JU5-104 Forvaltningsrett

Innhold og oppbygning

Forvaltningsrett er rettsreglene om organisering, ansvarsforhold og kompetanse til å treffe avgjørelser i offentlig forvaltning. I tillegg kommer reglene om de rettighetene og pliktene private har overfor forvaltningen.

Med offentleg forvaltning mener vi organ og virksomheter som hører inn under stat og kommune. Eksempler på offentlige organ er NAV, Statsforvalteren, Helsedirektoratet, en kommune eller en fylkeskommune. Private som tar avgjørelse på vegne av den offentlige forvaltningen om rettigheter og plikter for private rettssubjekt er også med. Stortinget og domstolene er her ikke regnet som en del av forvaltningen.

Emnet omfattar ikkje den samla forvaltningsretten, men konsentrerer seg om dei reglane som regulerer forvaltningsprosessen (forvaltningsloven).

Læringsutbytte

Kunnskap

Etter at kurset er gjennomført skal studenten ha:

• kjennskap til de hensynene som forvaltningsloven bygger på og loven sin systematikk,
• kjennskap til sentrale forvaltningsrettslige begreper, og særlig god kjennskap til rettssikkerhetsbegrepet.

Ha særlig god kjennskap til:

• virkeområdet for forvaltningsloven,
• inhabilitet,
• forvaltningen sin utredelsesplikt og partene sin rett til å bli varslet og til å få uttale seg,
• retten til dokumentinnsyn etter forvaltningsloven og offentleglova,
• kravene til form og begrunnelse for vedtak,
• klage på vedtak gjort av forvaltningen og omgjøring av vedtak utenfor klagesak.

Etter at kurset er gjennomført skal studenten ha disse ferdighetene:

• kunne finne fram til, identifisere, systematisere og formulere forvaltningsrettslige problem som har sitt utspring i forvaltningsloven eller ulovfesta normer for forsvarlig saksbehandling,
• kunne diskutere rettspolitiske spørsmål knyttet til forvaltningsloven, og kunne veie hensynene til effektivitet og rettssikkerhet mot hverandre

Etter at kurset er gjennomført skal studenten å ha slik generell kompetanse:

• kunne drøfte juridiske spørsmål der det rettslige grunnlaget er lovfestet eller ulovfestet,
• kunne identifisere samspillet mellom ulike rettslige grunnlag, konkretisert gjennom forholdet mellom forvaltningsloven og offentleglova,
• kunne tilegne seg nye rettslige kunnskaper både selvstendig og i gruppe, kunne formidle juridiske analyser og konklusjoner, både skriftlig og muntlig, kunne presentere og argumentere for egne juridiske vurderinger og konklusjoner.

Krav til forkunnskaper

Ingen

Undervisnings- og læringsformer

Førelesninger, seminarer, arbeidsgrupper, løsning av oppgaver, framlegging av oppgave på seminar og selvstudium.

Obligatorisk læringsaktivitet

Minst 80% samla deltakelse på seminar og rettledning i små grupper. Muntlig presentasjon av en seminaroppgave på seminar (gruppearbeid). Inntil tre skriftlige øvingsoppgaver (individuelt arbeid), inkludert innlevering av utkast til oppgavesvar. Man kan også måtte gi konstruktive kommentarer på andre studentar sitt utkast til oppgåvesvar.

Alle arbeidskrav må vere godkjendt før man kan framstille seg til eksamen.

Et arbeidskrav er gyldig de to påfølgende semestrene.

Vurderingsform

4 timer skoleeksamen. Bokstavkarakter.

Hjelpemidler ved eksamen

Lovdata pro i eksamensmodus, (med dei innarbeidinger som Lovdata har tillate, og med tilgang på alle lover, forarbeider, forskrifter, rettspraksis frå Høyesterett og lagmansrettene, og alt av EØS- og EU-rettskilder, med mindre emneansvarleg har fastsett noko anna) og bokmål/nynorsk ordliste.

Mer om hjelpemidler