GLSM801 Hva er grunnleggende lese, skrive- og matematikkopplæring?

Innhold og oppbygning

Emnet Hva er grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring? utgjør de første 15 studiepoengene av faget GLSM som er et tilbud innenfor Utdanningsdirektoratet (Udir) sin satsing Kompetanse for kvalitet - videreutdanning for lærere. Du søker vikar- eller stipendordning gjennom Udir. Emnet er et innføringsemne om omhandler den første lese-, skrive - og matematikkopplæringen på 1-4 trinn.

Emnet inneholder matematikkfaglige og norskfaglige temaer som samlet gir grundig innføring i arbeidet med den første lese-, skrive- og matematikkopplæringen i skolen. I emnet får du utvikle og prøve ut aktive læringsformer som tar utgangspunkt i barns lekende og utforskende væremåte. I matematikkfaget vektlegges barns forståelse av tall, rom og form. I norskfaget vektlegges barns språkutvikling, lese- og skriveutvikling og bruk av barnelitteratur i klasserommet.

Et sentralt tema i emnet vil være overgangen fra barnehage til skole. Gjeldende rammeplan og læreplan vil derfor danne utgangspunkt for analyse og diskusjon om læringsmål, metoder og arbeidsformer i begynneropplæringen. Undervisningen vil ta utgangspunkt i Fagfornyelsen, og hvilke konsekvenser dybdelæring, kjerneelementer og tverrfaglige tema får for læringsarbeidet i norsk og matematikk på 1. - 4.trinn.

Emnet inneholder fem dager praksis på egen skole.

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om barnet som skolestarter og overgangen fra barnehage til skole
• har kunnskap om læreplanene for barnehage og skole
• har kunnskap om barns lek og aktive og utforskende læringsaktiviteter i begynneropplæringen
• har kunnskap om betydningen samtalen har for barns teksterfaringer, språk- og matematikkutvikling 
• har brei kunnskap om språket som system og språket i bruk, og barns språkutvikling i barnehage- og skolealder
• har brei kunnskap om teori, forskning og metoder knyttet til lese- og skrive- og matematikkutvikling i begynneropplæringen
• har god kunnskap om barnelitteratur i ulike sjangrer og kunnskap om litteraturdidaktikk
• har brei kunnskap om barns matematiske utvikling, spesielt innenfor tall-, form- og romforståing
• har kunnskap om hva begrepet algoritmisk tenkning innebærer i begynneropplæringen, og hvilke muligheter og begrensninger som ligger i begrepet.
• dybde- og undervisningskunnskap i matematikken elevene arbeider med på barnetrinnet knyttet til tall-, form- og romforståing
• har kunnskap om læreprosesser, tilrettelegging av undervisning, arbeidsmåter og vurderingsformer som fremmer gode inkluderende klasse- og læringsmiljø

Ferdigheter

Studenten kan

• kan analysere og reflektere over likheter og forskjeller mellom rammeplan og læreplanen og reflektere over overgangen fra barnehage til skole
• kan planlegge, gjennomføre og vurdere lekpregete og elevaktive læringsformer som støtter elevenes læreprosesser og lærelyst
• kan planlegge, gjennomføre og vurdere læringssamtaler i norsk og matematikk
• kan bruke kunnskap om språk- og begrepsutvikling i norsk og matematikk i planlegging og gjennomføring av undervisning
• kan planlegge og gjennomføre undervisning i den første lese og skriveopplæringen basert på forskning og teori om begynneropplæring i norsk og matematikk, tilpasset gjeldende læreplan for 1.- 4. trinn
• kan analysere og tolke ulike typer tekster og formidle litteratur på varierte måter
• kan planlegge og gjennomføre matematikkundervisning knyttet til tall-, form- og romforståelse med utgangspunkt i varierte arbeidsformer og representasjonsmodeller

Generell kompetanse

Studenten

• har erfaring med analyse av læreplanen i faget og kan bruke gjeldende læreplan for å formulere mål for og vurdere opplæringa
• er oppdatert på skolefaglige diskusjoner i samtiden knyttet til norsk- og matematikkfaget, spesielt begynneropplæring
• kan vurdere egen og andres praksis ut fra gjeldende læreplaner, fagkunnskap og fagdidaktisk innsikt
• kan mestre begge målformer skriftlig og undervise elever i disse

Krav til forkunnskaper

Ingen

Undervisnings- og læringsformer

Studiet er delvis nettbasert med tre fysiske samlinger i semesteret, der hver samling går over to eller tre dager. Samlingene er på HVL, campus Bergen. I tillegg vil det være på nett en fast undervisningsdag i uken på 3 timer.

I samlingene og i nettundervisningen vil det foregå undervisning, diskusjoner, utprøving av læringsaktiviteter, erfaringsdeling og presentasjon av arbeidskrav. Mellom samlingene arbeider du med faglige og didaktiske oppgaver knyttet til fagstoffet. Kommunikasjon og aktivitet mellom samlingene foregår digitalt. En sentral del av arbeidet vil være knyttet til egen undervisningspraksis og egne praksiserfaringer.

5 dager praksis per emne med faglige økter med rettleia praksis fordelt på de fire emnene sine tematikk innenfor matematikk og norsk. Praksis skal være på egen skole.

Studiet stiller krav til den enkelte student om selvstendig arbeid og aktiv tilnærming til problemstillinger, samt at en aktivt søker kunnskapsutvikling og samarbeider med andre studenter. Deltakerne vil bli delt inn i og arbeider i grupper gjennom hele studiet.

Obligatorisk læringsaktivitet

Studentene må påregne at store deler av undervisningen er obligatorisk på grunn av obligatoriske læringsaktiviteter. Oversikt over de obligatoriske læringsaktivitetene blir gitt ved semesterstart. Frammøte til disse læringsaktivitetene er å regne som godkjent, og fravær blir å regne som ikke godkjent.

Studentene skal levere fire læringsaktiviteter i løpet av semesteret, både individuelle og gruppearbeid, skriftlige og muntlige. Læringsaktivitet vurderes til godkjent/ikke godkjent. Læringsaktivitet som ikke blir godkjent har anledning til en ny innlevering etter frist fra faglærer. Alle læringsaktiviteter må være godkjente før eksamen kan avlegges.

Læringsaktivitetene har fokus på fagkunnskap og utvikling av egen praksis. Læringsaktivitetene fordeles slik:

• 1 læringsaktivitet i norsk
• 1 læringsaktivitet i matematikk
• 1 tverrfaglig læringsaktivitet
• Læringsaktivitet 4 er 5 dager praksis (undervisning) i faget. Praksisen skal være på egen skole.

Nynorsk og bokmål er sidestilte målformer i studiet.

Vurderingsform

Individuell muntlig eksamen 

Karakterskala A-F, der F tilsvarer ikke bestått.