JU5-106 Arve- og familierett

Innhold og oppbygning

Familieretten tar for seg rettsforholdet mellom ektefeller, både under ekteskapet og ved oppløsning av ekteskapet, samt tilsvarende rettsforhold ved ugift samliv. Sentrale tema er økonomiske rettsvirkninger av å inngå ekteskap, deling av formuen ved separasjon og skilsmisse, og formuesforholdet mellom samboere og det økonomiske oppgjøret ved samlivsbrudd. Rettsforhold mellom barn og foreldre er ikke en del av emnet.

Arveretten handler om hva som skal skje med en død person sine økonomiske plikter og formue. Dette emnet omfatter reglene om arv ved dødsfall, regler for å sitte i uskiftet bo og reglene omkring tolking, oppretting, tilbakekall og bortfall av testament.

Læringsutbytte

Kunnskaper:

Studenten har kunnskap om:

• grunnleggende familie- og arverettslige begreper om ektefellers underholdsplikt, representasjonsrett, formuesordningene felleseie og særeie, ektepakt, likedeling, skjevdeling, berikelseskrav, nakunnskaperturalutlegg, arv etter loven, testament, arving, livsarving, samboer, minstearv, pliktdel og uskifte,
• formuesforholdet mellom ektefeller og samboere,
• det økonomiske oppgjøret mellom ektefeller ved separasjon og skilsmisse og mellom samboere ved samlivsbrudd,
• rett til arv etter loven,
• rett til arv etter testament,
• særlig formkravene og ugyldighetsregler for testament,
• minstearv og pliktdel som grenser for testasjonsretten,
• oppgjør av arv,
• uskifte.

Ferdigheter:

Studenten kan:

• analysere familie- og arverettslige problemstillinger grundig og balansert,
• anvende juridisk metode for å fastlegge innholdet i familie- og arverettslige regler,
• drøfte og ta stilling til konkrete rettslige konflikter ved å identifisere, formulere og systematisere familie- og arverettslige argumenter, skriftlig og muntlig,
• delta i grupper og bidra aktivt til en akademisk diskusjon av familie- og arverettslige problemstillinger; herunder konstruktivt kommentere og evaluere andre studenters analyser, og selv ta imot og gjøre bruk av andres konstruktive kommentarer.

Generell kompetanse:

Studenten kan:

• tilegne seg ny kunnskap av rettslig karakter, både selvstendig og i gruppesamarbeid,
• drøfte juridiske spørsmål som må avgjøres på bakgrunn av både lovfestede og ulovfestede rettskilder, og ha en metodisk forståelse for særlige argumentasjonsmåter som ulike rettskilder forutsetter,
• formidle juridiske analyser og konklusjoner, både skriftlig og muntlig,
• presentere og argumentere for eigne juridiske vurderinger og konklusjoner,
• anvende juridisk metode for å utlede argumenter knyttet til tolking av lovregler.

Krav til forkunnskaper

Ingen

Anbefalte forkunnskaper

Det er anbefalt at studenten har tatt fagene examen fakultatum og examen philosophicum.

Undervisnings- og læringsformer

Forelesninger, seminarer, arbeidsgrupper, løsning av oppgaver og selvstudium.

Obligatorisk læringsaktivitet

Minst 80% deltakelse på seminar og veiledning i små grupper. Muntlig presentasjon av en seminaroppgave på seminar (gruppearbeid). Inntil fire skriftlige øvingsoppgaver (individuelt arbeid), inkludert innlevering av utkast til oppgavesvar. En kan også måtte gi konstruktive kommentarer på andre studenter sitt utkast til oppgavesvar.

Alle arbeidskrav må vere godkjent før en kan fremstille seg til eksamen.

Eit arbeidskrav er gyldig de to påfølgende semestrene.

Vurderingsform

4 timer skoleeksamen, bokstavkarakter.

Hjelpemidler ved eksamen

Lovdata pro i eksamensmodus, (med de innarbeidelser som er tillatt, og med tilgang til alle lover, forarbeider, forskrifter, rettspraksis fra Høyesterett og lagmansrettene, og alt av EØS- og EU-rettskilder. Bokmål/nynorsk ordliste og enkel kalkulator (ikke programmerbar). Emneanvarlig kan bestemme endringer i tillatte hjelpemidler.

Mer om hjelpemidler