.

Detaljene i forbindelse med organiseringen av undervisningen på kurset, vil finnes i fremdriftsplanen som deles ut av faglærer ved kursstart. Deler av pensum skal arbeides med som selvstudium.

Gjennom studiet skal studentene få erfaring med arbeidsformer som er relevante i grunnskolen og som skal gi grunnlag for diskusjoner om skolens arbeidsformer. Arbeidsformene vil avspeile at matematikk har en teoretisk og en praktisk dimensjon. De skal være preget av at matematikk sees på som en skapende prosess. Gjennom eksperimenterende og utforskende tilnærminger søker en å stimulere matematisk og didaktisk kreativitet.

Undervisningen vil inneholde varierte arbeidsformer også digitalt som for eksempel:

• gruppearbeid
• forelesninger
• diskusjon
• verksteder
• veiledning
• individuelt arbeid
• lek og spill
• prosjektarbeid
• kollokvier
• kollegadeling på egen arbeidsplass

Arbeidet vil veksle mellom forelesninger, studentaktive arbeidsformer, veiledning og nettdiskusjon. Arbeidsformene skal vektlegge muntlighet, skriftlighet og visualisering. Det knyttes forskjellige krav til dokumentasjon til de ulike arbeidsformene. Eksempler på dette kan være muntlig fremlegg, skriftlig innlevering, utstilling, video og framføring både på samlingene og over digital læringsplattform.

Studiet setter krav til selvstudium. Ikke hele pensumet vil bli gjennomgått og deler av studieenhetens pensum må leses som selvstudium.

Obligatorisk læringsaktivitet

• Oppgave knyttet til de fire regningsartene og aritmetikk.
• Oppgave knyttet til elevers muntlige ferdigheter i matematikk. Undersøke elevers tallforståelse, planlegge og gjennomføre et undervisningsopplegg knyttet til temaet.
• Oppgave knyttet til tilpasset opplæring og resonnering, matematiske tema geometri og statistikk.

 

Ved ikke godkjent vil det bli gitt én (1) mulighet til ny innlevering.

Godkjent obligatorisk arbeidskrav har en gyldighetsperiode på fire (4) år, og gjelder som godkjent krav for å kunne avlegge eksamen innenfor denne perioden. Det forutsettes likevel at det ikke kan avlegges eksamen i emnet mer enn to (2) år etter at det ble undervist siste gang.

De obligatoriske arbeidskravene leveres elektronisk via skolens nettbaserte studiestøttesystem, Canvas, og vurderes til godkjent/ikke godkjent.

Nærmere informasjon om innleveringsfrister, innhold og form på obligatoriske arbeidskrav vil bli gitt ved studiestart.

De obligatoriske arbeidskravene leveres elektronisk via skolens nettbaserte studiestøttesystem, Canvas, og vurderes som godkjent/ikke godkjent.

Vurderingsform

Muntlig, 30 minutter. Eksamen tar utgangspunkt i både didaktiske og matematikkfaglige emner.

Karakterskala A-F, der F tilsvarer ikke bestått.

Hjelpemidler ved eksamen

Kalkulator (ikke telefon)

Mer om hjelpemidler