MAU802 Matematikk 1, emne 2 - Læring i matematikk

Innhold og oppbygning

Studiet inngår i satsingen Kompetanse for kvalitet og følger krav stilt i Utdanningsdirektoratets Strategi for videreutdanning av lærere og skoleledere 2016-2025. Dette er en satsing der man kan ta inntil 60 studiepoeng i matematikk for å fremme kompetansen til lærere som ønsker å undervise matematikk på 5-10 trinn.

Studiet "Matematikk 1, 5.-10. trinn" vil, i kombinasjon med "Matematikk 2, 5.-10. trinn" eller tilsvarende kurs, danne et grunnlag for undervisning i matematikk på 5.-10. trinn i hele grunnskolen. Gjennom satsningen Kompetanse for kvalitet i regi av Utdanningsdirektoratet kan studenten fordype seg videre og derved kvalifisere seg for masterstudier i matematikkdidaktikk.

Studiet "Matematikk 1, 5.-10. trinn" er delt inn i to emner, hver på 15 studiepoeng: Emne 1: Lærerens undervisningskompetanse i matematikk og Emne 2: Læring i matematikk. Emne 1 blir undervist i høstsemesteret, og emne 2 blir undervist i vårsemesteret. Begge semester blir avsluttet med muntlig eksaminasjon.

Studiet er erfaringsbasert og forskningsbasert. I studiet arbeides det med matematikklæring, i tråd med gjeldende læreplan Kunnskapsløftet 2020, hvor det vektlegges kreative, engasjerende og utforskende læringsaktiviteter samt meningsfulle matematiske samtaler med og mellom elever. Studentene skal møte digitaliseringens muligheter og reflektere rundt hvordan digitale verktøy kan brukes for å videreutvikle matematikkfaget.  

I emne 2 arbeides med de matematiske temaene geometri, måling, statistikk og sannsynlighetsregning.  Dette innebærer arbeid med grunnleggende geometriske begreper og bruk av argumentasjon og bevis i tilknytning til disse. Sentralt er også arbeid med beskrivende statistikk og sannsynlighetsregning. Studentene skal skaffe seg innsikt i barns utvikling av sannsynlighetsbegrepet, bruk av statistikk i samfunnet, og hva som kjennetegner tilfeldighet og usikkerhet. Temaene knyttes til problemløsning, algoritmisk tenkning og programmering i et faglig og didaktisk perspektiv. 

Læringsutbytte

Ved fullført emne skal studenten ha følgende totale læringsutbytte:

Kunnskaper  

Studenten har  

• omfattende kunnskap om matematikken elevene arbeider med på trinn 5-10, knyttet til geometri, måling, statistikk og sannsynlighetsregning.  
• kunnskap om ulike representasjoner og betydningen bruk av og overganger mellom representasjoner kan ha for elevers læring, knyttet til geometri, måling, statistikk og sannsynlighetsregning.  
• kunnskap om matematiske læring- og utviklingsprosesser og hvordan legge til rette for at elever kan ta del i slike prosesser  
• kunnskap om hvordan grunnleggende ferdigheter medvirker til utviklingen av matematisk kompetanse  
• kunnskap om matematikkfagets innhold på de ulike trinnene i grunnskolen og i videregående skole og kunnskap om overgangene fra barnetrinn til ungdomstrinn og fra ungdomstrinn til videregående skole, knyttet til geometri, måling, statistikk og sannsynlighetsregning  
• kunnskap om hvordan bruk av digitale ressurser påvirker innholdet, arbeidsmetoder og vurdering i matematikkfaget  
• kunnskap om algoritmisk tenkning som metode i problemløsningsprosesser 

 

Ferdigheter  

Studenten kan  

• planlegge, gjennomføre og vurdere matematikkundervisning for alle elever på trinn 5-10, med fokus på variasjon og elevaktivitet, forankret i teori og praksis  
• bruke arbeidsmåter som fremmer problemløsning, elevenes undring, kreativitet og evne til å arbeide systematisk med utforskende aktiviteter, begrunnelser, argumenter og bevis  
• analysere og vurdere elevers tenkemåter, argumentasjon og løsningsmetoder ut fra ulike perspektiv på kunnskap og læring  
• vurdere elevenes måloppnåelse med og uten karakterer, begrunne vurderingene og gi læringsfremmende framovermeldinger  
• bruke enkle programmeringsspråk i eget arbeid med algoritmisk tenkning og algoritmiske prosesser og legge til rette for elevers bruk av enkel programmering i utforskning og problemløsning  

 

Generell kompetanse  

Studenten har 

• innsikt i matematikkfagets betydning for demokrati, medborgerskap og utvikling av kritisk demokratisk kompetanse, og innsikt i lærerens bidrag til å utvikle elevenes digitale dømmekraft  

Krav til forkunnskaper

Ingen

Undervisnings- og læringsformer

Emne 2 er samlingsbasert, med tre samlinger. Hver samling er på to dager. Samlingene finner sted ved Høgskulen på Vestlandet, studiested Bergen. All kommunikasjon mellom samlingene vil foregå via høgskolens nettbaserte læringsplattform.

Arbeidet vil veksle mellom forelesninger, studentaktive arbeidsformer, seminar, veiledning, nettdiskusjoner, muntlige framlegg og skriftlig arbeid. Arbeidsformene skal vektlegge muntlighet og visualisering. Arbeidsformene vil avspeile at matematikk har en teoretisk og praktisk dimensjon. De skal være preget av at matematikk sees på som en skapende prosess. Gjennom eksperimenterende og utforskende tilnærminger søker en å stimulere matematisk og didaktisk kreativitet. Studenters egne erfaringer og refleksjoner vil være aktuelle som bidrag på fellessamlingene og på nettet. 

Studentene vil bli kjent med ulike digitale læremidler til bruk i matematikkundervisningen på ungdomstrinnet, og digitale hjelpemidler til bruk i arbeidet med studiet. 

Det forventes at studentene er til stede og deltar aktivt på alle samlingene, er aktive i nettdiskusjoner og bidrar til det faglige miljøet i studiet. 

Obligatorisk læringsaktivitet

Hver student skal levere inn tre læringsaktiviteter. Læringsaktivitet 1 har tilknytning til studentens egen praksis og vil ha form av et individuelt didaktisk utviklingsarbeid. 

Læringsaktivitetene skal samlet gjenspeile både matematikkdidaktiske og matematikkfaglige kunnskaper hos studenten. Det stilles også krav til at minst ett av læringsaktivitetene skal knyttes til kunnskapsdeling i eget kollegium.

Læringsaktivitetene leveres elektronisk via høgskolens nettbaserte studiestøttesystem og vurderes som godkjent/ikke godkjent. Ved ikke godkjent obligatorisk læringsaktivitet får studenten 1 (ett) nytt forsøk i inneværende kurs. Nytt forsøk må være gjennomført og godkjent i samme studieår, etter avtale med faglærer og i henhold til gjeldende frister, men senest innen 2 uker før muntlig eksamen. Studenter som ikke får godkjent læringsaktivitet, kan gjennomføre læringsaktiviteter neste studieår og gå opp til ordinær eksamen når alle læringsaktiviteter er godkjent. 

Godkjent læringsaktivitet er gyldig i de tre påfølgende semestrene etter godkjenningen. 

Vurderingsform

Muntlig eksamen, 30 minutter. Denne eksamenen er todelt. Første del tar utgangspunkt i Arbeidskrav 1. I andre del av eksamen trekker studenten et matematikkfaglig tema.

Karakterskala A-F, der F tilsvarer ikke bestått.

Vurderingen skal omfatte faglig og fagdidaktisk kunnskap, evne til refleksjon og evne til muntlig formidling.

Hjelpemidler ved eksamen

I den første delen av eksamen kan kandidaten støtte seg på egenproduserte notater, lysbilder og liknende. Ingen hjelpemidler er tillatt i den andre delen av eksamen.  

Mer om hjelpemidler