MGBKR502 KRLE 3, emne 2 - Teori, flerfaglighet og fagforståelse
Emneplan for studieåret 2022/2023
Innhold og oppbygning
I syklus 2 skal studentene ta tre emner med fordypning i KRLE-fagets vitenskapelige, samfunnsmessige, og didaktiske forankring og særpreg. Gjennom disse styrkes den helhetlige fagforståelsen og kompetansen innen fagområdet. «Kontekst, fagforståelse og flerfaglighet» er det andre av disse tre emnene. Emnet gir spesialisert innsikt i KRLE-fagets historie, utvikling og sammensatte vitenskapelige forankring. Det fokuserer på KRLE-faget som et flerfaglig undervisningsfag i skolen som drar veksel på forskning fra ulike vitenskapsdisipliner. Studenten skal få inngående og avansert kunnskap om de ulike vitenskapsdisiplinenes egenart. Emnet vektlegger utfordringer knyttet til KRLE-fagets forankring i teologi, kristendomskunnskap, religionsvitenskap, filosofi og etikk. KRLE-fagets samfunnsmessige og skolepolitiske betingelser tematiseres også. Emnet gir inngående og avansert kunnskap om KRLE-fagets begrunnelse, rolle og funksjon i dagens skole, samt alternative modeller for religions- og livssynsundervisning. Studenten skal utvikle profesjonsrettet forskningsbasert kompetanse og fagforståelse som kan legge grunnlag for fremtidig deltagelse i fagets utvikling under skiftende samfunnsmessige og skolepolitiske forhold.
Læringsutbytte
Ved fullført emne skal studenten ha følgende totale læringsutbytte:
Kunnskaper
Studenten har
- inngående kunnskap om religionsvitenskapens egenart og sentrale problemer, begreper, tema og teorier innen religionsvitenskapen
- inngående kunnskap om egenarten til kristendomskunnskap/teologi og sentrale problemer, begreper, tema og teorier innen kristendomskunnskap/teologi
- inngående kunnskap om filosofien og etikkens egenart og sentrale problemer, begreper, tema og teorier innen filosofi/etikk
- spesialisert innsikt i KRLE-fagets historie og utvikling og de samfunnsmessige og skolepolitiske forutsetningene for dagens KRLE-fag
- inngående kunnskap om ulike normative synspunkter på forholdet stat/religion/skole
- inngående kunnskap om alternative teoretiske modeller for religionsundervisning og «Religious Education» i andre lands skolesystemer
Ferdigheter
Studenten kan
- skille mellom og anvende ulike vitenskapelige tilnærminger til religiøse og moralske fenomener og forholde seg kritisk til ulike metodologiske perspektiver i studiet av religioner, livssyn og etikk
- analysere og skille mellom et faglig innenfra-perspektiv og et faglig utenfra-perspektiv i studiet av religiøse og moralske fenomener og anvende dette i planlegging og gjennomføring av undervisning
- analysere og forholde seg kritisk til KRLE-faglige problemstillinger i lys av samfunnsmessige og skolepolitiske forhold
- anvende kunnskapen om KRLE-fagets flerfaglige forankring i undervisnings-, forsknings- og utviklingsarbeid
Generell kompetanse
Studenten kan
- orientere seg i de delene av forskningslandskapet som er relevant for KRLE-faget og kritisk analysere, vurdere og anvende ny nasjonal og internasjonal forskning
- formidle ny forskningsbasert kunnskap innenfor rammene av KRLE-faget med forankring i fagets ulike vitenskapelige disipliner og bidra til faglig og didaktisk utviklingsarbeid innenfor KRLE-faget
- planlegge, evaluere og revidere KRLE-faglige læringsopplegg under skiftende samfunnsmessige og skolepolitiske forhold
Krav til forkunnskaper
Ingen
Anbefalte forkunnskaper
KRLE 1 og 2 (60 sp) i syklus 1, eller tilsvarende
Undervisnings- og læringsformer
Undervisningen organiseres som forelesninger, gruppearbeid og oppgaveseminar. Obligatorisk seminar knyttet til de to arbeidskravene inngår som del av undervisningen.
Obligatorisk læringsaktivitet
Obligatorisk oppmøte i oppgaveseminar og annen undervisning som inkluderer øvingsoppgaver og arbeid i grupper. Informasjon om obligatoriske undervisningsøkter gis ved semesterstart. Fraversgrense er 20%.
Bokomtale: Studenten skal skrive en bokomtale på en selvvalgt nasjonal eller internasjonal fagpublikasjon. Utdypende retningslinjer blir gitt ved studiestart. Kravet er begrunnet i læringsutbytteformuleringen «orientere seg i de delene av forskningslandskapet som er relevant for KRLE-faget og kritisk analysere, vurdere og anvende ny forskning».
Kronikk: Studenten skal skrive en kronikk der KRLE-faget tematiseres i skolepolitisk og/eller samfunnsmessig perspektiv. Utdypende retningslinjer blir gitt ved studiestart. Kravet er begrunnet i læringsutbytteformuleringen «analysere og forholde seg kritisk til KRLE-faglige og KRLE-didaktiske problemstillinger i lys av samfunnsmessige og skolepolitiske forhold».
Arbeidskrav vurderes som godkjent/ikke godkjent. Arbeidskrav må være fullført og godkjent innen fastsatte frister før en kan gå opp til eksamen.
Vurderingsform
Muntlig eksamen, 40 minutter. Eksamen er todelt med en del der studenten gir en presentasjon av et avgrenset tema som er annonsert i forkant av eksamen, samt en del der studenten svarer på spørsmål fra emnet i sin helhet.
Karakterskala A-F, der F tilsvarer ikke bestått.
Hjelpemidler ved eksamen
Del 1: Egne notater til presentasjon.
Del 2: Ingen
Mer om hjelpemidler