MGUMA102 Matematikk 1, emne 1 - Undervisning i matematikk

Innhold og oppbygning

Matematikk 1 omfatter matematikkdidaktiske og matematikkfaglige tema som er viktige for alle som skal undervise i matematikk på 5.-10. trinn. Kjerneelementene i matematikk fellesfag og programfag, i den nye læreplanen, er sentrale i Matematikk 1. Matematikklærerrollen, undervisning og læring i matematikk står i fokus. Dette inkluderer ulike undervisningsformer, språk og kommunikasjon i matematikkfaget, læremiddel og verktøy og læringsteorier knyttet opp mot matematikkfaget. Matematikk 1 har også en forskningsorientert tilnærming til undervisning og læring i matematikk gjennom å lese og diskutere pensumrelevante matematikkdidaktiske artikler.

Matematikk 1 er delt inn i følgende emner:

• Emne 1 (MGUMA102): Undervisning i matematikk
• Emne 2 (MGUMA202): Læring i matematikk

Denne planen beskriver emne 1.

Arbeidet i emne 1 vil omhandle både faglige og didaktiske aspekter De matematiske temaene er tall, algebra og funksjonslære. I emne 1 blir det også vektlagt arbeid med fagdidaktiske tema som grunnleggende ferdigheter, undervisningsrollen, bruk av representasjoner og matematisk forståelse.

Læringsutbytte

Ved fullført emne skal studenten ha følgende totale læringsutbytte:

Kunnskaper

Studenten

• har dypdekunnskap om matematikken elevene arbeider med på trinn 5-10*
• har kunnskap om matematiske læring- og utviklingsprosesser og hvordan legge til rette for at elever kan ta del i slike prosesser
• har kunnskap om interaksjonsmønster, kommunikasjon og språkets rolle for læring av matematikk og ulike syn på læring av matematikk
• har kunnskap om ulike representasjoner og betydningen bruk av og overganger mellom representasjoner kan ha for elevers læring*
• har kunnskap om hvordan grunnleggende ferdigheter medvirker til utviklingen av matematisk kompetanse
• har kunnskap om bruk av ulike læremidler, både digitale og andre, og muligheter og begrensninger ved slike læremidler*
• har kunnskap om matematikkens historiske utvikling, spesielt utviklingen av tallbegrep og tallsystemer
• har kunnskap om matematikkfagets innhold på de ulike trinnene i grunnskolen og i videregående skole og om overgangene fra barnetrinn til ungdomstrinn og fra ungdomstrinn til videregående skole

Ferdigheter

Studenten

• kan planlegge, gjennomføre og vurdere matematikkundervisning for alle elever på trinn 5-10, med fokus på variasjon og elevaktivitet
• kan bruke arbeidsmåter som fremmer elevenes undring, kreativitet og evne til å arbeide systematisk med utforskende aktiviteter, resonnering og argumentasjon
• kan kommunisere med elever, lytte til, vurdere, gjøre bruk av elevers innspill og stimulere elevenes matematiske tenking
• kan analysere og vurdere elevers tenkemåter, argumentasjon og løsningsmetoder ut fra ulike perspektiv på kunnskap og læring*
• kan tilpasse opplæringen til elevenes ulike behov gjennom valg og bruk av kartleggingsprøver og ulike observasjons- og vurderingsmåter
• kan vurdere elevenes måloppnåelse med og uten karakterer, begrunne vurderingene og gi læringsfremmende framovermeldinger
• kan forebygge og oppdage matematikkvansker og tilrettelegge for mestring hos elever med ulike typer matematikkvansker

Generell kompetanse

Studenten

• har innsikt i matematikkfagets betydning som allmenndannende fag og dets samspill med andre fag, kultur, filosofi og samfunnsutvikling
• har innsikt i matematikkfagets betydning for medborgerskap og utvikling av kritisk demokratisk kompetanse

Kulepunktene merket med * er hentet fra nasjonal deleksamen. For ytterligere informasjon se nasjonal emneplan.

Krav til forkunnskaper

Ingen

Undervisnings- og læringsformer

Detaljer i forbindelse med organiseringen av undervisning i emnet vil fremkomme i semesterplanen som blir utdelt ved emnets start.

Gjennom studiet skal studentene få erfaring med arbeidsformer som er relevante i grunnskolen og som skal gi grunnlag for diskusjoner om skolens arbeidsformer.

Arbeidsformene skal veksle mellom forelesning, diskusjoner, arbeid med oppgaver individuelt og i gruppe.

Deler av pensum arbeides med som selvstudium og det legges opp til at deler av lærestoffet arbeides med gjennom kollokviegrupper. Veiledning inngår som en naturlig del i de fleste aktiviteter.

Obligatorisk læringsaktivitet

Tre obligatoriske læringsaktiviteter knyttes til emnet. Presiseringer knyttet til om læringsaktiviteten er individuelt eller i gruppe, og om det er skriftlig eller muntlig kommer frem av semesterplanen:

• 2 læringsaktiviteter knyttet til emnets matematikkfaglige- og didaktiske tema.
• 1 læringsaktivitet knyttet til praksis.

Minst en av læringsaktivitetene skal knyttes til grunnleggende digitale ferdigheter.

Semesterplanen vil gi nærmere retningslinjer for læringsaktivitetene.

Noen av undervisningsøktene vil være obligatoriske. Hvilke økter dette er snakk om vil framkomme i semesterplanen som utdeles ved semesterstart.

Alle læringsaktiviteter må være godkjent av faglærer før studenten kan fremstilles til eksamen. Hvis en læringsaktivitet blir vurdert som ikke godkjent, skal det gis skriftlig tilbakemelding om dette. Studenter som ikke får godkjent en eller flere læringsaktiviteter får tilbud om å rette opp feil og mangler (1 gang) eller gjennomføre alternativ læringsaktivitet gitt av faglærer. Datoen for nytt forsøk må være i gjeldende semester og i henhold til gitte frister.

Vurderingsform

• Del 1: Individuell skriftlig skoleeksamen, 4 timer. Vekting 2/3 av endelig karakter.
• Del 2: Individuell skriftlig nasjonal deleksamen, 4 timer. Vekting 1/3 av endelig karakter.

Begge deler må være bestått for å få karakter i emnet. Ved ikke bestått på en av delene, kan den delen som ikke er bestått bli tatt som ny eksamen.

Karakterskala A-F, der F tilsvarer ikke bestått.

Hjelpemidler ved eksamen

Del 1: Alle kalkulatormodeller.

Del 2: Ingen hjelpemidler.

Mer om hjelpemidler