PHDH901 Helse, funksjon og deltakelse

Innhold og oppbygning

Dette emnet er en fordypning i ph.d.-studiets profil. Emnet tar for seg ulike vitenskapelige og profesjonsfaglige forståelser av helse, funksjon og deltakelse i lys av dagsaktuelle velferds­utfordringer som langvarige helse­utfordringer og sosial ulikhet i helse. Helse sett som ressurs og sosial praksis i et livsløpsperspektiv er et sentralt fokus. Globale endringer knyttet til konflikter, fattigdom og klima utfordrer lokale helse- og omsorgs­tjenester, og påvirke helse, funksjon og deltakelse blant annet ved migrasjon, eller som helse­relaterte senskader etter konflikter og traumer. Sosiale og strukturelle faktorer rundt personene påvirker helsetilstand, aktivitetsnivå og sosial deltakelse lokalt og globalt. Dette vil bli tematisert fra individuelt kroppslig nivå til samfunnsnivå. Flere av WHO sine modeller av helse, funksjon og deltakelse vil bli introdusert og diskutert: ICF 1980/2001, Ottawa charteret 1986 og Levelling Up modellen av sosial ulikhet i helse 2006.

Emnet tematiserer individuelle og samfunnsrelaterte utfordringer knyttet til helseutfordringer og helsefremming, og utfordringer med å identifisere kunnskapshull og implementering av ny lovende praksis. Endringer i helsepolitikk og organisering av helse- og sosialtjenestene drøftes i lys av endrete betingelser og krav til hvordan relasjoner mellom brukere/ klienter/pasienter og tjenesteytere skal utformes, og hvordan møter mellom dem kan forstås. Kandidatene tilegner seg kjennskap til kulturelle prosesser som påvirker forståelse av helse, funksjon og deltakelse i et livsløpsperspektiv: aldersisme, normaliserings- og medikaliseringsprosesser, tradisjoner og normer, stigmatisering og ikke-undertrykkende praksiser, barn- og unges deltakelse, og rettsliggjørings-prosesser og prioritering av helsetjenester. Kritisk forståelse av funksjon og deltakelse presenteres, herunder fokus på deltakelse som mulighet og deltakelse som plikt, og funksjonshemming som tap eller identitet. Emnet løfter frem analyser og diskusjoner om sammenhenger mellom samproduksjon og implementering av kunnskap på helsefeltet, og hvilke konsekvenser dette har for forståelse og organisering av tjenestene.

Læringsutbytte

En ph.d.-student med fullført emne skal oppnå følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap: Studenten ...

• har avansert kunnskap om, og forståelse av, ulike praktiske og teoretiske tilnærminger til helse, funksjon og deltakelse på individ-, gruppe-, og samfunnsnivå
• har inngående innsikt i hvordan helse, funksjon og deltakelse er fundert i ethvert menneskes unike fysiske, psykiske og sosiokulturelle kontekst
• har kunnskap, ideer og begreper til nytenkning om hvordan private og offentlige tjeneste-leverandører, tjenestebrukere, pårørende og etterlatte, frivillige organisasjoner og helse-tjenestene kan delta i utvikling av bærekraftige helsesystem for fremtiden
• vet hvordan menneskers helse, funksjon og deltakelse er basert på menneskers natur i samspill med andre mennesker og sosiale institusjoner

Ferdigheter: Studenten ...

• kan plassere sitt eget ph.d.-prosjekt innenfor de forskningstradisjoner og teoretiske kontekster som ph.d.-studiet tilbyr
• kan utfordre og problematisere etablerte vitenskapelige tradisjoner, kunnskap og praksis relatert til fokusområdet for doktorgradsarbeidet
• kan kritisk granske og se fenomenene helse, funksjon og deltakelse i forhold til hverandre
• kan håndtere komplekse problemstillinger relatert til etiske, teoretiske og metodologiske spørsmål knyttet til eget forskningsfelt

Generell kompetanse: Studenten ...

• har kompetanse til å bidra til utvikling av ny kunnskap, nye teorier, og nye metoder innenfor helsevitenskap om hvordan ulike kulturelle forståelser av helse, funksjon og deltakelse institusjonaliseres, og hvordan dette får konsekvenser på individ-, gruppe- og samfunnsnivå
• kan identifisere og diskutere etiske problemstillinger innen helsefaglig forskning
• kan planlegge egen forskning med etisk integritet
• kan vurdere behov for innovasjon knyttet til helserelatert profesjonsutøvelse og tjenesteorganisering

Krav til forkunnskaper

Mastergrad med 120 studiepoeng eller tilsvarende i relevante fagområder

Antall deltagere: Det tas forbehold om minst 5 og maksimalt 20 deltagere i emnet.

Undervisnings- og læringsformer

Undervisningen er lagt til begynnelsen av høstsemesteret, og tilsvarer ca. 6 uker inkludert forberedelser, ett tredagers opphold på hotell, skriving og utveksling av kommentarer på med medstudenters essay, en hel dag på Campus Bergen, og eksamen.

Eksamen er et essay som knytter ett eller flere av kjernebegrepene helse, funksjon og deltakelse til kandidatens eget ph.d.-prosjekt. Første utkast innleveres før samlingen. Studenter gir hverandre tilbakemeldinger på essayet, og får gruppebasert tilbakemelding fra faglærerne på samlingen. Det gis skriftlig individuell tilbakemelding på essayet etter samlingen.

Det er forventet at studentene er tilstede på begge samlingene. Studenter skal gi og få tilbakemeldinger, og delta aktivt i diskusjoner på seminar og undervisning.

Obligatorisk læringsaktivitet

Ingen

Vurderingsform

Oppgave

I form av et vitenskapelig paper der kandidaten drøfter eget prosjekt i lys av ulike forståelser av helse, funksjon og deltakelse. Essayet har et omfang på maksimalt 4500 ord i henhold til læringsutbyttebeskrivelsen til emnet. Detaljer vil bli utlevert ved emnets start.

Vurderingsuttrykk

Bestått / ikke bestått

Ny eksamen

Ved ikke bestått vurdering kan forbedret versjon av oppgaven leveres til ny sensur en gang

Hjelpemidler ved eksamen

Alle hjelpemiddel tillat.

Mer om hjelpemidler