NAB2019 Maritimt regelverk

Innhold og oppbygning

Emnet "Maritimt regelverk" er en spesiell del av sjøretten som tar for seg nasjonale og internasjonale rettsregler som skal bidra til god skipssikkerhet. Sentrale tema som behandles er:

- Hav- og farvannsrett, herunder hvilke fartøy som omfattes av regelverket og hvor.

- Rederiets, skipsførerens og andre om bords plikter med hensyn til skipssikkerhet og sikkerhetsstyring.

- Rettslige krav til teknisk og operativ sikkerhet, herunder sertifikater.

- Rettslige krav til sikker navigasjon og forsvarlig vakthold.

- Rettslige krav som skal bidra til personlig sikkerhet og godt arbeidsmiljø om bord.

- Rettslige krav som skal forhindre forurensning og sikre det ytre miljø.

- Rettslige krav til sikring av skip mot terrorangrep, piratangrep, cybertrusler mv.

- Tilsyn og kontroll med skip, herunder havnestatskontroll i henhold til Paris MoU og EU-direktiv.

- Straffansvar og sanksjoner ved regelbrudd i sjøfartsforhold.

Et gjennomgående tema er hvordan internasjonale sjøfarts- og skipssikkerhetsregler er gjennomført i norsk rett. Sentrale konvensjoner og regelverk er Havrettskonvensjonen, SOLAS, COLREG, MLC, MARPOL, ISM-koden og ISPS-koden, Paris MoU osv.

Den sentrale norske loven hvor internasjonale regler er innarbeidet i norsk rett er skipssikkerhetsloven av 2007 med forskrifter.

I undervisningen vil sentrale caser bli brukt for å belyse innholdet i regelverket: Helge Ingstad (2018), Bourbon Dolphin (2007), Sleipner (1999) og andre.

Mens emnet Maritimt regelverk i hovedsak omhandler offentligrettslige krav til gjennomføringen av maritime operasjoner i medhold av skipssikkerhetsloven, omhandler emnet Sjørett i hovedsak mer privatrettslige forhold, som f.eks. rederansvaret overfor private parter, erstatning ved lasteskader, havari, kollisjon o.l., befraktningsretten, berging og undersøkelse av sjøulykker i medhold av sjøloven.

Læringsutbytte

Kunnskaper:

Studenten

- har bred kunnskap om sentrale temaer, regelverk og juridisk metode innenfor fagområdet maritimt regelverk, herunder:

- Skipssikkerhetsloven med forskrifter og sentrale internasjonale konvensjoner utarbeidet av IMO, ILO og EU, som SOLAS, STCW, MARPOL, MLC, ISM-koden og ISPS-koden, Paris MoU mv.

- forstår hvordan det internasjonale regelverket er innarbeidet i og gjennomført i norsk rett. 

- kan oppdatere sin kunnskap innenfor maritimt regelverk. 

- har kunnskap om regelverkets historiske utvikling og plass i sjøretten og sjøfarten.

Ferdigheter:

Studenten

- kan finne, vurdere og henvise til maritimt regelverk og fagstoff og framstille dette slik at det løser en problemstilling i tråd med juridisk metode.

- er i stand til å anvende regelverket på aktuelle problemstillinger.

- kan tolke og forstå rettsbestemmelser.

- kan bruke slike enkeltbestemmelser på konkrete, foreliggende saker i tråd med juridisk metode.

- kjenner til hvilke sertifikater og dokumenter som skal være om bord i henhold til norsk rett og internasjonale konvensjoner, hvordan sertifikatene kan skaffes og deres gyldighetsperiode.

- kan reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning.

Kompetanse:

Studenten

- har innsikt i relevante problemstillinger knyttet til maritimt regelverk.

- kan håndtere den teoretiske kunnskapen om maritimt regelverk i praktiske situasjoner.

- kan forholde seg til det nasjonalt og internasjonalt maritimt regelverk om bord på skip, i landorganisasjonen, men også som myndighetsperson.

- kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor fagområdet og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis.

Krav til forkunnskaper

Ingen

Anbefalte forkunnskaper

Ingen

Undervisnings- og læringsformer

Forelesninger, egenstudier, diskusjoner.

Obligatorisk læringsaktivitet

En skriftlig innlevering som må bestås for å ta eksamen. 

Vurderingsform

Hjemmeeksamen over to dager.

Hjelpemidler ved eksamen

Alle hjelpemidler.

Mer om hjelpemidler