Å-KRØ130 Idrett/kroppsøving 1

Innhald og oppbygging

Eit årsstudium i idrett/kroppsøving kan utgjere 1.år i ei bachelorutdanning innan idrett og kroppsøving og føl rammeplanen for kroppsøving i grunnskulelærarutdanningane. Gjennom årsstudium i idrett/kroppsøving lærer du korleis du skal leie, organisere og tilpasse bevegelsesaktivitet i kroppsøvingsfaget og i ulike idrettsaktivitetar. Sentralt i studiet er utvikling av undervisningskompetanse i bevegelsesaktivitetar innan leik, motorikk, dans, idrett, friluftsliv og tidsaktuelle bevegelsesformer i barne- og ungdomskulturen. Det vert lagt vekt på fagdidaktisk forståing, vurdering i kroppsøving, medborgarskap, aktivitetslære, treningslære, bevegelseslære, anatomi, fysiologi, kroppsleg læring. Undervisninga føregår både inne og ute, og me reiser på ulike ekskursjonar.

• Faglege teoretiske emne: Fagdidaktikk kroppsøving, leik, motorikk, friluftsliv, aktivitetslære, treningslære, anatomi, fysiologi, bevegelseslære og helse.
• Faglege praktiske emne: Aktiviteslære 1: Leik, motorikk, idrett, dans, symjing og friluftsliv.

Læringsutbytte

Ved fullført emne skal studenten ha følgande totale læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten:

• har kunnskap om læreplanen i kroppsøving, fagets eigenart og legitimering, og om korleis faget heng saman med andre skulefag
• har kunnskap om å planlegge, gjennomføre og vurdere undervising i kroppsøving
• har kunnskap om friluftsliv, leik, dans, idrett og tidsaktuelle bevegelsesaktivitetar i barne- og ungdomskultur
• har kunnskap om føresetnader for læring på bakgrunn av vekst og utvikling hos barn og unge
• har kunnskap om tilpassa opplæring i regelverk og på bakgrunn av eleven sin vekst og utvikling
• har kunnskap om kva som kan fremje bevegelsesglede for barn og unge
• har kritisk kunnskap om kroppen som uttrykk og identitet i samfunn, media og kultur

Ferdigheiter

Studenten:

• kan, ut frå lovverk, gjeldande læreplan og profesjonsetiske retningslinjer, planlegga, gjennomføra og vurdere undervising i kroppsøving og leggje til rette for elevens eigenvurdering
• kan bruka eigne ferdigheiter og kunnskapar om kroppen og kroppen i bevegelse og vidareutvikla desse innan leik, friluftsliv, dans, idrett og andre bevegelsesaktivitetar, og gjera seg nytte av dette i undervisning i kroppsøving og i formidling av ulike bevegelsesaktivitetar til barn og unge
• kan utforska eigne kroppslege uttrykk og leie skapande prosessar kor refleksjon og erfaring med bevegelsar er sentralt
• kan ivareta HMS for barn og unge i ulike aktivitetar og bevegelsesmiljø
• kan planlegga og gje grunnleggande symjeopplæring, utføre livreddande førstehjelp og praktisere trygg ferdsel i, ved og på vatn
• kan leggje til rette for læringsarbeid som fremjar glede i leik og varierte bevegelsesaktivitetar, på ulike arenaer og i nærmiljøet
• kan vurdera elevens kroppslege læring og føresetnader som grunnlag for tilpassa opplæring og læringsfremjande tilbakemeldingar
• kan nytte kunnskap i faget med formål å inkludera alle elevane i kroppsøving
• kan arbeida tverrfagleg med utgangspunkt i kroppsøving

Generell kompetanse

Studenten:

• kan drøfta kva som er kroppsøving sitt bidrag til felles danning og identitetsskaping til elevane
• kan planlegge og formidle sentrale teoriar og problemstillingar i kroppsøving, bidra til utvikling av god praksis og eigen lærarrolle
• kan arbeida med mangfald og ulikskap i kroppsøving og idrett
• kan bidra til å sjå kroppsøving og arbeid med idrett i tverrfaglege perspektiv

Krav til forkunnskapar

Ingen

Tilrådde forkunnskapar

Ingen

Undervisnings- og læringsformer

Studenten møter varierte arbeids- og læringsformer i emnet. Dette gjeld både for arbeid med teoretiske og praktiske emne:

• Førelesing
• Problembasert læring i grupper eller individuelt
• Praktisk arbeid med aktivitetar i ulike miljø
• Eigenaktivitet
• Forpliktande samarbeid i ulike gruppestorleikar
• Lærar- og studentstyrte oppgåver i studiet
• Arbeida med ulike praktisk-metodiske oppgåver i studiet
• Rettleiing individuelt eller i grupper

Det blir lagt til rette for obligatoriske læringsaktivitetar knytt opp mot ulike læringsmål for at studentane kan ta ei aktiv rolle i læringsprosessen.

IKT blir brukt til formidling av informasjon til studentane og kommunikasjon mellom studentane og dei tilsette. IKT blir trekt inn i faga der det er naturlig.

Friluftslivturar: Det vert lagt stor vekt på å gjera erfaringar i ulike naturtypar til ulike årstider. 

Obligatorisk læringsaktivitet

For å ha rett til å ta eksamen må alle dei obligatoriske læringsaktivitetane vera godkjente

• Praktisk-metodiske undervisningsoppgåver
• Friluftsliv med overnatting
• Akademisk lesing og skriving: Førebu og delta med presentasjon på fagseminar
• Det vil vere krav om frammøte knytt til obligatoriske læringsaktivitetar

Semesterplanen vil gi retningslinjer for dei obligatoriske læringsaktivitetane.

I samband med ekskursjonar og turar må studentar ved HVL vera førebudd på å betale ein eigenandel, i dette emnet ca 300kr.  Det vert lagt til rette for kompensatorisk arbeidskrav.

Obligatoriske læringsaktivitetar må være fullført innan fastsette fristar og godkjent før ein kan gå opp til eksamen.

Vurderingsform

• Oppgåve tel 40 % av endeleg karakter
• Praktisk eksamen tel 60% av endeleg karakter. Studenten skal planleggja og gjennomføra eit undervisningsopplegg, som inkluderer eit refleksjonsnotat og ein fagleg samtale i etterkant.

Karakterskala A-F, der F er ikkje greidd.

Hjelpemiddel ved eksamen

Ingen

Meir om hjelpemiddel